Nynorsk mot bokmål.

Svar
GiPazzini_85
Innlegg: 12998

Re: Nynorsk mot bokmål.

Legg inn av GiPazzini_85 »

Luna_mendax skrev: ons mar 08, 2023 12:49 pm
virrvarr skrev: ons mar 08, 2023 11:32 am
Mener kingel også ble kalt stankelbein.
Stankelbein er et insekt.
https://no.wikipedia.org/wiki/Stankelbein
Ja, "gjerangsmeinn" kalles den for i Nord-Gudbrandsdalen.

Brukeravatar
ehall
Innlegg: 3522

Legg inn av ehall »

Det finnes ikke et fag på skolen som er mer unyttig enn nynorsk, det desidert verste jeg hadde. Bruken koster samfunnet et utall av millioner, og det er ikke verdt noen ting, bortsett fra de lønner en mengde unyttige offentlige ansatte.

Jeg leser ikke noe med det språket, når noen fra en statlig enhet sender ut info, for eksempel Vinbladet, leser jeg bare halvparten, det som er på bokmål. Noe av det mest irriterende er aviser som på forsiden skriver heading på bokmål, så klikker man på saken og det er nynorsk. Er noen her inne som skriver på nynorsk, leser ikke de innleggene heller, med noen veldig få unntak.

At lille Norge skal ha to navn på landet vårt er fullstendig hodeløst, sedlene jeg har i lommeboka er vendt den veien så jeg ser Norge når jeg åpner lommeboken. Og noen har bedt meg med på Det Norske Teateret, unødvendig å si hva jeg svarte på den invitasjonen.

Everenga

Legg inn av Everenga »

PapaSmurf skrev: tir mar 07, 2023 4:30 pm .

Folk snakker dialekt og skriver bokmål. Funker fjell.
Sånn holder jo alle andre land på. UK med Scouse, Geordie og Nord Irsk, Tyskland med plattdeutsch og bayersk, USA med alt fra New England halv-britisk til Mississippi drawl. Men lille Norge skal ha to språk for å inkludere en haug dialektord som ikke er like fra distrikt til distrikt med det resultat at ingen faktisk snakker språket nynorsk.

Zorbeltuss

Legg inn av Zorbeltuss »

Vi kunne jo alle bare skrevet samnorsk.

Problem løst :P

pfrog567

Legg inn av pfrog567 »

Frode57 skrev: ons mar 08, 2023 12:31 pm Utforingen med dialekter er at ord og utrykk kan være forskjellig fra dalstrøk til dalstrøk , landsdel til landsdel. Så for å bli forstått riktig så må der være en form for riks norsk som snakkes selv om det høres ut som dialekt.

Vi skal også huske på at dialekt bruk gjør at dialektene fjernes etter hvert. De blir slipt bort.

Og vi må vite at statlige nyhetssendinger blir mindre tilgjengelig for folk med svak språkforståelse. Folk som ikke har bodd her hele sitt liv eller som er av utenlandsk opprinnelse . Språkøret begynner å lukke seg i 12 års alderen.

Man kan tro man forstår hva som blir sagt men egentlig har man ikke det. Jeg har arbeidet sammen med en fra sør amerika i 7 år uten at han hadde forstått hva jeg har sagt til ham. Men han var veldig flink til å snakke om seg og sitt.

Vi skal huske på at statlige nyheter er propaganda som skal gi oss felles plattform for å leve i fredlig sameksistens med andre.
Hva var problemet der? Kunne ikke han noe norsk eller snakket du en "uforståelig" dialekt for ham?

Sisyfos

Legg inn av Sisyfos »

ehall skrev: ons mar 08, 2023 10:02 pm Det finnes ikke et fag på skolen som er mer unyttig enn nynorsk, det desidert verste jeg hadde. Bruken koster samfunnet et utall av millioner, og det er ikke verdt noen ting, bortsett fra de lønner en mengde unyttige offentlige ansatte.

Jeg leser ikke noe med det språket, når noen fra en statlig enhet sender ut info, for eksempel Vinbladet, leser jeg bare halvparten, det som er på bokmål. Noe av det mest irriterende er aviser som på forsiden skriver heading på bokmål, så klikker man på saken og det er nynorsk. Er noen her inne som skriver på nynorsk, leser ikke de innleggene heller, med noen veldig få unntak.

At lille Norge skal ha to navn på landet vårt er fullstendig hodeløst, sedlene jeg har i lommeboka er vendt den veien så jeg ser Norge når jeg åpner lommeboken. Og noen har bedt meg med på Det Norske Teateret, unødvendig å si hva jeg svarte på den invitasjonen.
Dette er et godt eksempel, sammen med en del annet i denne tråden, på at den største fanatismen når det gjelder språkstrid her i landet finner en på bokmålssiden. Nå er det vel ingen aktive nynorskbrukere som har uttalt seg i denne tråden, men maken til fanatisme mot bokmål og bokmålsfolk fra nynorsksiden har jeg vel knapt nok noen gang sett.

Zorbeltuss

Legg inn av Zorbeltuss »

Det er jo et moment da, at Nordmenn er veldig flinke til å forstå hverandres dialekt* sammenliknet med de fleste andre land.

*og innvandrere som ikke er stødig i norsk enda, men motsatt vei så sliter de mye med å forstå andre dialekter enn den de er mest vant til.

Uten at det har så mye å gjøre med skriftmålet, tror jeg. Forøvrig så handler det mye om eksponering, nynorsk er vanskelig for mange fordi det er utelukkende gjennom skoleverket, og da typisk kun i norsktimene, og da ofte bare når en skal lære seg nynorsk (for de som har det som sidemål) at man må lese noe som er skrevet på målformen. Så hjelper det ikke så mye å kaste Fuglane etter oss på ungdomskolen, av alle bøker en velger å bestille klassesett av så var den et særdeles dårlig valg. Kunne fint ha startet med tekst og lærebøker på nynorsk et år eller to i forveien av at en skal begynne å lære det. Da må en selvsagt ha luket ut ord som "røynda" først.

Frode57
Innlegg: 1265

Legg inn av Frode57 »

pfrog567 skrev: tor mar 09, 2023 1:25 pm
Frode57 skrev: ons mar 08, 2023 12:31 pm Utforingen med dialekter er at ord og utrykk kan være forskjellig fra dalstrøk til dalstrøk , landsdel til landsdel. Så for å bli forstått riktig så må der være en form for riks norsk som snakkes selv om det høres ut som dialekt.

Vi skal også huske på at dialekt bruk gjør at dialektene fjernes etter hvert. De blir slipt bort.

Og vi må vite at statlige nyhetssendinger blir mindre tilgjengelig for folk med svak språkforståelse. Folk som ikke har bodd her hele sitt liv eller som er av utenlandsk opprinnelse . Språkøret begynner å lukke seg i 12 års alderen.

Man kan tro man forstår hva som blir sagt men egentlig har man ikke det. Jeg har arbeidet sammen med en fra sør amerika i 7 år uten at han hadde forstått hva jeg har sagt til ham. Men han var veldig flink til å snakke om seg og sitt.

Vi skal huske på at statlige nyheter er propaganda som skal gi oss felles plattform for å leve i fredlig sameksistens med andre.
Hva var problemet der? Kunne ikke han noe norsk eller snakket du en "uforståelig" dialekt for ham?

Jeg snakket bokmål med trøndersk sleng .Han forstod heller ikke kollegaen min som var fra Oslo. Nå ser jeg at danskene har begynt å tekste sine egne filmer. Og ser at TV2 gjør det når det gjelder sine serier også. Språket blir så utilgjengelig når folk får snakke dialekten sin som nå er populært overalt i Europa. Nasjonalismen har blitt populært igjen. 2 verdenskriger og mange småkriger og nå Ukraina er ikke nok for idioter som tror at nasjonen er viktigst i mens så sitter folk i Sveits og koser seg når de har rømt med kapitalen.

Poenget mitt er at nynorsk har blitt for likt til utgjøre to selvstendige skriftspråk . Og der vet jeg at jeg har rett.
Folk kan gjerne snakke dialekt men du bør vite at mottaker skjønner hva du sier . Og det gjelder også når du skriver.

Så godta begge målformer .

Brukeravatar
Maxus5
Innlegg: 1582

Legg inn av Maxus5 »

Denne låg på vgd og var en fornøyelse å lese. Noen år gammel men fortsatt bra.
.
"Ivar Aasen - En alkoholisert svindler?


Under oppveksten måtte vi alle slite med en forferdelig ting i det norske skolesystemet. To skriftspråk. Enten man har bokmål eller nynorsk som sin valgte måte å sette ord på papiret på, så er det irriterende. Nyere historisk forskning viser at hvis statens kontrollmetoder hadde vært gode på 1800-tallet, så hadde man unngått hele denne språkforvirringen.
Ivar Aasen, født i Ørsta i 1813. Forhatt av mange, men anerkjent av de fleste. Det de færreste vet er at Ivar Aasen hadde et ganske voldsomt alkoholproblem, som begynte allerede i ungdomsårene. Det var jo lov å brenne hjemme på denne tiden, og Aasen-gården på Hovden utenfor Ørsta var et kjent produksjonssted for potetsprit. Allerede fra tiårsalderen brukte lille Ivar å snike seg inn i sprit-stabburet og stjele fra lageret, men siden produksjonen var så stor, ble dette aldri lagt merke til.
Senere, når han hadde fått seg litt begavelse og studert norrønt for å forstå hva de eldre i bygda snakket om, begynte han å irritere seg over at han ikke fikk til å skrive dansk. Han fikk rett og slett ikke grammatikken inn i hodet, og som mange ungdommer gjør på SMS i dag, skrev han slik han snakket. Dette likte ingen av lærerene, men siden han alltid hadde en spritflaske å bestikke dem med, besto han skolen.
I 1842 klarte han, ved hjelp av en kamerat som forsto seg på å skrive dansk, som skrev søknaden for ham, å få tildelt et rimelig stort stipend fra staten. Han hadde lovt å reise rundt i Norge å samle inn dialekter for å studere dem, og utifra dem konstruere et nytt skriftspråk, men Doktorens historiske forskning har kommet frem til at motivene var noen helt andre. Den da 29 år gamle Ivar Aasen var fortsatt ungkar, og dette skulle han utnytte så langt han kunne. Vel vitende om at tjenestejentene og budeiene var mektig imponerte over utdannede unge menn utenbygds fra, reiste han på den største sjekketurnéen norgeshistorien har sett.
I over ti år reiste Ivar Aasen fra bygd til bygd, og de dialektfragmentene han samlet inn, var stort sett slike som: "Åuh, Ivår, do he sånn einen theiligen staurr" og "ek kjim!". Samtidig ble han også ekspert på hvor de beste bryggehusene i Sør-Norge var. Han levde det gode livet, drakk og festet, og etter litt slektsforskning rundt om i landet, har man funnet ut at minst 15 fedreløse unger kan spores til Ivar Aasen.
Så, i 1852, fikk han et brev fra den norske staten, der de lurte på hvor det ble av dette nye norske skriftspråket han skulle lage. De ville ikke gi ham flere penger, og Ivar Aasen dro blakk og bakfull tilbake til Ørsta. I noen uker var han ganske desperat, og lurte på hva han skulle gjøre, for ikke å bli avslørt som den svindleren han var. Da ville han jo havnet rett på Bastøy. Men, hans gamle venn som kunne å skrive dansk kom han til unnsetning. De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Så, er dette en man skal huske og feire med eget museeum og hundrevis av bortkastede skoletimer? Jeg synes ihvertfall ikke det.

MRSA
Innlegg: 2168

Legg inn av MRSA »

Maxus5 skrev: ons mai 24, 2023 3:02 pm Denne låg på vgd og var en fornøyelse å lese. Noen år gammel men fortsatt bra.
.
"Ivar Aasen - En alkoholisert svindler?


Under oppveksten måtte vi alle slite med en forferdelig ting i det norske skolesystemet. To skriftspråk. Enten man har bokmål eller nynorsk som sin valgte måte å sette ord på papiret på, så er det irriterende. Nyere historisk forskning viser at hvis statens kontrollmetoder hadde vært gode på 1800-tallet, så hadde man unngått hele denne språkforvirringen.
Ivar Aasen, født i Ørsta i 1813. Forhatt av mange, men anerkjent av de fleste. Det de færreste vet er at Ivar Aasen hadde et ganske voldsomt alkoholproblem, som begynte allerede i ungdomsårene. Det var jo lov å brenne hjemme på denne tiden, og Aasen-gården på Hovden utenfor Ørsta var et kjent produksjonssted for potetsprit. Allerede fra tiårsalderen brukte lille Ivar å snike seg inn i sprit-stabburet og stjele fra lageret, men siden produksjonen var så stor, ble dette aldri lagt merke til.
Senere, når han hadde fått seg litt begavelse og studert norrønt for å forstå hva de eldre i bygda snakket om, begynte han å irritere seg over at han ikke fikk til å skrive dansk. Han fikk rett og slett ikke grammatikken inn i hodet, og som mange ungdommer gjør på SMS i dag, skrev han slik han snakket. Dette likte ingen av lærerene, men siden han alltid hadde en spritflaske å bestikke dem med, besto han skolen.
I 1842 klarte han, ved hjelp av en kamerat som forsto seg på å skrive dansk, som skrev søknaden for ham, å få tildelt et rimelig stort stipend fra staten. Han hadde lovt å reise rundt i Norge å samle inn dialekter for å studere dem, og utifra dem konstruere et nytt skriftspråk, men Doktorens historiske forskning har kommet frem til at motivene var noen helt andre. Den da 29 år gamle Ivar Aasen var fortsatt ungkar, og dette skulle han utnytte så langt han kunne. Vel vitende om at tjenestejentene og budeiene var mektig imponerte over utdannede unge menn utenbygds fra, reiste han på den største sjekketurnéen norgeshistorien har sett.
I over ti år reiste Ivar Aasen fra bygd til bygd, og de dialektfragmentene han samlet inn, var stort sett slike som: "Åuh, Ivår, do he sånn einen theiligen staurr" og "ek kjim!". Samtidig ble han også ekspert på hvor de beste bryggehusene i Sør-Norge var. Han levde det gode livet, drakk og festet, og etter litt slektsforskning rundt om i landet, har man funnet ut at minst 15 fedreløse unger kan spores til Ivar Aasen.
Så, i 1852, fikk han et brev fra den norske staten, der de lurte på hvor det ble av dette nye norske skriftspråket han skulle lage. De ville ikke gi ham flere penger, og Ivar Aasen dro blakk og bakfull tilbake til Ørsta. I noen uker var han ganske desperat, og lurte på hva han skulle gjøre, for ikke å bli avslørt som den svindleren han var. Da ville han jo havnet rett på Bastøy. Men, hans gamle venn som kunne å skrive dansk kom han til unnsetning. De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Så, er dette en man skal huske og feire med eget museeum og hundrevis av bortkastede skoletimer? Jeg synes ihvertfall ikke det.
Her var det masse vas.

Frode57
Innlegg: 1265

Legg inn av Frode57 »

Det vil komme krav om at det blir ett skriftspråk i norsk. Det betyr at du skal skrive forståelig for mottakeren. Trøndersk til trøndere . Bergensk til bergensere.
Det vil gi et riks norsk skriftspråk men et langt større ordtilfang.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Norge er tospråklig. For en som er bokmålstalende/leser, vil nemlig lettere forstå dansk og svensk enn nynorsk. Mange vet ikke at det er fordi Norge fra meget gammelt av er et todelt land språkmessig sett. Det er to språkgrupper innenfor skandinavisk språk, østskandinavisk og vestskandinavisk. Vestlandet og Nordlandet er i det vestskandinaviske språkområdet sammen med Island og Færøyene. Østlandet og Sørlandet - og for øvrig byfolk - er i det østskandinaviske språkområdet sammen med Danmark og Sverige. Språkmessig sett når det er bare snakk om muntlig kommunikasjon med tung innslag av dialekter, finnes det ikke grenser mellom de to språkgruppene i Norge, men dette blir meget sterkt synlig når oversett til skriftspråk. Mange i Østlandet klarte ikke å forstå nynorsk skriftspråk selv om de kan kommunisere med nynorskbrukerne.

Urbaniseringen er det som tar knekken på nynorsk fordi som Zorbeltuss påpeker, er det snakk om eksponering i hverdagslivet - bokmål som er mer ryddig og mer saklig i sammenligning, vinner sterk innpass i et stadig mer organisert og hektisk samfunn med mye forflytting over fylkesgrenser. vi leser mer og bruker mer skriftspråk enn før, og der har bokmål en sterk fordel, hovedstaden ligger jo i Østlandet og oljeeventyret hadde fulgt til stor samsmeltning i mange sentrale byer som Stavanger og Bergen blant annet. Dette har fulgt til at bare 12 % i Norge nå er faste nynorskbrukere, og disse er konsentrert i Vestlandet og fjellandet lengst vekk fra kysten og vannløpene i Østlandet. Mye av dette i bygdestrøk fremfor i bystrøk.

Det var egentlig i 1800-tallet ideen om å knytte puritansk nasjonalspråk til en nasjonalstat oppstå, før dette var det knapt interesse i de språkmessige forskjellene så lenge det fantes lingua franca, et muntlig kommunikasjonsspråk som gjør det mulig å kommunisere i eldre tid, ettersom det ikke fantes betydelige språkforskjeller mellom de germanskspråklige skandinavene. Med tiden blir de ulike språkene mer og mer skilt fra hverandre, spesielt i spørsmål om uttalemetode slik at graden Innbyrdes forståelighet svekkes. Nå er nordmenn, svenskene og danskene i stand til å lese hverandres bøker og snakke med hverandre, men med større uforståelighet enn tidlig i muntlig språkbruk.

Problemet; slik jeg forstår det med nynorsk, er grammatikksystemet, spesielt omkring kjønn, verb og ordformer som gjør en nynorsk bok svært forskjellig fra en bok i bokmål til tross for det samme innholdet. Som et resultat er det få nynorske bøker i mitt hjem, og innenfor litteratur velger de fleste forfatterne og forlagene bokmål for å nå et så bredt publikum som mulig. Mange som bor i byer, foretrekker bokmål fordi det er mindre komplisert og mer lettere å tilpasse det moderne kommunikasjonslivet. Nynorsk er litt for puritansk i sammenligning med bokmål.

TrondLFC
Innlegg: 2690

Legg inn av TrondLFC »

Henningsen skrev: tir mar 07, 2023 6:18 pm
GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:42 pm
Henningsen skrev: tir mar 07, 2023 4:23 pm Heia norsk. Altså bokmål
Bokmål er lavere vulgærdansk og i beste fall noe som kan linkes til Viken, som jo har hatt mer befatning med Danmark enn Norge i perioder. Det er regelrett kulturell latskap og ettergivenhet som har gitt bokmålet denne posisjonen.
Tullprat.
Bokmål er norsk og det skriftspråket (og muntlig for mange av oss) som brukes.
Hvor geografisk finner man nynorsk egentlig?
Tullprat.

https://snl.no/bokm%C3%A5l

Zorbeltuss

Legg inn av Zorbeltuss »

Varulv2468 skrev: tor mai 25, 2023 5:49 pmbokmål som er mer ryddig og mer saklig i sammenligning, vinner sterk innpass i et stadig mer organisert og hektisk samfunn med mye forflytting over fylkesgrenser. vi leser mer og bruker mer skriftspråk enn før, og der har bokmål en sterk fordel, hovedstaden ligger jo i Østlandet og oljeeventyret hadde fulgt til stor samsmeltning i mange sentrale byer som Stavanger og Bergen blant annet. Dette har fulgt til at bare 12 % i Norge nå er faste nynorskbrukere, og disse er konsentrert i Vestlandet og fjellandet lengst vekk fra kysten og vannløpene i Østlandet. Mye av dette i bygdestrøk fremfor i bystrøk.
Det har nok veldig mye mer med at det er bokmål som har fått blitt dominerende i Oslo-området, og alle andre dilter etter.

Om noe så er bokmål egentlig et makkverk av fornorsket dansk og det en burde ha gjort var å ta rammeverket Ivar Aasen startet på og ta inn øst- og sørlandsdialekt.

Bokmål er som skapt for ulne formuleringer som vi på godt norsk kaller tåkeprat når politikere tar det i sin munn, eller sjelløst uforståelig byråkratispråk, så nynorske tekster er av natur ryddigere og sakligere enn tilsvarende på bokmål, skriver du med dårlig språk på nynorsk ser du med en gang at dette blir stygt, skriver du med dårlig språk på bokmål så ser det ut som helt vanlig bokmål, dette gjør jo at nynorsk fremstår som litt mer utilgjengelig å lære seg hvis du har det som sidemål, det gjør jo det. Men du kan selvfølgelig skrive meget godt på begge målformer.

Henningsen

Legg inn av Henningsen »

TrondLFC skrev: tor mai 25, 2023 6:04 pm
Henningsen skrev: tir mar 07, 2023 6:18 pm
GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:42 pm

Bokmål er lavere vulgærdansk og i beste fall noe som kan linkes til Viken, som jo har hatt mer befatning med Danmark enn Norge i perioder. Det er regelrett kulturell latskap og ettergivenhet som har gitt bokmålet denne posisjonen.
Tullprat.
Bokmål er norsk og det skriftspråket (og muntlig for mange av oss) som brukes.
Hvor geografisk finner man nynorsk egentlig?
Tullprat.

https://snl.no/bokm%C3%A5l
Nå er det veldig lenge siden jeg skrev dette, men jeg mener å ha poengtert i tråden at dette ikke var heelt bare alvorlig skrevet.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Zorbeltuss skrev: tor mai 25, 2023 6:48 pm
Varulv2468 skrev: tor mai 25, 2023 5:49 pmbokmål som er mer ryddig og mer saklig i sammenligning, vinner sterk innpass i et stadig mer organisert og hektisk samfunn med mye forflytting over fylkesgrenser. vi leser mer og bruker mer skriftspråk enn før, og der har bokmål en sterk fordel, hovedstaden ligger jo i Østlandet og oljeeventyret hadde fulgt til stor samsmeltning i mange sentrale byer som Stavanger og Bergen blant annet. Dette har fulgt til at bare 12 % i Norge nå er faste nynorskbrukere, og disse er konsentrert i Vestlandet og fjellandet lengst vekk fra kysten og vannløpene i Østlandet. Mye av dette i bygdestrøk fremfor i bystrøk.
Det har nok veldig mye mer med at det er bokmål som har fått blitt dominerende i Oslo-området, og alle andre dilter etter.

Om noe så er bokmål egentlig et makkverk av fornorsket dansk og det en burde ha gjort var å ta rammeverket Ivar Aasen startet på og ta inn øst- og sørlandsdialekt.

Bokmål er som skapt for ulne formuleringer som vi på godt norsk kaller tåkeprat når politikere tar det i sin munn, eller sjelløst uforståelig byråkratispråk, så nynorske tekster er av natur ryddigere og sakligere enn tilsvarende på bokmål, skriver du med dårlig språk på nynorsk ser du med en gang at dette blir stygt, skriver du med dårlig språk på bokmål så ser det ut som helt vanlig bokmål, dette gjør jo at nynorsk fremstår som litt mer utilgjengelig å lære seg hvis du har det som sidemål, det gjør jo det. Men du kan selvfølgelig skrive meget godt på begge målformer.
Som med engelsk. Engelsk var mer forfinet og ryddige i sammenligning med nåtidens engelsk som ville ha vært et vulgærspråk i 1800-tallet. Nynorsk tapte terrenget i møte med bokmål fordi det ikke er så "saklig", det vil si "rett på saken" i en tid med direktetale og kort oppfatning. Dessuten må det huskes at språkområdene i Norge er veldig gammelt. Viken, som Østlandet og Sørlandet har sitt utpreg i, var danskkontrollert og meget nært tilknyttet den danske Skagerrakkulturen - og dette har aldri blitt endret. De topografiske og kulturøkonomiske forskjellene har sørget for at det er to språkgrupper i Norge, og av dette oppstå nynorsk og bokmål. Nynorsk begynte å tape terreng i etterkrigstiden som et resultat av økt mobilitet og større byråkrati som organisering - og oljefunnet gjort dette ikke bedre.

Bokmål vant popularitet fordi det ikke er så kravstort og utilpasset som nynorsk i et moderne samfunn. Etter hvert som bokmål fortsatt videre, kom nynorsk mer og mer bakover, og avstanden mellom begge språk for en enslig nordmann som vil beherske begge målform godt nok, selvsagt øker som et resultat. Slik at mange som er vant til mer lettvinte, vulgære og hastige som kortfattet bokmål i skriftspråk skulle etter hvert finner et så puritansk språk som nynorsk ukomfortabelt. Byfolk foretrakk bokmål fremfor nynorsk, statistiske data over disse som talt, skrev og lest nynorsk leverte liten tvil - størst utbredelse i bygdene og mindre byer. Nynorsk er mindre vanlig i de større byene.

Brukeravatar
kytec
Innlegg: 7953

Legg inn av kytec »

Maxus5 skrev: ons mai 24, 2023 3:02 pm Denne låg på vgd og var en fornøyelse å lese. Noen år gammel men fortsatt bra.
.
"Ivar Aasen - En alkoholisert svindler?


Under oppveksten måtte vi alle slite med en forferdelig ting i det norske skolesystemet. To skriftspråk. Enten man har bokmål eller nynorsk som sin valgte måte å sette ord på papiret på, så er det irriterende. Nyere historisk forskning viser at hvis statens kontrollmetoder hadde vært gode på 1800-tallet, så hadde man unngått hele denne språkforvirringen.
Ivar Aasen, født i Ørsta i 1813. Forhatt av mange, men anerkjent av de fleste. Det de færreste vet er at Ivar Aasen hadde et ganske voldsomt alkoholproblem, som begynte allerede i ungdomsårene. Det var jo lov å brenne hjemme på denne tiden, og Aasen-gården på Hovden utenfor Ørsta var et kjent produksjonssted for potetsprit. Allerede fra tiårsalderen brukte lille Ivar å snike seg inn i sprit-stabburet og stjele fra lageret, men siden produksjonen var så stor, ble dette aldri lagt merke til.
Senere, når han hadde fått seg litt begavelse og studert norrønt for å forstå hva de eldre i bygda snakket om, begynte han å irritere seg over at han ikke fikk til å skrive dansk. Han fikk rett og slett ikke grammatikken inn i hodet, og som mange ungdommer gjør på SMS i dag, skrev han slik han snakket. Dette likte ingen av lærerene, men siden han alltid hadde en spritflaske å bestikke dem med, besto han skolen.
I 1842 klarte han, ved hjelp av en kamerat som forsto seg på å skrive dansk, som skrev søknaden for ham, å få tildelt et rimelig stort stipend fra staten. Han hadde lovt å reise rundt i Norge å samle inn dialekter for å studere dem, og utifra dem konstruere et nytt skriftspråk, men Doktorens historiske forskning har kommet frem til at motivene var noen helt andre. Den da 29 år gamle Ivar Aasen var fortsatt ungkar, og dette skulle han utnytte så langt han kunne. Vel vitende om at tjenestejentene og budeiene var mektig imponerte over utdannede unge menn utenbygds fra, reiste han på den største sjekketurnéen norgeshistorien har sett.
I over ti år reiste Ivar Aasen fra bygd til bygd, og de dialektfragmentene han samlet inn, var stort sett slike som: "Åuh, Ivår, do he sånn einen theiligen staurr" og "ek kjim!". Samtidig ble han også ekspert på hvor de beste bryggehusene i Sør-Norge var. Han levde det gode livet, drakk og festet, og etter litt slektsforskning rundt om i landet, har man funnet ut at minst 15 fedreløse unger kan spores til Ivar Aasen.
Så, i 1852, fikk han et brev fra den norske staten, der de lurte på hvor det ble av dette nye norske skriftspråket han skulle lage. De ville ikke gi ham flere penger, og Ivar Aasen dro blakk og bakfull tilbake til Ørsta. I noen uker var han ganske desperat, og lurte på hva han skulle gjøre, for ikke å bli avslørt som den svindleren han var. Da ville han jo havnet rett på Bastøy. Men, hans gamle venn som kunne å skrive dansk kom han til unnsetning. De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Så, er dette en man skal huske og feire med eget museeum og hundrevis av bortkastede skoletimer? Jeg synes ihvertfall ikke det.
Godt gjort av en skam-alkis å bli 83 år, var neppe mer enn en av hundre som ble så gammel på den tiden.

Frode57
Innlegg: 1265

Legg inn av Frode57 »

Det het kongro på trøndersk. Slik er ord ulikt fra sted til sted. Få et felles språk. En ens ordbok med både nynorsk og bokmål med dialektslengord som tillegg.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6692

Legg inn av Karatel »

Maxus5 skrev: ons mai 24, 2023 3:02 pm De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Dette er ikke riktig, landsmålet til Ivar Aasen er svært forskjellig fra dialekten i Ørsta og på Sunnmøre. Aasens språklige ideal var dialektene i Sogn, Hardanger og Voss.

Aasen har konsekvent a- infinitiv: kasta, tala, synga osv. Ørsta og Sunnmøre har e-infinitiv: kaste, tale, synge.

Aasen har konsekvent i som bestemt artikkel i sterke hunkjønnsord entall og intetkjønn flertall: kjerringi, boki, strondi, ordi, husi. Ørsta og Sunnmøre har a: kjerringa, boka, stranda, orda, husa.

"deim" og "dem" er en gammel dativ som Aasen brukte.

Aasen skilte mellom entall og flertall i verb: eg er-me ero. eg var- me voro. Om man snakket slik i Ørsta på Aasens tid vet jeg ikke, men i Hallingdal og Valdres skilte man mellom entall og flertall av verb helt fram til nyere tid. I dag er det trolig borte eller det er bare svært gamle folk som snakker slik

William_S

Legg inn av William_S »

GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:52 pm
PapaSmurf skrev: tir mar 07, 2023 5:48 pm
GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:44 pm

Både nynorsk og bokmål er konstruerte språk.
Nei. Bokmål er et språk som har utviklet seg i takt med norges historie. Slik er det med de fleste moderne språk.

Nynorsk derimot er et språk som ikke eksisterte før Aasen laget det ut fra dialekter i Norge. Det er norges Esperanto.
Nei, bokmålet er via riksmålet en norvegisering av dansken gjennom blant andre Knud Knudsen. Veldig mange land har konstruerte språk som skiller seg vesentlig fra folks talemål ellers. Det mest typiske eksemplet er Italia.
Et annet veldig godt eksempel på hvor talemål skiller seg ekstremt fra skriftspråket er arabisk. MSA som er det anerkjente skriftspråket i arabisk er noe folk særlig i Marokko ikke har noe særlig forhold til. Kan også slenge til levanten som Syria og Jordan i denne sammenheng. MSA er styrt helt og holdent fra Kairo som kanskje ikke er helt unaturlig da Egypt er det desidert største arabisktalende landet.

William_S

Legg inn av William_S »

Rainmaker skrev: tir mar 07, 2023 11:29 pm
Puttemans skrev: tir mar 07, 2023 11:26 pm Østlendinger demonstrerer gang på gang sin språklige tilkortkommenhet.
Født og oppvokst på Sunnmøre. Har null språklig tilknytning til østlandet.
Så er vel de fleste kommuner på Sunnmøre utenom Ålesund nynorsk kommuner?

TheBaseline

Legg inn av TheBaseline »

90 % av Norges befolkning bruker bokmål. 10 % bruker nynorsk. Det i seg selv bør være grunn nok til å gjøre noe med den påtvugne nynorsken. Gjør den valgfri. Så får vi se om flere eller færre bruker språket. Nå holdes språket unaturlig i live ved å tvinge folk til å bruke det.

Brukeravatar
Maxus5
Innlegg: 1582

Legg inn av Maxus5 »

Karatel skrev: fre mai 26, 2023 7:57 am
Maxus5 skrev: ons mai 24, 2023 3:02 pm De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Dette er ikke riktig, landsmålet til Ivar Aasen er svært forskjellig fra dialekten i Ørsta og på Sunnmøre. Aasens språklige ideal var dialektene i Sogn, Hardanger og Voss.

Aasen har konsekvent a- infinitiv: kasta, tala, synga osv. Ørsta og Sunnmøre har e-infinitiv: kaste, tale, synge.

Aasen har konsekvent i som bestemt artikkel i sterke hunkjønnsord entall og intetkjønn flertall: kjerringi, boki, strondi, ordi, husi. Ørsta og Sunnmøre har a: kjerringa, boka, stranda, orda, husa.

"deim" og "dem" er en gammel dativ som Aasen brukte.

Aasen skilte mellom entall og flertall i verb: eg er-me ero. eg var- me voro. Om man snakket slik i Ørsta på Aasens tid vet jeg ikke, men i Hallingdal og Valdres skilte man mellom entall og flertall av verb helt fram til nyere tid. I dag er det trolig borte eller det er bare svært gamle folk som snakker slik
Det er riktig. Ørsta har vel en sånn utpreget e-ending som er litt spesiell selv for Sunnmøre å være. "GutE tok bilE og kjørte til festE" Om de snakket slik i 1850årene aner jeg ikke. Men vil tro at selv der har dialektene blitt mer "normalisert" med tiden.

Nynorsk er vel i hovedsak et vestlandsmål med innslag fra dalstrøkene som grenser mot vestlandet. At det er en generell oppfatning at "Aasen lagde et skriftsmål fra alle dialekter" føler jeg er litt overdrevent.

Brukeravatar
Maxus5
Innlegg: 1582

Legg inn av Maxus5 »

TheBaseline skrev: fre mai 26, 2023 8:54 am 90 % av Norges befolkning bruker bokmål. 10 % bruker nynorsk. Det i seg selv bør være grunn nok til å gjøre noe med den påtvugne nynorsken. Gjør den valgfri. Så får vi se om flere eller færre bruker språket. Nå holdes språket unaturlig i live ved å tvinge folk til å bruke det.
10 % bruker nynorsk og en ganske stor andel av disse bruker den fordi de må. Fordi kommunen har pålagt nynorsk eller arbeidsplassen har pålagt nynorsk. Hadde man innført språknøytralitet i Norge der alle fritt kunne skrive nynorsk eller bokmål ville nok andelen vært nærmere 5 % enn 10 % - Selv på Vestlandet er nynorskbrukere i mindretall nå.

rubberbandman

Legg inn av rubberbandman »

PapaSmurf skrev: tir mar 07, 2023 5:48 pm
GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:44 pm
PapaSmurf skrev: tir mar 07, 2023 4:30 pm Jeg er motstander av nynorsk. Eller ikke av selve språket, men at man gir det kunstig åndedrett gjennom alle de statlige subsidiene og kravene om bruk av språket.

Det er et konstruert språk som ikke er verneverdig. Det koster samfunnet milliarder av kroner man kunne brukt på mer samfunnsnyttige ting. Og på skolen kunne elever lært mer realfag enn å kaste vekk tiden på å bla i spynorsk mordliste.

Folk snakker dialekt og skriver bokmål. Funker fjell.

Når alle viktige ting å bruker penger på har fått sitt og vi har litt penger til overs en gang i fremtiden kan man sikkert gi noen slanter til Noregs Mållag slik at de kan bevare språket Ivar Aasen konstruerte.
Både nynorsk og bokmål er konstruerte språk.
Nei. Bokmål er et språk som har utviklet seg i takt med norges historie. Slik er det med de fleste moderne språk.

Nynorsk derimot er et språk som ikke eksisterte før Aasen laget det ut fra dialekter i Norge. Det er norges Esperanto.
Dessuten er det 99% sunnmørsk, med andre ord helt ubrukelig.
Det er jo "litt suspekt" at han mente standardmålet i Norge var til forveksling lik hans egen dialekt?

Brukeravatar
Omoikane
Innlegg: 485

Legg inn av Omoikane »

Karatel skrev: fre mai 26, 2023 7:57 am
Maxus5 skrev: ons mai 24, 2023 3:02 pm De gikk sammen, og Ivar Aasen skrev ned slik de snakket i Ørsta. Det var altså denne dialekten som ble til Nynorsk, noe man lett forstår hvis man reiser på Søre Sunnmøre den dag i dag. Selv om dialektene der har blitt litt mer moderne, snakker de faktisk nesten akkurat slik nynorsken ble designet av Ivar Aasen fra 1853 og utover. Enkelte "andre bøyingsformer" som Ivar Aasen inkluderte i sine verker er bare resultat av nødrim, vi ser dette veldig godt i "Millom bakkar og berg", der han lager en alternativ form av "dem", deim, kun for at det skal rime på heim.
Dette er ikke riktig, landsmålet til Ivar Aasen er svært forskjellig fra dialekten i Ørsta og på Sunnmøre. Aasens språklige ideal var dialektene i Sogn, Hardanger og Voss.

Aasen har konsekvent a- infinitiv: kasta, tala, synga osv. Ørsta og Sunnmøre har e-infinitiv: kaste, tale, synge.

Aasen har konsekvent i som bestemt artikkel i sterke hunkjønnsord entall og intetkjønn flertall: kjerringi, boki, strondi, ordi, husi. Ørsta og Sunnmøre har a: kjerringa, boka, stranda, orda, husa.

"deim" og "dem" er en gammel dativ som Aasen brukte.

Aasen skilte mellom entall og flertall i verb: eg er-me ero. eg var- me voro. Om man snakket slik i Ørsta på Aasens tid vet jeg ikke, men i Hallingdal og Valdres skilte man mellom entall og flertall av verb helt fram til nyere tid. I dag er det trolig borte eller det er bare svært gamle folk som snakker slik
Dette var interessant i en, ellers forutsigbar, "bla, bla, bla"-debatt.

Mitt lille bidrag her må være at bokmål tross alt er en mindre dansk versjon av de dannedes språk, som i sin tid var riksmål. Samnorsk, som var et ærlig forsøk på å finne et kompromiss, fikk aldri noe særlig oppslutning.

Ellers kan man se på andre land. England og Frankrike bruker dialekten i hovedstaden som nasjonalt språk, i med desentraliserte land som Spania og i Tyskland brukes dialekten fra noen landsdeler (hhv. Castilla og "høytysk, altså sør-vest).

Det er ikke unaturlig at det er språket i hovedstaden som blir hegemonisk, det er jo der makten samles. Men i et land med en tradisjonell anti-urbanisme som Norge, måtte det jo dukke opp en utfordrer ...

Det som er klart at å holde oss med to skriftsspråk er en dyr og upraktisk luksus.
Sist redigert av Omoikane den lør mai 27, 2023 8:34 am, redigert 1 gang totalt.

Zorbeltuss

Legg inn av Zorbeltuss »

Er nok mest en myte at det er dyrt og upraktisk.

Folk liker det bare ikke.

MRSA
Innlegg: 2168

Legg inn av MRSA »

rubberbandman skrev: fre mai 26, 2023 11:30 pm
PapaSmurf skrev: tir mar 07, 2023 5:48 pm
GiPazzini_85 skrev: tir mar 07, 2023 5:44 pm

Både nynorsk og bokmål er konstruerte språk.
Nei. Bokmål er et språk som har utviklet seg i takt med norges historie. Slik er det med de fleste moderne språk.

Nynorsk derimot er et språk som ikke eksisterte før Aasen laget det ut fra dialekter i Norge. Det er norges Esperanto.
Dessuten er det 99% sunnmørsk, med andre ord helt ubrukelig.
Det er jo "litt suspekt" at han mente standardmålet i Norge var til forveksling lik hans egen dialekt?
No skrønar du godt.

William_S

Legg inn av William_S »

Zorbeltuss skrev: lør mai 27, 2023 9:14 am Er nok mest en myte at det er dyrt og upraktisk.

Folk liker det bare ikke.
Jeg tror heller ikke man sparer noe særlig med penger ved å kutte ut nynorsk. Det er nok mer som du sier at folk liker det bare ikke.

Brukeravatar
ehall
Innlegg: 3522

Legg inn av ehall »

William_S skrev: man mai 29, 2023 2:54 pm
Zorbeltuss skrev: lør mai 27, 2023 9:14 am Er nok mest en myte at det er dyrt og upraktisk.

Folk liker det bare ikke.
Jeg tror heller ikke man sparer noe særlig med penger ved å kutte ut nynorsk. Det er nok mer som du sier at folk liker det bare ikke.
Hvor mange millioner bruker ikke offentlig forvaltning for å være to-språklig. Hvor mange millioner sløses ikke bort i skolen for å ha det mest unyttige faget av alle? Jo, her renner pengene ut.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Politikk - Norsk»