Norges vei til USA 94. VM kvalik 92-93

[Kjetil-e]

Ja har lyst til å mimre tilbake til disse fantastiske kampene. Var selv på alle hjemmekampene unntatt målkalaset mot San Marino. Og så alle bortekampene på TV unntatt nederlaget mot Tyrkia men da var vi allerede klare.


Norge - San Marino 10 - 0
Norge - Nederland 2 - 1
England - Norge 1 - 1
Norge - Tyrkia 3 - 0 (Hvis jeg husker rett)
Norge - England 2 - 0
Nederland - Norge 0 - 0
San Marino - Norge 0 - 2 tror jeg det ble.
Norge - Polen 1 - 0
Polen - Norge 0 - 3 eller 1 -- 3
Tyrkia - Norge husker ikke resultatet men vi tapte.

Det hele startet jo med et heidundrende målkalas mot San Marino. 10 - 0 er ikke dagligdags. Men den villeste kampen var borte mot Nederland i Rotterdam. At vi greide 1 poeng i den kampen kan vel nærmest betegnes som et RAN. Best huskes vel det minuttet i 1 omgang hvor en nederlender for åpent mål skyter ballen i stanga. Mens en annen nederlender fortsatt for åpent mål header returen i stanga. Den kampen var mildt sagt helt spinnvill og jeg har fortsatt den dag i dag problemer med å forstå hvordan vi greide å holde nullen.

[Kjetil-e]

Ellers så mener jeg det var mot England vi begynte å synge Vi er på vei, vi er på vei, vi er på vei til USA osv. Og det var også under denne kvaliken vi ikke lenger fikk lov til å ha med oss balkongflagg inn på tribunen. Husker jeg måtte sette igjen mitt utenfor i kampen mot Tyrkia. Høsten før kom jeg fint inn med det mot Nederland

Var vel etter hjemmekampen mot Polen (Som og ble ganske dramatisk) Ingebrigt Steen Jensen kom med uttalelsen om at Gud må være norsk. En høydramatisk kamp hvor Norge vant 1 - 0. Og hvor keeper Erik Thorstvedt ble direkte utvist etter å ha felt en motspiller (utenfor 16 meteren) for å hindre at han utliknet. Polen fikk jo og en spiller noe senere utvist. Etter denne kampen ble det jo opptog opp Karl Johan med hest og kjerre. Og titusenvis av fotballgale nordmenn i gatene.

[GiPazzini_85]

Da blir jo denne videoen viktig:

Ellers ligger storparten av kampene ute her i sin helhet, men det mangler mange: https://footballia.net/competitions/wor ... ion?page=6

[malvolio]

Var vel etter hjemmekampen mot Polen (Som og ble ganske dramatisk) Ingebrigt Steen Jensen kom med uttalelsen om at Gud må være norsk.

Om jeg husker rett, var det teologiprofessor Jacob Jervell som kom med denne uttalelsen i studio i forbindelse med at Norge nærmest mirakuløst klarte uavgjort borte mot Nederland.

[TWU]

Skal godt gjøres å toppe denne gruppen når det gjelder VM-kvalifiseringsgrupper. Alle lagene minus San Marino var gode kandidater for et VM-sluttspill. Men øverst - det var Norge.

[Kjetil-e]

Da blir jo denne videoen viktig:

Ellers ligger storparten av kampene ute her i sin helhet, men det mangler mange: https://footballia.net/competitions/wor ... ion?page=6

Tusen takk.

[Kjetil-e]

Var vel etter hjemmekampen mot Polen (Som og ble ganske dramatisk) Ingebrigt Steen Jensen kom med uttalelsen om at Gud må være norsk.

Om jeg husker rett, var det teologiprofessor Jacob Jervell som kom med denne uttalelsen i studio i forbindelse med at Norge nærmest mirakuløst klarte uavgjort borte mot Nederland.

Kan nok stemme.

Husker forøvrig det var surmuling fra enkelte representanter i Bærum kommunestyre, fordi norges kamper i den kvaliken alltid kolliderte med møte i Bærum Kommunestyre.

Så alle kampene på Stadion sammen med en jeg jobbet sammen med, var forholdsvis lett å få billetter til Nederlandkampen, og jeg var heldigvis forutseende nok til å kjøpe "sesonghefte" med billett til alle kvalkampene i 93.

[startelver]

Jeg er gammel nok til å huske denne kvaliken, og det var starten på Norges fotballeventyr på 90-tallet.

Mitt første minne er 10-0 over San Marino og en flaksende Erik Myggen Mykland som scoret et av målene. Da skjønte vi egentlig ikke så mye annet enn at vi hadde slått en miniputtnasjon 10-0.

Men de neste kampene var jo da det tok av helt i Norge, dette var jo tiden før internett, så husker godt avisoppslagene til VG og Dagbladet , landslaget fikk mye oppmerksomhet i media de neste årene.

Jeg var selv på Ullevål når Norge slo England 2-0. Tok helt av når Bohinen scoret det siste målet.

[GiPazzini_85]

Jeg er gammel nok til å huske denne kvaliken, og det var starten på Norges fotballeventyr på 90-tallet.

Mitt første minne er 10-0 over San Marino og en flaksende Erik Myggen Mykland som scoret et av målene. Da skjønte vi egentlig ikke så mye annet enn at vi hadde slått en miniputtnasjon 10-0.

Men de neste kampene var jo da det tok av helt i Norge, dette var jo tiden før internett, så husker godt avisoppslagene til VG og Dagbladet , landslaget fikk mye oppmerksomhet i media de neste årene.

Jeg var selv på Ullevål når Norge slo England 2-0. Tok helt av når Bohinen scoret det siste målet.

Du er vel litt eldre enn meg startelver, men jeg ble for alvor fotballinteressert under denne kvaliken. VM90 var vel først og fremst et vagt minne og en tidlig påminnelse om at fotball eksisterte, mens denne kvaliken begynte man å forstå mer og sette seg mer inn i spillet. For oss som ble født på 80-tallet så ble jo Bratseth, Thorstvedt, Mykland og Co rene verdensstjernene og store fotballidoler. Tror ikke så mange andre generasjoner har vokst opp på lignende måte her til lands. Forventningene var jo helt abnormale før VM. Tror aldri landslaget kommer til å få en lignende status i befolkningen.

[startelver]

Nei kan bare understreke at vi er heldige som fikk oppleve det.
På en annen side er vi heldige som får oppleve at Norge har spillere som Braut Haaland, som vi kommer til å snakke om resten av våre liv.

Og kanskje 90-tallet til slutt bare blir et lite minne når vi endelig lykkes i et nytt mesterskap?

[Kjetil-e]

Jeg er gammel nok til å huske denne kvaliken, og det var starten på Norges fotballeventyr på 90-tallet.

Mitt første minne er 10-0 over San Marino og en flaksende Erik Myggen Mykland som scoret et av målene. Da skjønte vi egentlig ikke så mye annet enn at vi hadde slått en miniputtnasjon 10-0.

Men de neste kampene var jo da det tok av helt i Norge, dette var jo tiden før internett, så husker godt avisoppslagene til VG og Dagbladet , landslaget fikk mye oppmerksomhet i media de neste årene.

Jeg var selv på Ullevål når Norge slo England 2-0. Tok helt av når Bohinen scoret det siste målet.

Du er vel litt eldre enn meg startelver, men jeg ble for alvor fotballinteressert under denne kvaliken. VM90 var vel først og fremst et vagt minne og en tidlig påminnelse om at fotball eksisterte, mens denne kvaliken begynte man å forstå mer og sette seg mer inn i spillet. For oss som ble født på 80-tallet så ble jo Bratseth, Thorstvedt, Mykland og Co rene verdensstjernene og store fotballidoler. Tror ikke så mange andre generasjoner har vokst opp på lignende måte her til lands. Forventningene var jo helt abnormale før VM. Tror aldri landslaget kommer til å få en lignende status i befolkningen.

Husker en de interjuvet i Oslo under paraden opp Karl Johan etter Polen kampen. Han sa: Så enormt oppstyr bare fordi vi nesten er klare for VM. Hvordan skal det da bli "når" vi kommer hjem fra Los Angeles som Verdensmestre.

[GiPazzini_85]

Nei kan bare understreke at vi er heldige som fikk oppleve det.
På en annen side er vi heldige som får oppleve at Norge har spillere som Braut Haaland, som vi kommer til å snakke om resten av våre liv.

Og kanskje 90-tallet til slutt bare blir et lite minne når vi endelig lykkes i et nytt mesterskap?

For det første så er vi mer blaserte og forventer mer i dag, på en annen side er utøverne i dag mindre likandes og mindre "typisk norske" i dag enn før. Derfor blir det også vanskeligere for folk å identifisere seg med dem enn i 1992/93.

Vi kommer nok aldri til å oppleve noe lignende. Fallet fra positivitet til negativitet er også kortere i dag. På en måte kan man sammenligne det litt med Skottland og hvordan negative erfaringer over tid i mesterskap skapte veldig lave forventninger i forkant av de fleste mesterskap. Husker Pat Nevin beskrev dette som noe av det mest utfordrende med å være landslagsspiller.

[mikemodano]

Nederland hjemme, med Sørloths vinner ned til venstre for Menzo fra omkring 16-metersstreken, var heller ikke verst.
Den og Polen borte var de største øyeblikkene for min del. Seieren i Poznań var vår første i Øst-Europa noensinne.

[Rensenbrink82]

Nei kan bare understreke at vi er heldige som fikk oppleve det.
På en annen side er vi heldige som får oppleve at Norge har spillere som Braut Haaland, som vi kommer til å snakke om resten av våre liv.

Husker godt kampene på 90-tallet selv. Vi hadde etterhvert spillere på meget høyt nivå i mer eller mindre alle posisjoner, men et toppnivå som det Braut har levert på…nei, kan ikke huske at vi hadde noen så ekstreme.

[Rensenbrink82]

Rundspilt borte mot England og Nederland, helt drøyt at vi fikk med oss poeng derfra…spesielt i Rotterdam.
Borte mot Polen, forsiktig 1.omgang, mens det i 2.omgang etter Flo sitt mål tok helt av. I tillegg til målene bomma vel Mini på tre 100% sjanser. En av de beste omgangene et norsk landslag har spilt på bortebane noen gang.

[GiPazzini_85]

Rundspilt borte mot England og Nederland, helt drøyt at vi fikk med oss poeng derfra…spesielt i Rotterdam.
Borte mot Polen, forsiktig 1.omgang, mens det i 2.omgang etter Flo sitt mål tok helt av. I tillegg til målene bomma vel Mini på tre 100% sjanser. En av de beste omgangene et norsk landslag har spilt på bortebane noen gang.

Tja, men seieren hjemme mot England var fullt fortjent. Kampen i Rotterdam er vill, ja. Skulle tro Bergkamp og Co siktet på stolpene.

[startelver]

Nei kan bare understreke at vi er heldige som fikk oppleve det.
På en annen side er vi heldige som får oppleve at Norge har spillere som Braut Haaland, som vi kommer til å snakke om resten av våre liv.

Husker godt kampene på 90-tallet selv. Vi hadde etterhvert spillere på meget høyt nivå i mer eller mindre alle posisjoner, men et toppnivå som det Braut har levert på…nei, kan ikke huske at vi hadde noen så ekstreme.

Aldri, da må vi nok tilbake til Halvar Thoresen og glansdagene hans i Nederland for å finne noe som ligner en verdensstjerne.

[Rensenbrink82]

Rundspilt borte mot England og Nederland, helt drøyt at vi fikk med oss poeng derfra…spesielt i Rotterdam.
Borte mot Polen, forsiktig 1.omgang, mens det i 2.omgang etter Flo sitt mål tok helt av. I tillegg til målene bomma vel Mini på tre 100% sjanser. En av de beste omgangene et norsk landslag har spilt på bortebane noen gang.

Tja, men seieren hjemme mot England var fullt fortjent. Kampen i Rotterdam er vill, ja. Skulle tro Bergkamp og Co siktet på stolpene.

Kampen hjemme mot England var ,og er vel en av de bedre fortsatt ja.

[GiPazzini_85]

Rundspilt borte mot England og Nederland, helt drøyt at vi fikk med oss poeng derfra…spesielt i Rotterdam.
Borte mot Polen, forsiktig 1.omgang, mens det i 2.omgang etter Flo sitt mål tok helt av. I tillegg til målene bomma vel Mini på tre 100% sjanser. En av de beste omgangene et norsk landslag har spilt på bortebane noen gang.

Tja, men seieren hjemme mot England var fullt fortjent. Kampen i Rotterdam er vill, ja. Skulle tro Bergkamp og Co siktet på stolpene.

Kampen hjemme mot England var ,og er vel en av de bedre fortsatt ja.

Det var både taktisk og spillemessig storeslem. England burde vel egentlig tapt med mer. Taylor kålet det til totalt da han skulle prøve å justere seg ette Drillos oppstilling.

[mikemodano]

Taylor kålet det til totalt da han skulle prøve å justere seg ette Drillos oppstilling.

Pallister ute på back for å prøve å tekkes Flo, for eksempel, var ingen suksess. Flo dukket vel også opp på motsatt side i forhold til hva engelskmennene hadde forventet, i så fall vår venstreside, eller husker jeg feil?

[Kjetil-e]

Nei kan bare understreke at vi er heldige som fikk oppleve det.
På en annen side er vi heldige som får oppleve at Norge har spillere som Braut Haaland, som vi kommer til å snakke om resten av våre liv.

Husker godt kampene på 90-tallet selv. Vi hadde etterhvert spillere på meget høyt nivå i mer eller mindre alle posisjoner, men et toppnivå som det Braut har levert på…nei, kan ikke huske at vi hadde noen så ekstreme.

Aldri, da må vi nok tilbake til Halvar Thoresen og glansdagene hans i Nederland for å finne noe som ligner en verdensstjerne.

Vel vil påstå at Rune Bratseth var minst like stor verdensstjerne som Thoresen og Haaland. Bratseth var vel og regnet som verdens beste forsvarsspiller hvis jeg ikke husker feil.

[Artaxerxes]

Jeg synes jo egentlig at veien til VM i USA startet allerede høsten 1990, da Ingvar Stadheim ga seg som landslagstrener etter at EM-kvaliken startet med tap 0-2 borte mot USSR og 0-0 hjemme mot Ungarn. Den nye sjefen ble Egil Olsen, som innledet sin nye karriere ved å knuse VM-kvartfinalistene Kamerun 6-1 i en vennskapskamp 31. oktober. Etter to seire mot Kypros kom den første virkelige testen i EM-kvalifiseringen hjemme mot Italia 5. juni 1991 på Ullevål, samme kveld som vi også spilte en U21-kamp mot Italia i OL-kvalifiseringen i Stavanger.

U21-laget (Tor-Andre Grenersen, Claus Eftevaag, Roger Nilsen, Erik Mykland, Stig Inge Bjørnebye, Tommy Svindal Larsen, Gunnar Aase, Roar Strand, Geir Hasund, Tom Wedde Buer, Frank Strandli, Alf Inge Haaland), feide italienerne av banen med hele 6-0! A-landslaget (Erik Thorstvedt, Tore Pedersen, Rune Bratseth, Per Egil Ahlsen, Pål Lydersen, Totto Dahlum, Lars Bohinen, Kalle Løken, Kåre Ingebrigtsen, Mini Jakobsen, Gøran Sørloth) fulgte opp med seier 2-1 mot et sterkt italiensk lag (Zenga, Ferrara, Baresi, Ferri, Maldini, Lombardo, Eranio, De Napoli, Crippa, Schillaci, Vialli, Mancini). En av de største kveldene i Norges landslagshistorie, selv om den snart kom til å bli stilt i skyggen av enda større triumfer.

Sjansen til å nå EM i Sverige 1992 ble knust etter et bittert tap 0-1 hjemme mot Sovjetunionen i august (mål av Mostovoi), før kvalgruppa ble avsluttet med 0-0 borte mot Ungarn og et relativ imponerende 1-1 borte mot Italia (Thorstvedt, Løken, Ahlsen, Bratseth, Lydersen, Ronny Johnsen, Ingebrigtsen, Kjetil Rekdal, Sørloth, Mini, Jan Åge Fjørtoft mot Pagliuca, Costacurta, Ferri, Baresi, Maldini, Ancelotti, Berti, Eranio, Zola, Baiano, Vialli). De andre resultatene høsten 91 og våren 92 var heller ikke de mest imponerende. Likevel var det klart at laget hadde stort potensiale, og det var stor optimisme og entusiasme rundt landslaget før VM-kvalifiseringen skulle starte hjemme mot San Marino 9. september 1992.

[Kjetil-e]

Jeg synes jo egentlig at veien til VM i USA startet allerede høsten 1990, da Ingvar Stadheim ga seg som landslagstrener etter at EM-kvaliken startet med tap 0-2 borte mot USSR og 0-0 hjemme mot Ungarn. Den nye sjefen ble Egil Olsen, som innledet sin nye karriere ved å knuse VM-kvartfinalistene Kamerun 6-1 i en vennskapskamp 31. oktober. Etter to seire mot Kypros kom den første virkelige testen i EM-kvalifiseringen hjemme mot Italia 5. juni 1991 på Ullevål, samme kveld som vi også spilte en U21-kamp mot Italia i OL-kvalifiseringen i Stavanger.

U21-laget (Tor-Andre Grenersen, Claus Eftevaag, Roger Nilsen, Erik Mykland, Stig Inge Bjørnebye, Tommy Svindal Larsen, Gunnar Aase, Roar Strand, Geir Hasund, Tom Wedde Buer, Frank Strandli, Alf Inge Haaland), feide italienerne av banen med hele 6-0! A-landslaget (Erik Thorstvedt, Tore Pedersen, Rune Bratseth, Per Egil Ahlsen, Pål Lydersen, Totto Dahlum, Lars Bohinen, Kalle Løken, Kåre Ingebrigtsen, Mini Jakobsen, Gøran Sørloth) fulgte opp med seier 2-1 mot et sterkt italiensk lag (Zenga, Ferrara, Baresi, Ferri, Maldini, Lombardo, Eranio, De Napoli, Crippa, Schillaci, Vialli, Mancini). En av de største kveldene i Norges landslagshistorie, selv om den snart kom til å bli stilt i skyggen av enda større triumfer.

Sjansen til å nå EM i Sverige 1992 ble knust etter et bittert tap 0-1 hjemme mot Sovjetunionen i august (mål av Mostovoi), før kvalgruppa ble avsluttet med 0-0 borte mot Ungarn og et relativ imponerende 1-1 borte mot Italia (Thorstvedt, Løken, Ahlsen, Bratseth, Lydersen, Ronny Johnsen, Ingebrigtsen, Kjetil Rekdal, Sørloth, Mini, Jan Åge Fjørtoft mot Pagliuca, Costacurta, Ferri, Baresi, Maldini, Ancelotti, Berti, Eranio, Zola, Baiano, Vialli). De andre resultatene høsten 91 og våren 92 var heller ikke de mest imponerende. Likevel var det klart at laget hadde stort potensiale, og det var stor optimisme og entusiasme rundt landslaget før VM-kvalifiseringen skulle starte hjemme mot San Marino 9. september 1992.

Jeg var på Ullevål og så Italiakampen fantastiske minner. Scoring etter 2 minnutter var det vel.

Kampen gikk jo ikke direkte på TV, da man var redd at det ville føre til at ingen gikk for å se U21 mot Italia i Stavanger. Ei jeg jobbet sammen med skrudde på radioen rett etter kampstart og ble bare møtt av et gedigent BRØL i radion. For da hadde Norge gått opp til 1 - 0.

[mikemodano]

Jeg synes jo egentlig at veien til VM i USA startet allerede høsten 1990, da Ingvar Stadheim ga seg som landslagstrener etter at EM-kvaliken startet med tap 0-2 borte mot USSR og 0-0 hjemme mot Ungarn. Den nye sjefen ble Egil Olsen, som innledet sin nye karriere ved å knuse VM-kvartfinalistene Kamerun 6-1 i en vennskapskamp 31. oktober. Etter to seire mot Kypros kom den første virkelige testen i EM-kvalifiseringen hjemme mot Italia 5. juni 1991 på Ullevål, samme kveld som vi også spilte en U21-kamp mot Italia i OL-kvalifiseringen i Stavanger.

Jeg er enig i den oppfatningen. Det var skiftet fra Stadheim til Olsen som ble utslagsgivende for de norske framgangene, selv om den gamle erkesosialisten visstnok hadde sine klare opponenter inne i forbundskorridorene. Sjelden eller aldri tidligere hadde et norsk landslag gått på banen med en tydeligere filosofi, og 'han Roger' var rask med å skape sårt tiltrengt selvtillit og ikke minst ny giv i og rundt landslaget.

U21-laget (Tor-Andre Grenersen, Claus Eftevaag, Roger Nilsen, Erik Mykland, Stig Inge Bjørnebye, Tommy Svindal Larsen, Gunnar Aase, Roar Strand, Geir Hasund, Tom Wedde Buer, Frank Strandli, Alf Inge Haaland), feide italienerne av banen med hele 6-0! A-landslaget (Erik Thorstvedt, Tore Pedersen, Rune Bratseth, Per Egil Ahlsen, Pål Lydersen, Totto Dahlum, Lars Bohinen, Kalle Løken, Kåre Ingebrigtsen, Mini Jakobsen, Gøran Sørloth) fulgte opp med seier 2-1 mot et sterkt italiensk lag (Zenga, Ferrara, Baresi, Ferri, Maldini, Lombardo, Eranio, De Napoli, Crippa, Schillaci, Vialli, Mancini). En av de største kveldene i Norges landslagshistorie, selv om den snart kom til å bli stilt i skyggen av enda større triumfer.

Jeg hadde også gleden av å oppleve Italia-triumfen fra tribuneplass på Ullevål. Vi var tre-fire stykker som hadde fått ståplassbilletter i Cola-svingen, og hadde derfor kortreiste opplevelser da henholdsvis Dahlum og Bohinen puttet på Zenga foran det målet vi sto bak. Det var nærmest uvirkelig da Bohinen fintet Baresi ut på Store Ringvei og lirket den inn bak Zenga for 2-0, og det etter at vi var blitt løpende fôret av 'Haugen i bua' om stillingen på Stavanger Stadion. 6-0 der borte var minst like fjernt. Hva var det som var i ferd med å skje?

Sjansen til å nå EM i Sverige 1992 ble knust etter et bittert tap 0-1 hjemme mot Sovjetunionen i august (mål av Mostovoi)

Også denne hadde jeg gleden av å oppleve ved selvsyn. Jeg tør påstå at det var større for min del å omtrent ha nærkontakt med disse sovjetiske stjernene, selv om enkelte av dem nok var litt på hell, enn det hadde vært å se Italia ute på Ullevål-matta. De kom godt forberedt, og selv om vi vel hadde en stolpetreff fra Halle, så var vi vel sjelden oppe og truet Dasajev i nettopp den matchen. Sovjetunionen ble aldri noen ideell motstander for Norge.

[startelver]

Husker godt kampene på 90-tallet selv. Vi hadde etterhvert spillere på meget høyt nivå i mer eller mindre alle posisjoner, men et toppnivå som det Braut har levert på…nei, kan ikke huske at vi hadde noen så ekstreme.

Aldri, da må vi nok tilbake til Halvar Thoresen og glansdagene hans i Nederland for å finne noe som ligner en verdensstjerne.

Vel vil påstå at Rune Bratseth var minst like stor verdensstjerne som Thoresen og Haaland. Bratseth var vel og regnet som verdens beste forsvarsspiller hvis jeg ikke husker feil.

Selvsagt "Elgen" var en stor stjerne i Tyskland, og Thoresen i Nederland, så kan man diskutere hvem av de som var størst.
Husker Thoresen ble plukket ut på "verdenslaget" den gangen , usikker på om man hadde noe særlig ranking over spillere på den tiden.

Thoresen var nok en mer internasjonal stjerne, var bl.a med i en film sammen med Pele.

En ung Halvar Thoresen spilte i denne filmen.

[GiPazzini_85]

Taylor kålet det til totalt da han skulle prøve å justere seg ette Drillos oppstilling.

Pallister ute på back for å prøve å tekkes Flo, for eksempel, var ingen suksess. Flo dukket vel også opp på motsatt side i forhold til hva engelskmennene hadde forventet, i så fall vår venstreside, eller husker jeg feil?

Det stemmer. Dixon på motsatt side og da var det allerede for sent.

[Kjetil-e]

Aldri, da må vi nok tilbake til Halvar Thoresen og glansdagene hans i Nederland for å finne noe som ligner en verdensstjerne.

Vel vil påstå at Rune Bratseth var minst like stor verdensstjerne som Thoresen og Haaland. Bratseth var vel og regnet som verdens beste forsvarsspiller hvis jeg ikke husker feil.

Selvsagt "Elgen" var en stor stjerne i Tyskland, og Thoresen i Nederland, så kan man diskutere hvem av de som var størst.
Husker Thoresen ble plukket ut på "verdenslaget" den gangen , usikker på om man hadde noe særlig ranking over spillere på den tiden.

Thoresen var nok en mer internasjonal stjerne, var bl.a med i en film sammen med Pele.

En ung Halvar Thoresen spilte i denne filmen.

Enig i det. Og begge vant Europacupen. Men hvem var første nordmann som vant en av europacupene i fotball?

[startelver]

Vel vil påstå at Rune Bratseth var minst like stor verdensstjerne som Thoresen og Haaland. Bratseth var vel og regnet som verdens beste forsvarsspiller hvis jeg ikke husker feil.

Selvsagt "Elgen" var en stor stjerne i Tyskland, og Thoresen i Nederland, så kan man diskutere hvem av de som var størst.
Husker Thoresen ble plukket ut på "verdenslaget" den gangen , usikker på om man hadde noe særlig ranking over spillere på den tiden.

Thoresen var nok en mer internasjonal stjerne, var bl.a med i en film sammen med Pele.

En ung Halvar Thoresen spilte i denne filmen.

Enig i det. Og begge vant Europacupen. Men hvem var første nordmann som vant en av europacupene i fotball?

Aner ikke, vi hadde en god spiller i Italia på 50-tallet (Per Bredesen) hvis du vil så langt tilbake.

[Kjetil-e]

Selvsagt "Elgen" var en stor stjerne i Tyskland, og Thoresen i Nederland, så kan man diskutere hvem av de som var størst.
Husker Thoresen ble plukket ut på "verdenslaget" den gangen , usikker på om man hadde noe særlig ranking over spillere på den tiden.

Thoresen var nok en mer internasjonal stjerne, var bl.a med i en film sammen med Pele.

En ung Halvar Thoresen spilte i denne filmen.

Enig i det. Og begge vant Europacupen. Men hvem var første nordmann som vant en av europacupene i fotball?

Aner ikke, vi hadde en god spiller i Italia på 50-tallet (Per Bredesen) hvis du vil så langt tilbake.

Nei vi skal siste halvdel av 80 tallet og UEFA Cupen.

[startelver]

Da er det vel IFK Gøteborg ? Var Thorstvedt i klubben da? Eller Mordt.