I ferd med å avslutte "Fires of Vengeance" av Evan Winter. Boken er oppfølger til debutboken has "Rage of Dragons".
Rage var en av de bedre bøkene jeg leste i 2020/2021, og jeg så frem til Fires. Men selv om Fires er har et godt nivå, både historemessig og karaktermessig, så når den ikke helt opp til Rage, etter min smak.
Vil anbefale begge bøkene for de som liker fantasy, og kanskje spesielt fantasy som "maler litt utenfor" de tradisjonelle linjene.
Hva leser du nå?
Og etter den leste jeg "Sønnavind #111 - Fra idyll til mareritt" av Frid Ingulstad.
Nå leser jeg "Fremdeles meg" av Jojo Moyes.
-
Skraevadottir
- Innlegg: 2682
- Has thanked: 90 times
- Been thanked: 61 times
Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
- These users thanked the author Skraevadottir for the post:
- Elgen
Hemmingway har mye bra, spesielt "Og solen går sin gang" og "Klokkene ringer for deg", men akkurat hans skriverier om jakt synes jeg var dørgende kjedelig. På linje med Karen Blixens erindringsromaner fra Afrika. Tilnærmet sovemateriale!Skraevadottir skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:45 am Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
-
PapaSmurf
- Innlegg: 7346
- Has thanked: 434 times
- Been thanked: 1271 times
Jeg plukket med meg Karsten Alnæs sin serie Historien om Norge fra en bruktbokhandel i Molde her i vinter. Det er interessant lesestoff.
Og så har jeg falt av lasset og har ikke fått lest de 3 siste bøkene om Harry Hole, så to av dem er klare til påsken.
Og så har jeg falt av lasset og har ikke fått lest de 3 siste bøkene om Harry Hole, så to av dem er klare til påsken.
-
Skraevadottir
- Innlegg: 2682
- Has thanked: 90 times
- Been thanked: 61 times
Ja, som sagt er førstnevnte min favoritt fortsatt. For Whom the Bell Tolls/Klokkene ringer for deg likte jeg ikke da jeg leste den første gang for tretten år siden, men mulig det har endra seg. Den skal leses igjen etter jaktopplegget. Har ikke hørt så mye bra om de skriveriene, men føler jeg må gi det en sjanse uansett.KongOlav2 skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:56 amHemmingway har mye bra, spesielt "Og solen går sin gang" og "Klokkene ringer for deg", men akkurat hans skriverier om jakt synes jeg var dørgende kjedelig. På linje med Karen Blixens erindringsromaner fra Afrika. Tilnærmet sovemateriale!Skraevadottir skrev: ↑tir mar 01, 2022 8:45 am Jeg holder på med et lite Hemingway-prosjekt, jeg. Hadde lest litt av ham før, uten å likt annet enn The Sun Also Rises nevneverdig, men så dokumentarserien om ham i sommer og begynte igjen litt utpå høsten. Jeg leser dels kronologisk, dels tematisk. Har lest disse så langt:
A Moveable Feast (1964, memoirer)
Denne ble utgitt posthumt, og handler om Hemingways liv i og rundt Paris på 1920-tallet. I boka opplever man møtene hans med mange andre "expatriate" kulturpersonligheter, som Gertrude Stein, F. Scott Fitzgerald og Ezra Pound. Fin bok som virkelig får fram hvordan det var å leve i Paris som ung forfatter.
The Sun Also Rises (1926, roman)
Dette var altså min favoritt i utgangspunktet, og det er den enn så lenge fortsatt. Det er den ordentlige debutromanen hans. Her møter vi Jake Barnes, som bor i Paris, men som sammen med en vennegjeng drar til San Fermín-festivalen i Pamplona for å se på okseløpet og tyrefektinga, samt drikke og styre på. Jeg syns dette er ei fantastisk bok. Det er noen vidunderlige beskrivelser av landskapet i Baskerland, særlig naturen når han tar bussen til fjellene for å dra på fluefiske. Ellers mye trasige greier sånn rent tematisk, selvsagt, men jeg har hatt lyst til å dra til Baskerland helt siden jeg leste boka for første gang.
The Snows of Kilimanjaro and Other Stories (1961, novellesamling)
Alle disse novellene ble skrevet på 1920- og 1930-tallet og ble utgitt seinest i 1938 i andre samlinger. Jeg hadde lest noen av dem før, bl. a tittelnovella. Nå har jeg lest alle, men spart akkurat "The Snows of Kilimanjaro" og "The Short Happy Life of Francis Macomber" til gjenlesning, ettersom de omhandler Afrika og jakting, og dit har jeg ikke kommet ennå. Jeg måtte gjøre meg ferdig med Europa og USA først, hvor resten av novellene utspiller seg. Uansett, Hemingways noveller er veldig bra. Som alltid så overforklarer han ikke, og det er mer skildringer av situasjoner eller et tema, heller enn at de får fram akkurat hva du skal tenke om skildringene eller situasjonene.
A Farewell to Arms (1929, roman)
Dette er den store gjennombruddsromanen til Hemingway, og en av hans største suksesser. Den handler om en amerikaner, Frederic Henry, som har meldt seg som ambulansesjåfør på den italienske fronten under 1. verdenskrig, om hans erfaringer med krigen og hans forhold til den engelske sykepleieren Catherine Barkley. Dette er nok ei veldig god bok, som til tross for at den ikke er lengre enn 293 sider har enormt med innhold pakka inn mellom permene. Også her er det ikke så mye sentimentalt piss, det er det det er og det det eventuelt er i overført betydning. I likhet med i The Sun Also Rises er Hemingway utrolig flink til å beskrive landskapet og miljøet han er i. Gripende og veldig god bok, dette også, om enn ikke like bra som The Sun Also Rises.
Nå er planen å svitsje tema til Afrika og jakt, som er gjenstand for et par noveller og boka Green Hills of Africa.
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Etter at kona mi har insistert en stund, så har jeg i løpet av de siste dagene lest noen korthistorier av Truman Capote.
Jeg mener dette var drita kjedelige greier. Er det jeg som er sær? Er det noe jeg ikke har skjønt?
Jeg mener dette var drita kjedelige greier. Er det jeg som er sær? Er det noe jeg ikke har skjønt?
OPPLØSNING av C J Sansom leser jeg nå. veldig medrivende og interesann både som forståelse av tidligere historie og krimroman.
Som det står på omslaget.
Utrolig imponerende. Den bste kriminalromanen jeg har lest i år.
Colin Dexter
Som det står på omslaget.
Utrolig imponerende. Den bste kriminalromanen jeg har lest i år.
Colin Dexter
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
The Vixen, av Francine Prose.
I utgangspunktet en interessant handling; om konspirasjoner, McCarthyisme og Rosenberg henrettelsene..
Men selv med et lovende premiss klarer henrettelsen å føles både overdreven og underveldende. Protagonisten var en nyanse for naiv, en smule for godtroende og bare litt for utrolig til å være troverdig. Potensialet for myter og legender til å ramme inn historien falt ikke til mine forventninger. Kanskje det var min egen feil da jeg til stadighet hadde E.L. Doctorow sitt mesterverk "The Book of Daniel", hvis handling tidvis ligner på denne boken, i bakhodet.
Jeg har ikke lest noe annet av Prose tidligere, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det.
Terningkast 2/6.
I utgangspunktet en interessant handling; om konspirasjoner, McCarthyisme og Rosenberg henrettelsene..
Men selv med et lovende premiss klarer henrettelsen å føles både overdreven og underveldende. Protagonisten var en nyanse for naiv, en smule for godtroende og bare litt for utrolig til å være troverdig. Potensialet for myter og legender til å ramme inn historien falt ikke til mine forventninger. Kanskje det var min egen feil da jeg til stadighet hadde E.L. Doctorow sitt mesterverk "The Book of Daniel", hvis handling tidvis ligner på denne boken, i bakhodet.
Jeg har ikke lest noe annet av Prose tidligere, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det.
Terningkast 2/6.
-
KingKongHalvor
- Innlegg: 883
- Has thanked: 241 times
- Been thanked: 64 times
Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
-
missChance
- Innlegg: 2605
- Has thanked: 200 times
- Been thanked: 244 times
Career of Evil ble fulgt av Lethal White, begge av Robert Galbraith
Anbefales, kort bok da.
Skrevet etter at Welles så utviklingen i Spania under Franco, og utviklingen i Sovjet etter revolusjonen.
Vil ikke røpe noe, men rimelig treffende, skrevet på en meget spesiell måte.
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Jeg har lest både Animal Farm og 1984 (samt Road to Wigan Pier, Homage to Catalonia og en del essayer), men de ble vel skrevet av Eric Arthur Blair, mest kjent som George Orwell.Corvus skrev: ↑man mar 14, 2022 5:19 pmAnbefales, kort bok da.
Skrevet etter at Welles så utviklingen i Spania under Franco, og utviklingen i Sovjet etter revolusjonen.
Vil ikke røpe noe, men rimelig treffende, skrevet på en meget spesiell måte.
Ja, selvsagt.....huff, uforståelig blanding der!bundetrente skrev: ↑man mar 14, 2022 5:30 pmJeg har lest både Animal Farm og 1984 (samt Road to Wigan Pier, Homage to Catalonia og en del essayer), men de ble vel skrevet av Eric Arthur Blair, mest kjent som George Orwell.
- These users thanked the author Corvus for the post:
- bundetrente
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Utz - Bruce Chatwin
En roman som er bedre enn den burde være. Det skjer ikke så mye, og man kan lese den i løpet av en time eller to. Styrken til boken er karakteriseringen av Utz. Chatwin har skapt en karakter her som til slutt er så tydelig definert at jeg følte at jeg kjente ham selv, som om jeg kunne huske fjerne minner fra å møte denne Utz flere ganger. Kanskje på et museum mens jeg vandret rundt i utstillingene, eller kanskje han var en som startet en samtale om noen kunsthistoriske detaljer som han ønsket å dele. Eller kanskje han ga meg veibeskrivelse til en restaurant og deretter foreslo at han skulle bli med i vårt parti siden han kjente eieren uansett. Jeg er sikker på at jeg har møtt folk som dette, og det er folk som dette som jeg tror bidrar til å holde verden tilregnelig på et vis.
Det er uansett en historie som er både trist, dyster og håpefull på en og samme gang. Historien finner sted i Tsjekkoslovakia under den kalde krigen. Han har, hvert eneste år, mulighet til trygt å flykte til vesten i løpet av ett av hans årlige besøk til Frankrike. Han innser dog mer og mer at han er en fange både av kommunistregimet og hans egen porselensamling som han har utviklet et besettelig forhold til. Samtidig så er dette det eneste som hjelper han å hevde sin egen individualisme i et ellers kollektivt og konformativt samfunn.
Denne boken var hverken spennende eller morsomt. Men den sitter igjen som en av de mest ekte, autentiske og realistiske skildringene jeg har lest av livet bak jernteppet på 1960-tallet, i en av de mest mystiske byene (Praha) som på den tiden var uberørt av neon-skilt og masseturisme.
Terningkast 5/6.
En roman som er bedre enn den burde være. Det skjer ikke så mye, og man kan lese den i løpet av en time eller to. Styrken til boken er karakteriseringen av Utz. Chatwin har skapt en karakter her som til slutt er så tydelig definert at jeg følte at jeg kjente ham selv, som om jeg kunne huske fjerne minner fra å møte denne Utz flere ganger. Kanskje på et museum mens jeg vandret rundt i utstillingene, eller kanskje han var en som startet en samtale om noen kunsthistoriske detaljer som han ønsket å dele. Eller kanskje han ga meg veibeskrivelse til en restaurant og deretter foreslo at han skulle bli med i vårt parti siden han kjente eieren uansett. Jeg er sikker på at jeg har møtt folk som dette, og det er folk som dette som jeg tror bidrar til å holde verden tilregnelig på et vis.
Det er uansett en historie som er både trist, dyster og håpefull på en og samme gang. Historien finner sted i Tsjekkoslovakia under den kalde krigen. Han har, hvert eneste år, mulighet til trygt å flykte til vesten i løpet av ett av hans årlige besøk til Frankrike. Han innser dog mer og mer at han er en fange både av kommunistregimet og hans egen porselensamling som han har utviklet et besettelig forhold til. Samtidig så er dette det eneste som hjelper han å hevde sin egen individualisme i et ellers kollektivt og konformativt samfunn.
Denne boken var hverken spennende eller morsomt. Men den sitter igjen som en av de mest ekte, autentiske og realistiske skildringene jeg har lest av livet bak jernteppet på 1960-tallet, i en av de mest mystiske byene (Praha) som på den tiden var uberørt av neon-skilt og masseturisme.
Terningkast 5/6.
Den blir mer og mer aktuell - inntil den blir forbudt. Og da er det for sent.
Jeg også. Midt i den nå. For andre gang, men på lydbok på storytel. 29 timer med en fantastisk oppleser. Nils Nordberg.KingKongHalvor skrev: ↑man mar 14, 2022 4:06 pm Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
- These users thanked the author FjodorDVD for the post:
- KingKongHalvor
-
KingKongHalvor
- Innlegg: 883
- Has thanked: 241 times
- Been thanked: 64 times
Samme her, suveren stemme og innlevelse.FjodorDVD skrev: ↑søn apr 17, 2022 6:49 pmJeg også. Midt i den nå. For andre gang, men på lydbok på storytel. 29 timer med en fantastisk oppleser. Nils Nordberg.KingKongHalvor skrev: ↑man mar 14, 2022 4:06 pm Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij
Minner meg på at det har kommet noe godt fra Russland også.
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Så dere leser den faktisk ikke, altså.
-
KingKongHalvor
- Innlegg: 883
- Has thanked: 241 times
- Been thanked: 64 times
Ikke hver gang. Fint å bli lest for også.
Ofte liker jeg å høre musikk også, spilt av andre enn meg selv.
-
palimpsest
- Innlegg: 1207
- Has thanked: 18 times
- Been thanked: 69 times
Forbrytelse og Straff husker jeg med glede. Utrolig medrivende og spennende, tror jeg leste hele boken omtrent i ett når jeg først kom igang.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Murakami blir for sært for meg.palimpsest skrev: ↑søn apr 17, 2022 8:56 pm Forbrytelse og Straff husker jeg med glede. Utrolig medrivende og spennende, tror jeg leste hele boken omtrent i ett når jeg først kom igang.
Leser Kafka på Stranden (igjen) nå. Murakami har en falmende stjerne hos meg, men dette har så langt vært et trivelig gjenbesøk.
Og Forbrytelse og straff var mildt sagt langtekkelig. Flere hundre sider med Raskolnikovs sjelekvaler blir litt i drøyeste laget. Skjønner ikke hypen.
-
palimpsest
- Innlegg: 1207
- Has thanked: 18 times
- Been thanked: 69 times
Syns Brødrene Karamasov er mer på den teologiske, filosofiske siden, selv om Forbrytelse og Straff jo også berører disse temaene. Dostojevskij berører jo de «store» temaene i stort sett alle sine bøker, men Forbrytelsw og Straff har noe à la en kriminalroman i det psykologiske dykket inn i forbryter-hjernen.bundetrente skrev: ↑søn apr 17, 2022 9:00 pm For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka på Stranden er for øvrig en bok av Murakami. Og selv om jeg setter pris på Kafka også, er jeg enig i at det er ganske utilgjengelig.
Om man er interessert i utilgjengelig og Kafka-aktig, men samtidig mer fullendt, vil jeg anbefale Laszlo Kraznahorkai.
- These users thanked the author palimpsest for the post:
- bundetrente
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Ok. Tar den på min kappe.palimpsest skrev: ↑søn apr 17, 2022 10:39 pmSyns Brødrene Karamasov er mer på den teologiske, filosofiske siden, selv om Forbrytelse og Straff jo også berører disse temaene. Dostojevskij berører jo de «store» temaene i stort sett alle sine bøker, men Forbrytelsw og Straff har noe à la en kriminalroman i det psykologiske dykket inn i forbryter-hjernen.bundetrente skrev: ↑søn apr 17, 2022 9:00 pm For min del er Forbrutelse og Straff mer teologisk, psykologisk og filosofisk enn spennende; og i det overgår den “vanlig” litteratur da den har langt mer verdi enn kun underholdning.
Kafka er for meg nesten uleselig og meningsløst. Vi har vel alle våre preferanser!
Kafka på Stranden er for øvrig en bok av Murakami. Og selv om jeg setter pris på Kafka også, er jeg enig i at det er ganske utilgjengelig.
Om man er interessert i utilgjengelig og Kafka-aktig, men samtidig mer fullendt, vil jeg anbefale Laszlo Kraznahorkai.
Jeg gikk ut fra at "På Stranden" var en eller annen norsk oversettelse av en Kafka roman, siden jeg ikke har lest verkene hans på norsk selv. Murakami har jeg aldri vært borti.
Dette er en av mine favorittserier. Perfekt blanding av krim, thriller og historisk fiksjon. Og med en veldig sympatisk hovedkarakter. Har lest alle i serien, bortsett fra den siste, som står for tur.
-
bundetrente
- Innlegg: 611
- Has thanked: 280 times
- Been thanked: 93 times
Med en tagline som “Koronapandemien er trusselen, men det er mennesket som dreper…” blir man ikke akkurat fristet til å lese. Men siden jeg ble bedt om det av jobben, hadde jeg ikke annet valg enn å lese ‘Den Svarte Svanen” av Ingrid Berglund.
Og boken skuffet ikke. Tvert i mot, så var denne krimnovellen enda verre enn forventet. For det første er boken på 329 sider, og det hadde holdt med sikkert 1/3 av dette. Floskler, klisjéer og tvers gjennom elendig språk, samt irrelevante metaforer og historier tar opp ekstremt mye plass og blir forbanna irriterende.
For det andre så er historien syltynn. Den klarer aldri å engasjerer på noe som helst plan. Jeg er generelt en ekstremt nyskjerrig mann, men den eneste grunnen til at jeg maktet å fullføre for å se hvordan den endte, var i tilfelle arbeidsgiver skulle finne på å spørre.
Jeg vil heller lage Tandoori av bestemoren min enn å lese en slik bok igjen.
Og boken skuffet ikke. Tvert i mot, så var denne krimnovellen enda verre enn forventet. For det første er boken på 329 sider, og det hadde holdt med sikkert 1/3 av dette. Floskler, klisjéer og tvers gjennom elendig språk, samt irrelevante metaforer og historier tar opp ekstremt mye plass og blir forbanna irriterende.
For det andre så er historien syltynn. Den klarer aldri å engasjerer på noe som helst plan. Jeg er generelt en ekstremt nyskjerrig mann, men den eneste grunnen til at jeg maktet å fullføre for å se hvordan den endte, var i tilfelle arbeidsgiver skulle finne på å spørre.
Jeg vil heller lage Tandoori av bestemoren min enn å lese en slik bok igjen.