Dette er korrekt; 1990-årene var et tiår hvor kongressen begynte å teste grensene for sitt mandat, blant annet ved å forbigå presidentadministrasjonens autoritet på en rekke områder, spesielt utenrikspolitikk. Men det var kongressvalget i november 1994 som kan ansees som startlinjen for utviklingen mot dagens situasjon hvor borgerkrigstrusselen for første gang siden 1865 er blitt reelt på lengre sikte, da demokratene opplevd et voldsomt nederlag som ingen så kommende. Dette valget var første gang identitet gjøres til en essensiell del av en valgkamp, og dessverre for amerikanerne flest var det et selvpålagt sår da mange ville stoppe den progressive samfunnsutviklingen - de mislykket i det lange løpet - og endt med å skape en farefull statsdekonstruerende prosess som kom først med "Contract med America"-strategien.GoingKronos skrev: ↑tir jan 11, 2022 2:05 pmDe fleste historikere peker vel på at endringen skjedde da Newt Gingrich ble speaker i 1995, med et unntak for tiden etter 11.september der samarbeidet var godt.
En historiker i 2014 (som helt sikkert nå gråtende ombestemt seg) ment valget viser at folk vil ha reformer fremfor "business as usual", men dette er så galt som det kunne være. Valget i virkeligheten avsluttet den progressivliberale reformlinjen i den progressive USA som var i full gang siden Truman-æren, og ved dette tidspunktet var Reagan/Bush senior mere ansett som et midtetidig avbrudd i 1981-1992. Siden har det vært en motreformlinje i regi av republikanerne som besluttet seg for å starte en kontrarevolusjon for å reversere den progressive USA - som nå har skapt et grunnlag for en potensiell hvitdominerte fascistisk overtagelse, ettersom de fascistiske tendensene i et land med mobokratiske tradisjoner fra 1800-tallet som så sent som i 1960-årene var eksisterende, ikke har blitt slått ned som i Europa.
Jeg husket fra VGD at du hadde vært en ivrig forkjemper for den konservative USA og hadde dermed støttet republikanerne under ideen om et opplyst konservativt samfunn med liten toleranse for avvikende atferd som selv liberalistene ville ha funnet vanskelig, men hadde inntil valget av Trump i 2016 nektet å realisere faktumet om at en kontrarevolusjon med henblikk på eliminering av den progressivliberale amerikanismen kunne komme på feilspor og leder til direkte trusler mot demokrati og frihet.
1994-valget var det amerikanske folkets første feil. Den andre feilen var gjenvalget av Bush junior i 2004. Den tredje feilen var kongressvalget i 2010. Den fjerde og verste feilen av alle feilene var valget av Trump i 2016. De første to feilene fulgt ikke til noe som helst, og de to siste feilene var katastrofalt. Det eneste man oppnådd var å gjøre det politiske systemet uhåndterlig og en kilde for destabilisering.
En FEMTE feil kan ødelegge USA for godt.
