Det startet ganske enkelt for Juves del i første runde. Hvidovre ble slått 4-1 i Idrætsparken i første kamp, før danskene klarte et hederlig 3-3 resultat i Torino mot verter på sparebluss. Tøffere ble det i andre runde da Standard Liege var motstander. Belgierne spilte Cupvinnercup-finale mot Barcelona få måneder tidligere og hadde et klasselag. Juventus klarte 1-1 i Belgia og vant siden 2-0 hjemme etter to scoringer av Paolo Rossi. I kvartfinalen ventet de regjerende mesterne Aston Villa. Rossi ga Juve ledelsen etter bare ett minutt på Villa Park da han bukket i mål et Cabrini-innlegg fra venstre. Engelskmennene utliknet siden ved Gordon Cowans før Zibi Boniek stormet igjennom og scoret vinnermålet åtte minutter før slutt på en lekker utsidepasning fra Platini. Dette var Juventus første borteseier i England noensinne. Returkampen i Fiat-byen ble aldri spennende. Det ble 3-1 (og 5-2 smlgt) etter to scoringer fra Platini og en av Tardelli før Peter Withe scoret Villas trøstemål like før slutt. I semifinalen ble Bonieks tidligere klubb Widzew Lodz beseiret 4-2 sammenlagt.
I 1983 var det ti år siden en italiensk klubb sist spilte finale i den gjeveste e-cupen, da også Juventus med tap mot Johan Cruyffs Ajax. Med storinnkjøp av verdensstjerner som Michel Platini og Zibi Boniek oppå det allerede stjernestinne mannskapet bestående av halve Italias ferske verdensmesterlag, lå forventningslista høyt før sesongstart, men ting gikk ikke etter planen hjemme i Serie A. Det ble ikke noen tredje strake Scudetto. Roma ble for sterke på oppløpssiden, og derfor var det ekstra viktig for Giovanni Trapattonis menn med triumf over HSV i Serievinnercupfinalen denne vakre kvelden i Athen. Juventus hadde på ti tidligere forsøk faktisk aldri vunnet den gjeveste turneringen.
Vunnet turneringen hadde heller aldri Hamburg gjort, men de kunne på sin side fortsatt forsvare sitt seriemesterskap etter finalen. Det gjenstod nemlig to runder i Bundesliga som klubben ledet. I 2023 er HSV en klubb som strever nede i 2.Bundesliga, men en gang i tiden var den blant Europas mektigste. Kevin Keegan forlot Liverpool på toppen av sin karriere for å spille for Hamburg, hvor han blant annet vant sine to Ballon d’Or-priser. Under den kjederøykende østerrikeren Ernst Happels kyndige ledelse, har HSV overtatt hegemoniet i Vest-Tyskland fra Bayern. Hamburg fremstod helt utilnærmelige en periode og var ubeseiret i seriespill i et helt år fra januar 1982 til januar 1983. HSV var spesielt sterke på dødball. De utallige bananinnleggene fra Manfred Kaltz høyrebein til den blonde hulken Horst Hrubeschs pannebrask var seiersresepten i mange kamper.
HSV tapte finalen mot Nottingham Forest i 1980, og i 1982 rotet de bort sjansen på en dobbel med seriemesterskap og en e-cuptittel da man feilet grovt mot Sven-Göran Erikssons IFK Göteborg og tapte 3-0 hjemme på Volkparkstadion i UEFA-cupfinalen, men nå i Athen hadde Happels menn altså heng på en enda gjevere dobbel; Bundesliga og Europapokal der Landesmeister.
Veien til finalen begynte for HSVs del med seier i første runde mot øst-tyske Dynamo Berlin 3-1 sammenlagt. I andre runde ble det 5-0 mot Olympiakos, inkludert en imponerende 4-0 borteseier foran 75,000 gale grekere på det som er kveldens finalearena i Athen. I kvartfinalen var det Dynamo Kiev som stod for tur. Første kamp måtte flyttes til Tbilisi pga kulde og snø, men HSV sikret en sterk 3-0 seier etter hat-trick av dansken Lars Bastrup. Hjemmekampen tapte HSV 2-1, men gikk altså likevel videre med 4-2 sammenlagt. I semifinalen ble det to tøffe kamper mot de spanske mesterne Real Sociedad. HSV klarte 1-1 i Baskerland i første oppgjør, og vant 2-1 på Volksparkstadion, der Thomas von Heesen sikret finalebillettene med sin scoring fra kloss hold seks minutter før slutt.
o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o
Athen, 25. mai 1983. De bengalske faklene hagler fra tribunene og ned på banen samtidig som lagene kommer marsjerende ut. Det koker blant de 75 000 feststemte på Olympiastadion i den greske hovedstaden like før avspark i den tjueåttende Serievinnercupfinalen, og det er en klar overvekt av Juventus-supportere på plass. De sorthvite bannerne er overalt og klubben er klare favoritter i finalen. Det må være minst 40-45 000 italienere tilstede og forventningene er enorme. Det meldes om nærmere 170 chartrede fly til Athen stappfulle med Juventus-supportere fra hele Italia.
Hamburger Sport-Verein mot Juventus FC. Vest-Tyskland mot Italia, akkurat som i VM-finalen i Madrid ti måneder tidligere. Åtte av finaleaktørene den gangen er på banen for sine klubber i kveld; Rossi, Tardelli, Cabrini, Gentile, Scirea og Zoff for Juventus. HSV har Hrubesch og Kaltz, mens Magath var ubenyttet reserve på Bernabeu.
Jeg ser finalen på Youtube. Kommentatoren Barry Davies sier oppsiktsvekkende nok at gressmatta: ”I’m sorry to say, really puts Wembley in the shade”. Den innrømmelsen sitter nok langt inne for en britisk kommentator på denne tiden. Det blir som om Jon Herwig Carlsen skulle erkjenne at det finnes bedre skianlegg enn Holmenkollen. NRK sendte faktisk kampen direkte i sin helhet også med Rolf Hovden som kommentator, uten at jeg har den for hånden.
Dino Zoff strammer låsereimene rundt Uhlsport-hanskene for siste gang i internasjonal sammenheng. Keeperikonet setter nemlig karrierepunktum etter denne sesongen, 41 år gammel. Zoff er verdensmester og europamester med Italia, men Serievinnercupen har han ikke vunnet. Det er bare han og sølvreven Bettega igjen fra finaletapet mot Ajax i '73. Nå får de to en siste sjanse i kveld.
Slik stiller lagene opp til finalen på Olympiastadion i Athen:
JUVENTUS: (Trener: Giovanni Trapattoni)
--------------------- Paolo Rossi
------ Zibi Boniek -------------- Roberto Bettega
------------------- Michel Platini
--------- Massimo Bonini ---- Marco Tardelli
Antonio Cabrini -- Sergio Brio -- Claudio Gentile
--------------------- Gaetano Scirea
---------------------- Dino Zoff (k)
Oppsettet trenger noen kommentarer. Formasjonen er egentlig ganske skjev. Cabrini er en offensiv back på venstresiden, mens Gentile er markeringsstopper.
HAMBURG: (Trener: Ernst Happel)
------------- Lars Bastrup --- Horst Hrubesch (k)
----------------------- Felix Magath
------- Jürgen Milewski ------------ Jürgen Groh
---------------------- Wolfgang Rolff
Bernd Wehmeyer -- Ditmar Jakobs -- Manfred Kaltz
---------------------- Holger Hieronymus
--------------------------- Uli Stein
Her må det kommenteres at HSV savner den viktige Jimmy Hartwig i midtbaneleddet som er ute med suspensjon. Jürgen Groh tar hans plass på midtbanen. Ellers er dette et toppet lag. I motsetning til Juventus, som er et galleri av stjerner, så har dette HSV-laget et større innslag av grå slitere som enten er helt utenfor landslagsdiskusjonen eller helt i utkanten av den. Det er vel egentlig bare Kaltz som er et klart førstevalg i en vest-tysk landslagsoppstilling.
Juventus med avspark. Det blir tidlig klart at Gentile skal markere den bevegelige dansken Bastrup, mens svære Brio naturlig nok får oppgaven med Hrubesch. I andre enden blir Jakobs satt på Rossi, mens midtbaneankeret Rolff skal ha sitt hovedfokus på Platini. Begge lag spiller med libero. Hieronymus for HSV og elegante Scirea for Juve.
Det er en hendelsesrik start på kampen med offensivt innstilte lag. Det er ikke mye som tyder på at det skal bli målfattig her. Juventus skaper den første store sjansen etter fem minuter. Tardelli kommer seg rundt på høyrekanten, slår inn til Bettega som header flott nede i hjørnet, men Uli Stein er med på notene og redder bra.
Den sterke HSV-keeperen er en av mange fargerike personligheter i den tyske fotballen, og som tilhører en generasjon spillere som aldri var redd for å lufte meningene sine i offentligheten. Han klarte aldri å bli noe førstevalg på det vest-tyske landslaget, men mente selv han var betydelig bedre enn Toni Schumacher. Det kokte over under Mexico-VM noen år senere da Stein idiotforklarte landslagssjef Franz Beckenbauer for åpen scene, og ble sendt hjem med første fly. Han spilte aldri en landskamp igjen og stoppet på seks opptredener.
Etter en frisk start tar Hamburg ledelsen etter åtte minutter på et drømmetreff med venstrefoten av Felix Magath fra skrått hold like utenfor straffeområdet. Ballen dupper ned ved lengste kryss med Zoff som tilskuer.
De fem siste finalene i denne turneringen har endt 1-0, men Hamburg vil ha mer. Kaltz fyrer av et skudd med høyrefoten som Boniek blokkerer på målstreken. Juventus er heldige, men har også litt av hvert å by på fremover nå.
Platini markerer seg etter snaut tjue minutter. Han søker seg inn i boksen på et av sine velkjente, godt timede løp og header, men Stein redder. Like etter må Stein i aksjon igjen på en volley av Cabrini. Kampen er mer underholdende enn ventet, og HSV er spillemessig helt på høyde med Juventus, selv om italienerne skaper like store sjanser. Mot slutten av omgangen er det noen tøffe dueller. Cabrini og Groh er i tottene på hverandre og det deles ut gult kort til begge to. Massimo Bonini, mannen fra San Marino, stopper en farlig overgang med en sen takling og får også gult.
HSV-trener Ernst Happel må være fornøyd med hva laget hans har levert i de første 45. Trapattonis mannskap har foreløpig underprestert.
Juventus fester et kraftig grep på kampen i åpningsminuttene av andre omgang. Det er full beleiring av tysk banehalvdel. Nå har Bianconeri bestemt seg for en tidlig utlikning. HSV sliter med å komme ut av egen sone, men de store målsjansene blir ikke skapt.
Ti minutter ut i andre omgang mislykkes TV-produksjonen med å fange opp en stygg hendelse. Gentile slår brutal knock-out på Bastrup med albuen i en episode bak dommerens rygg under spillets gang. Dansken pådrar seg både kjevebrudd, utslåtte tenner og må byttes ut. Det er ikke noe kaos på banen i etterkant av situasjonen. HSV-spillerne er usikre på hva den italienske bøddelen har drevet med, og virker mest forvirret over at Bastrup ligger nede. Heller ikke assistentdommerne har fått med seg overfallet. Gentile får spille videre uten advarsel. Og hvem er kamplederen? Jo, ingen ringere enn rumeneren Nicolae Rainea, som dømte Italia-Argentina i VM 1982..
Happel må ta grep fra benken og kaster innpå Thomas von Heesen, som ikke er en dårlig erstatter. Han avgjorde semifinalen mot Real Sociedad. Samtidig på andre benken tar Trapattoni en dristig taktisk beslutning. Han bytter ut anonyme Paolo Rossi, turneringens toppscorer, til fordel for den mer kraftfulle Domenico Marocchino. Det er et sjansespill. Byttet kan slå begge veier. Rossi er jo en typisk dukk-opp-spiss, som ikke trenger å prege kamper for å avgjøre dem. Den dimensjonen mister Juve nå, men Marocchino kan kanskje brøyte vei og skape mer rom for Platini enn spede Rossi klarte.
For det er Hamburg som kommer til sjansene. Magath skyter like over fra omtrent samme avstand han ga laget ledelsen i første omgang. Begge lagene lykkes med å nøytralisere motstandernes spisser. Rossi ble byttet ut. Hrubesch får ikke til noe mot Brio. Boniek er en skygge av seg selv og slurver mye med pasningene. Det er to blad Jürgen på midtbanen jeg liker best hos HSV denne kvelden; Milevski og Groh. De gjør en kjempejobb, selv om det er Magath som skinner mest så klart fremover.
Et drøyt kvarter før slutt vil Platini ha straffe etter et sammenstøt med keeper Uli Stein. Både Barry Davies og ekspertkommentator Bob Wilson (tidligere keeper) er krystallklare på at det skal være straffe, men skulle gjerne hatt flere gode kameravinkler av situasjonen. Jeg synes den ser billig ut, og mener Rainea gjør rett i å vinke spillet videre.
Dette er omtrent alt Juventus skaper i en skuffende andre omgang. HSV er nærmere 2-0 enn Juve utlikning. Groh skjærer gjennom og avslutter, men Zoff redder. Like etter kombinerer Magath fint med von Heesen, men avslutter over. Luften går ut av Juventus. Det blir et antiklimaks for de mange tilreisende fra Italia. HSV vinner 1-0 og blir mestere.
o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o – o
For første gang i turneringen går Juventus målløs av banen. Det er en taktisk triumf for steinansiktet Ernst Happel. Tretten år etter han førte Feyenoord til tittelen, blir han førstemann som vinner med to klubber. Ti dager senere vinner HSV også Bundesliga slik at den ettertraktede dobbelen blir oppnådd. Juventus må nøye seg med Coppa Italia denne sesongen. Platini blir matchvinner der i det 119. minutt mot Verona i finalen.
Juventus fortsatte å dominere i Europa i årene som fulgte og plukket med seg tunge internasjonale titler. For HSV tok storhetstiden slutt med denne triumfen i Athen. I de førti årene som nå har passert, har klubben bare vunnet én eneste tittel i kategorien major honours og det er DFB-pokalen 1986/87 i Ernst Happels avskjedssesong.
Kan det i det minste bli et opprykk til 1.Bundesliga som jubileumsgave i år?
