I intervjuet Yama Wolasmal hadde med Stoltenberg nylig fremgikk at Stoltenberg og NATO har utpekt Kina som en trussel mot NATOs sikkerhet og verdier. Kina har ikke har vært militært involvert i andre land de siste 40 årene, mot USAs 13 tilfeller.
Videre at Kina har èn militærbase i andre land, mot USAs 750 i 80 land.
Stoltenberg parerte med at Kina bygger seg opp militært. Kanskje ikke så rart pga av USAs militære nærvær i området? Neste år kommer NATO mere "på banen" der, bl.a med norsk deltakelse.
I Afghanistan forsøkte daværende president Karzai å forhandle med Taliban, men fikk blankt nei fra USA som heller ville knuse Taliban militært.
NATO/USA-oppdraget i Afghanistan endte med at de måtte trekke seg ut, den såkalte demokratioppbyggingen mislyktes.
I intervjuet fortalte Stoltenberg om omfattende forhandlinger med Russland før Russland startet krigen i Ukraina. På forhånd var sentrale hendelser: CIA-nærvær i Ukraina siden tidlig på 90-tallet, vestlig støttet statskupp i 2014 hvormed Russland annekterte Krim, samt videre etablering av NATO i landet med tanke på NATO-medlemskap.
Av Russland ble et eventuelt ukrainsk NATO-medlemskap sett på som en sikkerhetstrussel for dem selv.
Selv om NATO satt med etterretning om at Russland kunne angripe, ble NATOs holdning i konflikten proklamert som følger "et hvert land har rett til å bli medlem av NATO".
Dermed gikk Russland til militært angrep.
At mange land kan ha behov for hjelp for oppbygging av sine sivilsamfunn på områder som demokrati, økonomi og velferd osv, gjelder nok mange.
Men å bruke verdens sterkeste militærmakt for å "yte" slik hjelp blir helt feil. Slike oppgaver må løses av sivile organisasjoner internasjonalt.
Konflikten i Ukraina har sin bakgrunn i USAs ambisjoner on verdenskontroll, hvor de har fått de europeiske NATO-landene med på å bruke NATO for å oppnå denne kontrollen.
Hvis fredstanken i USA/Europa hadde vært sterk nok rundt 1990 da Sovjetunionen og Warzawapakten ble oppløst, burde man ha valgt en annen strategi for NATO enn å "følge etter i fotsporene" til Sovjets retrett fra de øst-europeiske tidligere Warzawa-landene.
Sovjet/Russland utgjorde ikke noen militær trussel mot disse landene på det tidspunktet, slik at behov for at NATO måtte steppe inn for å garantere for sikkerthet er en kunstig konstruksjon.
NATOs utvidelse inn mot russiske grenser, økte spenningen mellom NATO og Russland. Russland hadde åpenbart satt stopp ved et ukrainsk NATO-medlemskap og det var godt kjent for NATO-landene.
Hvorfor var det så viktig for NATO at Ukraina skulle bli med i NATO, og hvorfor måtte det skje nå? Kunne man heller ikke ha brukt tid på å la det sivile verdenssamfunnet gjøre jobben med å redusere russisk innflytelse i regionen, hvis det var det som lå på hjertet?
Kan ikke se annet enn at Ukraina fungerte rimelig bra, med sine uenigheter i befolkningen, slik det er hos de fleste land.
Den russiske innflytelsen i Ukraina var ikke verre enn USAs innflytelse over store deler av verden.
Nå er store deler av Ukraina ødelagt av krigshandlinger og Ukraina får redusert en hel generasjon. Begge sider av krigen, som reelt er mellom Russland og NATO, har intensjoner om å "vinne". Det betyr at det pøses på med stadig tyngre våpen og holdningene tilsier at også de aller verste, atomvåpnene, vil bli brukt.
NATO som demokrati-bygger
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute