Hvilken film så du sist?

[Frank.N.Steen]

Batman: The Long Halloween Part 2 (2021)

Overmelking deluxe, og knapt 15-20 minutter ut, og man hang med hodet og vurderte å gi opp, og sette på noe annet, ettersom lysten til å avslutte natta med nok ei skuffende film, var ikke så fristende.
Hvordan disse to middels-svake animerte filmene har fått så skyhøye ratings/skryt, er vanskelig å forstå, men ja, dette var meget ujamn og til tider elendig animert arbeid, der det i perioder varierte fra absolutt flott, til gjennomført elendig og lat innsats, og hvor mange ganger dro man frem den ihjelbrukte og fæle superhero poseringen til Catwoman? Selv skurkene virket å forsøke på superhero posering, i det de fikk juling og gikk ned for telling, og nei, kunne blitt en interessant drikkelek, hver gang superhelt posen blir benyttet, mista raskt tellingen.

Husker fint lite fra del 1, som en så i fjor sommer, men del 2 var en eneste lang røre, og gikk rett i søpla i morgentimene. Leit å se hvordan animasjonen har falt så til de grader, sammenlignet med de mesterlige filmene og tv-serien fra 90 og tidlig 00-tallet.

Hadde det ikke vært for fast forward, ville raten mest sannsynlig gått enda lenger bakover.

4/10

[Frank.N.Steen]

Eve of Destruction (1991) av Duncan Gibbins

"Well this is quite some toy you have yourselves here gentlemen. I suppose you want me to put it back in its box."

Eve VIII er det aller siste innen menneskelignende roboter, der har som funksjon å bidra til at militæret står foran en mulig revolusjon innen fremtidig krigføring, og hvor skaperen Dr. Simmons (Renée Soutendijk) har laget en komplett nøyaktig kopi av seg selv i Eve VIII, inkludert minner og det hele.
Problemet oppstår derimot, når Eve VIII blir satt ut i den virkelige verden, og havner kjapt i trøbbel når hun motsetter seg en gruppe ranere, og blir ved et uhell skadet i samme situasjon, der forårsaker en øyeblikkelig kortslutning i hennes minnebank, og snart har militæret et tilsynelatende ustoppelig mekanisk problem å ta seg av, før omverden får snusen på hva som faktisk har skjedd, og ikke minst unngå at flere blir skadet i alt kaoset.

Gregory Hines spiller mannen som skal forsøke å stoppe den sexy og skyteglade kvinnelige roboten Eve VIII, men det blir letter enn sagt, for hun er like slu og utspekulert som sin skaper, og er alltid et steg foran sine fiender.

Ville så gjerne like denne, men innså tidlig ut at den virker mest som ei tv-film i produksjon og stil, mens Hines virker mer mekanisk i innsatsen enn roboten, og har null kjemi i hop med sin kollega i Renée Soutendijk, der heldigvis gir litt ekstra, da i to ulike roller på en og samme tid.

Joda, det er jo noen mildt sagt ville scener her, der flotte og morderiske Eve VIII biter snurrebassen av en kåt stakkar, innpå et sleazy motell, eller en vill biljakt der ender med at en jappe-kødd får så hatten passer, men håpet om ei Terminator møter Species endte opp i en ganske så middelmådig og forglemmelig sci-fi/action thriller, der man tvilsomt vil se igjen med det første.

5/10

[trønderen]

Jurassic World Dominion

Jeg er glad i Jurassic Park og Jurassic World filmene. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor, fordi jeg klarer å se at "objektivt" har flere av dem en del mangler. Denne derimot er nok den svakeste av dem alle i mine øyne.

5,5/10.

[SirJames]

Everything Everywhere All at Once (2022)

Rimelig heftig, og temmelig psyk. Ligner ikke noe jeg har sett tidligere, og humoren er mental, for å si det pent. Måtte ta en pause etter Part 1, for hvis man skal være ærlig er nok filmen litt for mye av det gode. Til tider. Eller hele tiden, tbh.

Filmen er som en berg- og dalbane, så her er det bare å holde seg fast.

Jamie Lee Curtis, Michelle Yeoh og Stephanie Hsu leverer glitrende, med sistnevnte som knapp MVP.

Her er det vanskelig å sette karakter. Topp skuespill og originalitet sørger til slutt for at jeg ender opp på akseptable

/ 10

[ElGuaje]

Everything Everywhere All at Once (2022)

Rimelig heftig, og temmelig psyk. Ligner ikke noe jeg har sett tidligere, og humoren er mental, for å si det pent. Måtte ta en pause etter Part 1, for hvis man skal være ærlig er nok filmen litt for mye av det gode. Til tider. Eller hele tiden, tbh.

Filmen er som en berg- og dalbane, så her er det bare å holde seg fast.

Jamie Lee Curtis, Michelle Yeoh og Stephanie Hsu leverer glitrende, med sistnevnte som knapp MVP.

Her er det vanskelig å sette karakter. Topp skuespill og originalitet sørger til slutt for at jeg ender opp på akseptable

/ 10

En fantastisk film. En av årets beste.

[SirJames]

The Man from Toronto (2022)

Gyver normalt ikke løs på filmer som har beskjedne 5.7 på IMDB, men gjorde et unntak for my man Woody.

Dette var dog temmelig dårlig, og havner i samme bås som forrige tidtrøyte jeg så regissert av Patrick Hughes, nemlig "Hitman's Wife's Bodyguard". En ting er comic relief som sporadisk tilstedeværende sidekick i actionfilmer. En annen ting er en konstant tilstedeværelse av samme fenomen. Det blir bare irriterende, selv om dette er en actionkomedie.

Dog hyggelig gjensyn med Smurf.

5.5/10

[Frank.N.Steen]

Play Misty For Me (1971) av Clint Eastwood

Ikke sett på evigheter (føles det som), men en helt greit thriller, hvor Clintern spiller en radio DJ, som roter seg bort i ei meget syk dame, og ja, snart får han litt vel mye å tenke på, og plottet minner litt om en slags Psycho møter Basic Instinct, og fremføringen fra skuespillerne er absolutt godkjent, men ikke den beste filmen å se, halvveis i søvne, på ei meget varm og vindstille natt, og tja, likte lokalene og spesielt huset til Clintern, men i det rette humør, kanskje en som ville stiget noe i underholdningsdelen.

6,5/10

[Skraevadottir]

Ser på Batman & Robin (1997) nå. Altså, jeg husker jo at den er grusom, men den er altså om mulig enda verre enn først antatt. Alt, alt - alt - med denne filmen er forferdelig. Jeg vet ikke hva som er verst av Mr. Freeze sine one-linere og de latterlige kostymene som ser ut som de er kjøpt på Ringo for 99 kroner. Bane både ser og høres altså så dust ut at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Den beste medvirkende skuespilleren er Vendela Kirsebom som kjerringa til Mr. Freeze, og det er fordi hun er fryst ned og ikke sier en dritt i løpet av hele filmen. Alt i alt ser filmen ut som en blanding av et elendig dataspill og et homoerotisk karneval.

[Frank.N.Steen]

Ser på Batman & Robin (1997) nå. Altså, jeg husker jo at den er grusom, men den er altså om mulig enda verre enn først antatt. Alt, alt - alt - med denne filmen er forferdelig. Jeg vet ikke hva som er verst av Mr. Freeze sine one-linere og de latterlige kostymene som ser ut som de er kjøpt på Ringo for 99 kroner. Bane både ser og høres altså så dust ut at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Den beste medvirkende skuespilleren er Vendela Kirsebom som kjerringa til Mr. Freeze, og det er fordi hun er fryst ned og ikke sier en dritt i løpet av hele filmen. Alt i alt ser filmen ut som en blanding av et elendig dataspill og et homoerotisk karneval.

Så igjen begge Schumacher filmene for ca to år siden, og likte dem bedre enn "fryktet", tross noe nostalgi fra det å ha sett begge på kino i sommer 95 og 97, samt mye flotte damer ala Kidman, Thurman, Silverstone, Barrymore osv, og ja, soundtrackene der også bringer med seg mye gode minner.

Tror mange beskrev (mulig også Joel Schumacher) Batman & Robin som ei 90-100 minutters lang "leketøysreklame", og at det ble vel allerede med Forever 2 år tidligere, gjort tydelig og klart, at her skulle Burtons gotiske univers, da med stadig mer groteske og sadistiske skapninger, sex vitser samt en Batman som nærmest drepte bad guys i hopetalls, bli omgjort til noe der kunne minne mer om familiefilmer, og ikke lenger voksenfilm, og ja, Schumacher fikk kanskje ikke heller så mye kreativ kontroll, spesielt når mektige McDonalds kom inn og visstnok bidro i å avgjøre Batman filmenes skjebne etter Burtons era. Var vel også derfor Burton sa takk og farvel, da han ante uråd og sto kun oppført som produsent i Forever.

En av de tingene jeg liker best med Batman og Robin, er at Alfred (spilt av Michael Gough) får litt mer tid å rutte med, men usikker på om sitatet om at han skal bestille take-away for Batman er med i den filmen, eller forgjengeren. Men fikk meg alltid til å små humre.

[Skraevadottir]

Ser på Batman & Robin (1997) nå. Altså, jeg husker jo at den er grusom, men den er altså om mulig enda verre enn først antatt. Alt, alt - alt - med denne filmen er forferdelig. Jeg vet ikke hva som er verst av Mr. Freeze sine one-linere og de latterlige kostymene som ser ut som de er kjøpt på Ringo for 99 kroner. Bane både ser og høres altså så dust ut at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Den beste medvirkende skuespilleren er Vendela Kirsebom som kjerringa til Mr. Freeze, og det er fordi hun er fryst ned og ikke sier en dritt i løpet av hele filmen. Alt i alt ser filmen ut som en blanding av et elendig dataspill og et homoerotisk karneval.

Så igjen begge Schumacher filmene for ca to år siden, og likte dem bedre enn "fryktet", tross noe nostalgi fra det å ha sett begge på kino i sommer 95 og 97, samt mye flotte damer ala Kidman, Thurman, Silverstone, Barrymore osv, og ja, soundtrackene der også bringer med seg mye gode minner.

Tror mange beskrev (mulig også Joel Schumacher) Batman & Robin som ei 90-100 minutters lang "leketøysreklame", og at det ble vel allerede med Forever 2 år tidligere, gjort tydelig og klart, at her skulle Burtons gotiske univers, da med stadig mer groteske og sadistiske skapninger, sex vitser samt en Batman som nærmest drepte bad guys i hopetalls, bli omgjort til noe der kunne minne mer om familiefilmer, og ikke lenger voksenfilm, og ja, Schumacher fikk kanskje ikke heller så mye kreativ kontroll, spesielt når mektige McDonalds kom inn og visstnok bidro i å avgjøre Batman filmenes skjebne etter Burtons era. Var vel også derfor Burton sa takk og farvel, da han ante uråd og sto kun oppført som produsent i Forever.

En av de tingene jeg liker best med Batman og Robin, er at Alfred (spilt av Michael Gough) får litt mer tid å rutte med, men usikker på om sitatet om at han skal bestille take-away for Batman er med i den filmen, eller forgjengeren. Men fikk meg alltid til å små humre.

Hehe, for så vidt enig i det om Alfred. Scenene med Bruce Wayne og ham er kanskje det eneste som er litt bra og faktisk litt rørende med filmen. Sånn ellers vil jeg si at Batman Forever er ganske mye bedre, selv om det er litt jåss der også. Skurkene er jo veldig bra spilt av Jim Carrey og Tommy Lee Jones, og så er filmen mørkere og ser mindre leketøysaktig ut. Likevel har den jo helt åpenbart også sine svakheter, men jeg vil gi den en 5/10, mens B&R er 2/10.

[Frank.N.Steen]

Hehe, for så vidt enig i det om Alfred. Scenene med Bruce Wayne og ham er kanskje det eneste som er litt bra og faktisk litt rørende med filmen. Sånn ellers vil jeg si at Batman Forever er ganske mye bedre, selv om det er litt jåss der også. Skurkene er jo veldig bra spilt av Jim Carrey og Tommy Lee Jones, og så er filmen mørkere og ser mindre leketøysaktig ut. Likevel har den jo helt åpenbart også sine svakheter, men jeg vil gi den en 5/10, mens B&R er 2/10.

Ja, kvalitetsmessig er nok Forever sterkere, men også her har det vel vært snakk om at en "mørkere" versjon kanskje vil finne lys i en tilsynelatende endeløs tunnel med venting, og ligger vel flere scener ute på Youtube, der hinter om at Schumacher hadde kanskje litt annet i tankene, men studioinvolvering og slikt kom vel i veien av frykt for at Burtons univers, skulle fortsette videre inn i de nye, og det ville det jo helst unngå, og ja, i stedet fikk man Gotham oppdatert til en neonopplyst nattklubb, enn nevnte tidligere regissørs mer skremmende men effektive og stemningsfulle sammensmelting av 30-40 talls retro art deco stil, inn i et kaldt industrielt og gotisk preg, der likevel funket utmerket, spesielt i den første Batman filmen.

Det som jeg synes er litt synd med Tommy Lee Jones i Forever, er at han virker å gå litt for mye av den samme stilen som Jack Nicholson kjørte for fullt, i Batman.
Og mulig det skyldes for å henge med i svingene, når en langt yngre og mindre "seriøs" Jim Carrey var motspiller. Og har jo hørt eller lest en del om hvordan Tommy ikke akkurat virket å komme på godfot med Carrey, eller kanskje mer omvendt, og at tonen de i mellom var alt annet enn like festlig som i filmen.
Om det kun var litt divanykker fra en aldrende og små grinete "gubbe", som hadde jo hengt med en stund, og allerede vunnet gjeve priser, til det å ikke ville havne helt bakom en for ikke så langt tilbake ukjent og nå fremadstormende komiker, gjorde nok at Two-Face kanskje gikk fra en mer tragisk/mørk skikkelse, til å bli en over-the-top klovn/sidekick av The Riddler.

[Skraevadottir]

Hehe, for så vidt enig i det om Alfred. Scenene med Bruce Wayne og ham er kanskje det eneste som er litt bra og faktisk litt rørende med filmen. Sånn ellers vil jeg si at Batman Forever er ganske mye bedre, selv om det er litt jåss der også. Skurkene er jo veldig bra spilt av Jim Carrey og Tommy Lee Jones, og så er filmen mørkere og ser mindre leketøysaktig ut. Likevel har den jo helt åpenbart også sine svakheter, men jeg vil gi den en 5/10, mens B&R er 2/10.

Ja, kvalitetsmessig er nok Forever sterkere, men også her har det vel vært snakk om at en "mørkere" versjon kanskje vil finne lys i en tilsynelatende endeløs tunnel med venting, og ligger vel flere scener ute på Youtube, der hinter om at Schumacher hadde kanskje litt annet i tankene, men studioinvolvering og slikt kom vel i veien av frykt for at Burtons univers, skulle fortsette videre inn i de nye, og det ville det jo helst unngå, og ja, i stedet fikk man Gotham oppdatert til en neonopplyst nattklubb, enn nevnte tidligere regissørs mer skremmende men effektive og stemningsfulle sammensmelting av 30-40 talls retro art deco stil, inn i et kaldt industrielt og gotisk preg, der likevel funket utmerket, spesielt i den første Batman filmen.

Det som jeg synes er litt synd med Tommy Lee Jones i Forever, er at han virker å gå litt for mye av den samme stilen som Jack Nicholson kjørte for fullt, i Batman.
Og mulig det skyldes for å henge med i svingene, når en langt yngre og mindre "seriøs" Jim Carrey var motspiller. Og har jo hørt eller lest en del om hvordan Tommy ikke akkurat virket å komme på godfot med Carrey, eller kanskje mer omvendt, og at tonen de i mellom var alt annet enn like festlig som i filmen.
Om det kun var litt divanykker fra en aldrende og små grinete "gubbe", som hadde jo hengt med en stund, og allerede vunnet gjeve priser, til det å ikke ville havne helt bakom en for ikke så langt tilbake ukjent og nå fremadstormende komiker, gjorde nok at Two-Face kanskje gikk fra en mer tragisk/mørk skikkelse, til å bli en over-the-top klovn/sidekick av The Riddler.

Gode betraktninger. Når det gjelder det første, så vet jeg at studioet krevde en mer familievennlig film, egentlig gjorde de vel det med Batman Forever også. Likevel er det ikke det som er problemet med Batman & Robin, og jeg føler at det blir brukt litt som en unnskyldning for at filmen er som den er. "Å ja, men vi måtte jo lage noe som barna skulle like". Problemet er ikke at den er for barnslig, men at den rett og slett er skikkelig dårlig. Det virker rett og slett som om de har vært altfor useriøse og rusha produksjonen veldig. Det mener jeg også at de faktisk gjorde.

Ellers litt enig ang. Tommy Lee Jones som "Two-Face" i Batman Forever. Hadde ikke tenkt så mye på det, men det er utvilsomt noen likhetstrekk mellom han og Nicholsons Joker. Nå syns jeg riktignok ikke at han er sååå over the top, og noe er faktisk litt morsomt, f. eks samspillet med engelen og demonen han har i "hula" si. Der er det en forskjell på skurkene i Forever og i B&R: En kan le oppriktig, mens i B&R ler man fordi det er teit. Vel, jeg skal ikke snakke for alle, men det er i hvert fall det jeg føler.

[Frank.N.Steen]

Gode betraktninger. Når det gjelder det første, så vet jeg at studioet krevde en mer familievennlig film, egentlig gjorde de vel det med Batman Forever også. Likevel er det ikke det som er problemet med Batman & Robin, og jeg føler at det blir brukt litt som en unnskyldning for at filmen er som den er. "Å ja, men vi måtte jo lage noe som barna skulle like". Problemet er ikke at den er for barnslig, men at den rett og slett er skikkelig dårlig. Det virker rett og slett som om de har vært altfor useriøse og rusha produksjonen veldig. Det mener jeg også at de faktisk gjorde.

Ellers litt enig ang. Tommy Lee Jones som "Two-Face" i Batman Forever. Hadde ikke tenkt så mye på det, men det er utvilsomt noen likhetstrekk mellom han og Nicholsons Joker. Nå syns jeg riktignok ikke at han er sååå over the top, og noe er faktisk litt morsomt, f. eks samspillet med engelen og demonen han har i "hula" si. Der er det en forskjell på skurkene i Forever og i B&R: En kan le oppriktig, mens i B&R ler man fordi det er teit. Vel, jeg skal ikke snakke for alle, men det er i hvert fall det jeg føler.

Ja, de overvurderte nok suksessen til Forever, og virket som ting kanskje gikk litt vel kjapt i svingene mellom de to.
Hjalp vel ikke på at, at Val Kilmer trakk seg, samt at de skulle stadig inkludere en ny og yngre sidekick, denne gang i Batgirl og Alicia Silverstone, som på den tid var vel fortsatt regnet som en av de populære tenåringsidolene, mye grunnet MTV og musikkvideoer, mens desto mer Clueless (1995).

Arnold var vel også i en periode der han slet med helsa, tror han hadde ulykken med en (var det motorsykkelkræsj?) samt hjertetrøbbel, og fikk jo beskjed om at hans tid som skuespiller var i fare for å ta permanent slutt, om han ikke roet det ned. Og ja, når en av de største navna opplever slikt, så vil nok innsatsen kanskje ikke være for motiverende. Men igjen, usikker på om det skjedd før, under eller like etter at filminnspillingen var unnagjort.

Two-Face og hans "salt og pepper" jenter (ene var vel Drew Barrymore, og var det Fairuza Bialk i den andre?) likt jeg godt, synd de ikke fikk litt mer tid på seg. Men med såpass store navn, og et rotete plot, ble det vel kjapt nedjustert.

Smått utrolig at mannen bakom Falling Down (1993), da kun et par år senere gjorde Batman & Robin. Men klart, Schumacher har vel alltids vært en litt hit og miss regissør, hvert fall for min del.

[Skraevadottir]

Gode betraktninger. Når det gjelder det første, så vet jeg at studioet krevde en mer familievennlig film, egentlig gjorde de vel det med Batman Forever også. Likevel er det ikke det som er problemet med Batman & Robin, og jeg føler at det blir brukt litt som en unnskyldning for at filmen er som den er. "Å ja, men vi måtte jo lage noe som barna skulle like". Problemet er ikke at den er for barnslig, men at den rett og slett er skikkelig dårlig. Det virker rett og slett som om de har vært altfor useriøse og rusha produksjonen veldig. Det mener jeg også at de faktisk gjorde.

Ellers litt enig ang. Tommy Lee Jones som "Two-Face" i Batman Forever. Hadde ikke tenkt så mye på det, men det er utvilsomt noen likhetstrekk mellom han og Nicholsons Joker. Nå syns jeg riktignok ikke at han er sååå over the top, og noe er faktisk litt morsomt, f. eks samspillet med engelen og demonen han har i "hula" si. Der er det en forskjell på skurkene i Forever og i B&R: En kan le oppriktig, mens i B&R ler man fordi det er teit. Vel, jeg skal ikke snakke for alle, men det er i hvert fall det jeg føler.

Ja, de overvurderte nok suksessen til Forever, og virket som ting kanskje gikk litt vel kjapt i svingene mellom de to.
Hjalp vel ikke på at, at Val Kilmer trakk seg, samt at de skulle stadig inkludere en ny og yngre sidekick, denne gang i Batgirl og Alicia Silverstone, som på den tid var vel fortsatt regnet som en av de populære tenåringsidolene, mye grunnet MTV og musikkvideoer, mens desto mer Clueless (1995).

Arnold var vel også i en periode der han slet med helsa, tror han hadde ulykken med en (var det motorsykkelkræsj?) samt hjertetrøbbel, og fikk jo beskjed om at hans tid som skuespiller var i fare for å ta permanent slutt, om han ikke roet det ned. Og ja, når en av de største navna opplever slikt, så vil nok innsatsen kanskje ikke være for motiverende. Men igjen, usikker på om det skjedd før, under eller like etter at filminnspillingen var unnagjort.

Two-Face og hans "salt og pepper" jenter (ene var vel Drew Barrymore, og var det Fairuza Bialk i den andre?) likt jeg godt, synd de ikke fikk litt mer tid på seg. Men med såpass store navn, og et rotete plot, ble det vel kjapt nedjustert.

Smått utrolig at mannen bakom Falling Down (1993), da kun et par år senere gjorde Batman & Robin. Men klart, Schumacher har vel alltids vært en litt hit og miss regissør, hvert fall for min del.

Inntrykket mitt er at Schumacher kunne lage bra filmer hvis han gikk inn som seriøs regissør, mens alt som innebar kostymer bare ble veldig fjollete med en gang. For å si det rett fram, så er vel de fleste best når de ikke tenker med kuken.

Silverstone, ja. Jeg likte Clueless (kanskje mest serien med Rachel Blanchard) og syns hun var råfin i Aerosmith-videoene. Hun var vel et av mine aller første crush. Bra skuespiller? Njæ. I hvert fall ikke i Batman & Robin. Ja, Sugar & Spice-jentene var veldig bra. Det stemmer at det er Drew Barrymore som er sugar (og utrolig sexy), men det er ikke Fairuza Balk som er Spice; det er Debi Mazar. Litt moro at førstnevnte var kun 20 år da filmen kom ut; jeg føler liksom at Drew Barrymore bør være hundre år gammel nå, men hun var jo så ung da hun slo gjennom. Ellers verd å nevne at Nicole Kidman er griiiisedeilig som Dr. Chase Meridian.

[greyserpent]

Top Gun 2 - Maverick

Top Gun er en av få filmer hvor jeg har gått rett fra kinosal etter endt film til å stille meg i kø for å se den igjen på direkten.

Top Gun 2 er en svært god oppfølger, og actionsekvensene i F-18 er hesblesende og fantastiske. En god avslutning på Pete "Mavirick" Mitchell's saga. Håper ikke de går i samme fella som med Rambo og lager en for mye.

7.5/10

[Frank.N.Steen]

Silverstone, ja. Jeg likte Clueless (kanskje mest serien med Rachel Blanchard) og syns hun var råfin i Aerosmith-videoene. Hun var vel et av mine aller første crush. Bra skuespiller? Njæ. I hvert fall ikke i Batman & Robin. Ja, Sugar & Spice-jentene var veldig bra. Det stemmer at det er Drew Barrymore som er sugar (og utrolig sexy), men det er ikke Fairuza Balk som er Spice; det er Debi Mazar. Litt moro at førstnevnte var kun 20 år da filmen kom ut; jeg føler liksom at Drew Barrymore bør være hundre år gammel nå, men hun var jo så ung da hun slo gjennom. Ellers verd å nevne at Nicole Kidman er griiiisedeilig som Dr. Chase Meridian.

Av Alicia Silverstone filmer man faktisk liker godt, og følte spilte på hennes "styrke" som ei slags tenårings femme fatale farlig flørt i retning litt eldre herrer, så anbefales thrilleren The Crush (1993), der er jo veldig etter boka, i forhold til den slags underholdning, men fungerer utmerket som en sen nattfilm på varme sommerkvelder.

Tror hun prøvde seg på en lignende rollefigur, i The Babysitter (1995), men den har man til gode å få sett, enn så lenge.
Blast from the Past (1999) var jo en søt komedie, selv om hun ikke hadde hovedrollen viste hun jo at floppene Batman & Robin samt Excess Baggage ikke hadde ødelagt helt, men etterpå virket det som hun flata fullstendig ut i en rekke ukjente/anonyme filmer og opptredener.

Debi Mazar ja, også ei jeg ofte blander i hop med nevnte Balk og en annen brunette fra 80-90-tallet.

Nicole Kidman var flott ja, og mulig kun slått av Michelle Pfeiffer som Selina Kyle/Catwoman av mine favoritt Batman damer.

Angående Drew Barrymore, så leste jeg, eller mulig en så noe angående henne i en dokumentar/artikkel om barnestjerner på 80-tallet, og hvordan allerede som jentunge, ville hun "feste" med voksne mennesker, og røyket visst som en svamp allerede den gang.
Men ja, barnestjerner og plutselig tre rett inn i "voksenlivet", da med en haug av tvilsomme "rollemodeller", og folk som skal tjene mest mulig, på kortest tid, så lenge barnestjerna er søt nok, og merkevaren selger bra til massene.
Men når alt er over og forbi, sitter jo ofte et stykk meget ødelagt liv igjen, mens mange av de som nøt godt av mang et ungt talent, er allerede i god gang med å lete opp nye, de kan melke mest på.

Men Barrymore har jo greid å slå tilbake flere ganger, først som rebelsk ungdomsstjerne på 90-tallet, deretter mer som en søt og sjarmerende "next-door" jente i mang en romantisk film.

[SirJames]

Islamsk terrorangrep på norske veier (2022)

Fikk gleden av å se denne forhåndsvisningen hjemme i min egen stue i går, og det forventes at den kommer på alle landets kinoer i begynnelsen av august. Filmen er basert på en sann historie, og det forventes at det blir satt 16-års grense på kinoer, da den inneholder svært sterke og realistiske scener, kombinert med en språkbruk som ikke passer for den yngre delen av kinopublikummet.

Tja, hva skal man si? Jeg hadde høye forventninger til denne, men etter min mening blir den til tider litt saktegående. Noen vil kanskje si at det er til filmens fordel, for da blir man bedre kjent med karakterene underveis, og den rekker å gå litt mer i dybden hva karakterenes personlighet og livsdrømmer angår. Og man har kanskje et poeng, for det som kan virke litt trivielt, som feks scenen med tissepause og innkjøp av boller, er nok et genialt forsøk på å illustrere hverdagsligheten til karakterene, og at de faktisk også er mennesker som trenger føde for å fungere.

Regissøren tar oss også med på en visuelt vakker reise gjennom hovedstaden, hvor man kombinerer hardheten av asfaltjungelen kombinert med vill, norsk natur i form av busker, trær og gress langs riks- og motorveier. Går man litt i dybden, kan man også se dette som et grep fra regissørens side for å belyse naturens kamp mot modernisering av samfunnet, en kamp naturen i mange tilfeller ser ut til å tape.

Rosinen i pølsa ligger i det filmtekniske. Akkurat som i den høyst undervurderte «The Blair Witch Project (1999)», som satte en ny standard i bransjen med sin utstrakte bruk av håndholdt kamera, gjør også denne filmen det samme, noe som er med på å forsterke realismen samt gir filmen det lille ekstra dramatiske preget som løfter denne perlen opp et hakk over de andre norske filmproduksjonene vi har sett de siste årene. Da får man tilgi at synkroniseringen tale/bilde i noen tilfeller bærer preg av slurv.

Dramatisk blir det også i pekefinger-scenen, hvor en muslim setter i gang en fredsbevarende dialog med SIAN-folket i bilen, med utstrakt bruk av pekefingere fra begge parter. Dette er et genialt grep av regissøren. Ikke bare driver det historien fremover, men man får også belyst en svært undervurdert og kanskje bortglemt måte å få frem sine poenger på i et stadig mer «bråkete» samfunn, her altså ved å bruke pekefingeren som et effektivt virkemiddel.

Skal man være litt pirkete, kan man jo si at det ikke taler til filmens fordel at de, trolig for å tekkes en større del av mainstream publikum, har falt for fristelsen til å legge inn en biljakt i handlingen. Der har nok regissøren blitt preget av et lite Hollywood-action gen som dessverre har blitt endel av filmskaperes DNA grunnet den massive eksponeringen de har blitt utsatt for gjennom amerikanske filmer de siste 60 årene. I akkurat denne filmen skal imidlertid regissør har stor kred for at bruken av CGI har blitt holdt til et minimum. Egentlig mistenker jeg bruk av CGI i kun to tilfeller. Det ene hvor en indignert bystander ikke får slokket en brann selv etter gjentatte slag med en jakke. Og den andre situasjonen hvor en av birollene røker en sigarett til tross for store pusteproblemer. Men mulig jeg misoppfatter sistnevnte situasjon, det kan godt være at dette er et forsøk fra regissørens side om å illustrere hvor viktig det er å ta vare på gode vaner selv i situasjoner hvor kroppen sier stopp.

Til slutt vil jeg gi kudos for castingen til filmen. Her har de nok gått litt utenfor norsk filmindustris svært opptråkkede sti (heldigvis), for etter det jeg kunne se, var det ikke spor av hverken Aksel Hennie, Ane Dahl Torp eller Pia Tjelta. Istedetfor har de plukket ut ekte norske mennesker fra Stena Saga, noe som gir filmen en autentisitet som virkelig burde bringe den opp i diskusjonen om hva vi burde sende til neste års Oscar Gala.

Store ord og kanskje litt pretensiøst? Vel, undertegnede satt ihvertfall i helspenn gjennom filmens samtlige 134 minutter, så hva mer kan man forlange?

Oppsummert var dette en uforglemmelig opplevelse, og hos meg ender den opp med en velfortjent

9/10

[Knaberaps]

Islamsk terrorangrep på norske veier (2022)

Det var da en merkelig filmtittel tenkte jeg, og skumleste anmeldelsen før jeg googlet. Da først gikk det opp et lys Glimrende anmeldelse av en sterk film fra virkeligheten.

[Ditmark]

Dr.Strange in the Multiverse of Madness

MCU har vært på tomgang siden Infinity War, og MoM bedrer ikke situasjonen. Dette er filmskaping på labert nivå. 4/10

Moon Knight er det eneste som har vært litt spennende i det siste. Wandavision, Shang-Chi og Ant-Man & The wasp får en ok+.

[Optimist1]

DRESSED TO KILL , med Michael Cain

[trønderen]

Ser på Batman & Robin (1997) nå. Altså, jeg husker jo at den er grusom, men den er altså om mulig enda verre enn først antatt. Alt, alt - alt - med denne filmen er forferdelig. Jeg vet ikke hva som er verst av Mr. Freeze sine one-linere og de latterlige kostymene som ser ut som de er kjøpt på Ringo for 99 kroner. Bane både ser og høres altså så dust ut at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Den beste medvirkende skuespilleren er Vendela Kirsebom som kjerringa til Mr. Freeze, og det er fordi hun er fryst ned og ikke sier en dritt i løpet av hele filmen. Alt i alt ser filmen ut som en blanding av et elendig dataspill og et homoerotisk karneval.

Haha. Jeg husker jeg hadde denne på VHS som liten, og dermed så jeg den ganske mange ganger. Men nå er det mange mange år siden sist. Det frister faktisk med et gjensyn selv om jeg vet at den er dårlig. Er nok mest av nostalgiske grunner.

[trønderen]

The Batman

Når ikke opp til trilogien til Nolan, men jeg syntes den var bedre enn jeg fryktet.
Pattinson kler å spille en mørkere Batman, og jeg syntes det stort sett hele veien var spennende. Jeg fikk litt Seven følelser av det hele.
De kunne med fordel kuttet ned lengden noe.

7/10

[Skraevadottir]

Ser på Batman & Robin (1997) nå. Altså, jeg husker jo at den er grusom, men den er altså om mulig enda verre enn først antatt. Alt, alt - alt - med denne filmen er forferdelig. Jeg vet ikke hva som er verst av Mr. Freeze sine one-linere og de latterlige kostymene som ser ut som de er kjøpt på Ringo for 99 kroner. Bane både ser og høres altså så dust ut at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Den beste medvirkende skuespilleren er Vendela Kirsebom som kjerringa til Mr. Freeze, og det er fordi hun er fryst ned og ikke sier en dritt i løpet av hele filmen. Alt i alt ser filmen ut som en blanding av et elendig dataspill og et homoerotisk karneval.

Haha. Jeg husker jeg hadde denne på VHS som liten, og dermed så jeg den ganske mange ganger. Men nå er det mange mange år siden sist. Det frister faktisk med et gjensyn selv om jeg vet at den er dårlig. Er nok mest av nostalgiske grunner.

Det var vel derfor jeg gadd å se den på nytt igjen også. Blir litt underholdende på grunn av det, samt at en nesten kan glede seg over hvor dårlig den er.

[Frank.N.Steen]

Haha. Jeg husker jeg hadde denne på VHS som liten, og dermed så jeg den ganske mange ganger. Men nå er det mange mange år siden sist. Det frister faktisk med et gjensyn selv om jeg vet at den er dårlig. Er nok mest av nostalgiske grunner.

Det var vel derfor jeg gadd å se den på nytt igjen også. Blir litt underholdende på grunn av det, samt at en nesten kan glede seg over hvor dårlig den er.

[Frank.N.Steen]

Into the Sun (1992) av Fritz Kiersch

Må ikke forveksles med den fæle Seagal "klassikeren" fra 2005, men dette rimelig bedritne forsøket i å kopiere/henge seg på et lignende plot, ala The Hard Way (1991), der sistnevnte tok for seg en populær filmstjerne, som søker ei ny utfordring i sin "tøffe" hverdag, og da ender opp med å plage livet av en hardkokt politimann, alt for å gjøre seg klar for en ny filmrolle.

Men der James Woods og Michael J. Fox leverte varene, fremstår forsøket i å lage like mye "moro" ut av den samme type handling/karakterer, da med Michael Pare og Anthony Michael Hall, kun i å ende opp som vann og olje, med null av Hard Ways kjemi, sjarm og komedie. Bare et syltynt og tidlig ut, altfor tafatt plot, med karakterer en kunne ikke gitt mer faen i, og nei, eneste som faktisk kom noe okei ut av denne dårlige filmen, var Terry Kiser som en slesk agent, men ja, ikke så mye mer å si, enn at en heller kjip måte å starte fredagskvelden opp med.

3/10


All-American Murder (1991) av Anson Williams

"The only way to prove that I am not guilty, is to end up getting killed"

Artie Logan (Charlie Schlatter) er ei beryktet urokråke, der stadig virker å komme på kant med alt og alle. Som et siste ultimatum, av typen nå eller aldri, blir den rastløse tenåringer sendt til en av de bedre skolene i landet, i et forsøk på å gi ham litt disiplin og moral i en ellers kaotisk hverdag. Men det eneste han får igjen, da etter å ha falt pladask for skolens mest populære skjønnhet, er en brutal mordetterforskning og med ham selv som hovedmistenkt, og hvor klokka tikker av sted, med kun 24 timer igjen å forsøke å oppklare mordet på egen hånd, eller ende opp som uskyldig dømt, alt mens den virkelige morderen vil gå fri.

Har hatt denne liggende litt på vent, hvert fall siden en først så ei noe overprisa Blu-ray utgave for en tid tilbake. Men endte nå i stedet opp med ei norsk Big Box VHS utgave, til kun 30 spenn og ja, slettes ingen dum deal det.
Filmen åpnes ganske ujamnt, der det spenner rett inn i en blanding av teen-sex komedie og klisjefylte scener, og tenkte jo etter de første 15-20 minuttene, at dette ble nok ei bomtur. Heldigvis tok ting seg opp, øyeblikkelig i det Christopher Walken ankommer scenen, ingen sjokk der altså, men filmen kommer virkelig i gang, og plutselig er man inni en blanding av krim-thriller og 80-talls slasher underholdning, og nei, langt fra noen stor film, men absolutt verdt å se, om en er glad i Walken eller krim-slashere satt til skoler og universiteter.

6/10

[Winnowill]

Thor: Love and Thunder - 3/10.
Gidder knapt kommentere dette vissvaset av en film. Thor er ødelagt, redusert til en tåpelig klovn, ingen plot, ingen substans, bare 2 timer med tåpeligheter som knapt fikk folk til å le i kinosalen.
Marvel fase 4 fortsetter med søppel.

[Dapre]

Alt mellom 1940 og 2000, resten er stort sett søppel, med noen hederlige unntak - som feks nylig sette NOBODY.
Forøvrig var den siste filmen jeg så/ser "The way west" fra 1967

Alle norske streamingtjenester er mere eller mindre søppel, både i innhold og utførelse.
Innholdet er ekstremt fokusert på de ultrakommersielle filmene, og nyutgivelser generellt.
Skal man finne noe eldre, må man lete med lys og lupe.
Filtre og sortering av filmer er som regel helt ræva. Alt handler om å få folk til å impulskjøpe/leie filmer.

Beste streamingtjenste er uten tvil Amazon Prime, men de mangler norske tekster på veldig mange filmer, så da kommer Itunes/AppleTV som en god nummer to.

[ElGuaje]

Alt mellom 1940 og 2000, resten er stort sett søppel, med noen hederlige unntak - som feks nylig sette NOBODY.
Forøvrig var den siste filmen jeg så/ser "The way west" fra 1967

Alle norske streamingtjenester er mere eller mindre søppel, både i innhold og utførelse.
Innholdet er ekstremt fokusert på de ultrakommersielle filmene, og nyutgivelser generellt.
Skal man finne noe eldre, må man lete med lys og lupe.
Filtre og sortering av filmer er som regel helt ræva. Alt handler om å få folk til å impulskjøpe/leie filmer.

Beste streamingtjenste er uten tvil Amazon Prime, men de mangler norske tekster på veldig mange filmer, så da kommer Itunes/AppleTV som en god nummer to.

Har du prøvd MUBI?

[SirJames]

Thor: Love and Thunder - 3/10.
Gidder knapt kommentere dette vissvaset av en film. Thor er ødelagt, redusert til en tåpelig klovn, ingen plot, ingen substans, bare 2 timer med tåpeligheter som knapt fikk folk til å le i kinosalen.
Marvel fase 4 fortsetter med søppel.

Ante meg, så da styrer jeg unna.

[Winnowill]

Thor: Love and Thunder - 3/10.
Gidder knapt kommentere dette vissvaset av en film. Thor er ødelagt, redusert til en tåpelig klovn, ingen plot, ingen substans, bare 2 timer med tåpeligheter som knapt fikk folk til å le i kinosalen.
Marvel fase 4 fortsetter med søppel.

Ante meg, så da styrer jeg unna.

Ja, dette kan man bare styre unna.
Veldig kjipt da jeg har likt Thorfilmene generelt og spesielt Thor: Ragnarok veldig godt, og så kommer samme regissøren fra forrige filmen med dette makkverket.
Eneste jeg sitter igjen med er håpet om at Guardians of the Galaxy 3 skal være verdt det.. men er den filmen også bare møl så gir jeg opp.