Gud, den allmektige, in absentia?

[Arne Magnus Aasen]

Gud er i Paradis og Paradis er før The Big Bang. Lysets engel, et kjært Guds barn, falt for fristelsen til å spise av det forbudte tre, kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis. Alle Guds barn som lever evig i Paradiset, lever i øyeblikket og vet ikke av hukommelse, noe som er den lykkeligste tilstand av lykke. I hukommelsen ligger hemmeligheten om hvor Guds barn, mennesket, kommer i fra, fra tilstanden før Paradiset, livet i dødens mørke smerte, livet på Jorden i et døende univers, et ondt univers, hvor galakser, med et utall av livsvesener, kolliderer og dør en smertens død.

Lysets engel forviste seg selv fra Paradiset i sin ulydighet, og det store smellet fra porten som lukket Paradiset ute, er The Big Bang, uiversets begynnelse. Men for at det aller helligste, Guds lys i engelen, den øyeblikkelige tilstand, ikke skulle fortapes, sendte Gud to av sine barn, ett av hvert kjønn, sammen med lysets engel til fortapelsens sted, hukommelsens ildsted, universet, for at disse skulle formere seg og sile ut Guds lys fra lysets engel i fra milliarder av mennesker.

Universet, stedet hvor alt det ufattelig vakre bare er en blår som kastes i øynene, hvor sannheten er at alt liv kun formerer seg på den andre sin bekostning og hvor egoismen hersker. Universet, stedet hvor alt lys til slutt dør i et Big Crunch. Universet, alle menneskers fødested, dødsriket som Gud, den allmektige en gang frelste menneskeheten fra og førte til Paradiset, hvor den himmelske, øyeblikkelige tilstand befinner seg.

Guds lys er den øyeblikkelige og evige tilstand og tilbakevendelsen fra dødens univers til Paradiset kan bare oppnås ved utsiling av Guds lys fra universets utallige menneskelige skapninger. I Guds fravær er Guds lys silt ut i fra fortapelsens dødsmørke i mennesker som leder universets menneskehet. Disse lærerne farer rundt i universet og samler opp de sjelene som er villige til å ta i mot deres lære og lære den videre. Læren er enkel, men samtidig den vanskeligste lære av all lære, den som lærer at for å vende tilbake til Paradiset må sjelen vende seg til den fraværende Gud, den allmektige, som lærer alt liv i Paradiset den sanne lære, at egoismen må forlates og altruismen erobres og at alt vesen som elsker sin neste høyere enn seg selv tilhører den paradisiske tilstand, den tilstand som finnes i fruktene på Livets tre, den tilstand som lever i den øyeblikkelige evighet.

[BlackEagle]

Gud er i Paradis og Paradis er før The Big Bang. Lysets engel, et kjært Guds barn, falt for fristelsen til å spise av det forbudte tre, kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis. Alle Guds barn som lever evig i Paradiset, lever i øyeblikket og vet ikke av hukommelse, noe som er den lykkeligste tilstand av lykke. I hukommelsen ligger hemmeligheten om hvor Guds barn, mennesket, kommer i fra, fra tilstanden før Paradiset, livet i dødens mørke smerte, livet på Jorden i et døende univers, et ondt univers, hvor galakser, med et utall av livsvesener, kolliderer og dør en smertens død.

Lysets engel forviste seg selv fra Paradiset i sin ulydighet, og det store smellet fra porten som lukket Paradiset ute, er The Big Bang, uiversets begynnelse. Men for at det aller helligste, Guds lys i engelen, den øyeblikkelige tilstand, ikke skulle fortapes, sendte Gud to av sine barn, ett av hvert kjønn, sammen med lysets engel til fortapelsens sted, hukommelsens ildsted, universet, for at disse skulle formere seg og sile ut Guds lys fra lysets engel i fra milliarder av mennesker.

Universet, stedet hvor alt det ufattelig vakre bare er en blår som kastes i øynene, hvor sannheten er at alt liv kun formerer seg på den andre sin bekostning og hvor egoismen hersker. Universet, stedet hvor alt lys til slutt dør i et Big Crunch. Universet, alle menneskers fødested, dødsriket som Gud, den allmektige en gang frelste menneskeheten fra og førte til Paradiset, hvor den himmelske, øyeblikkelige tilstand befinner seg.

Guds lys er den øyeblikkelige og evige tilstand og tilbakevendelsen fra dødens univers til Paradiset kan bare oppnås ved utsiling av Guds lys fra universets utallige menneskelige skapninger. I Guds fravær er Guds lys silt ut i fra fortapelsens dødsmørke i mennesker som leder universets menneskehet. Disse lærerne farer rundt i universet og samler opp de sjelene som er villige til å ta i mot deres lære og lære den videre. Læren er enkel, men samtidig den vanskeligste lære av all lære, den som lærer at for å vende tilbake til Paradiset må sjelen vende seg til den fraværende Gud, den allmektige, som lærer alt liv i Paradiset den sanne lære, at egoismen må forlates og altruismen erobres og at alt vesen som elsker sin neste høyere enn seg selv tilhører den paradisiske tilstand, den tilstand som finnes i fruktene på Livets tre, den tilstand som lever i den øyeblikkelige evighet.

Uten intensjon om å fornærme - men hva i all verden har du røyka???

Jeg har røyka en del ulisensierte saker og ting sjøl, men er aldri blitt så skakk i huet. Men jeg vil nevne enkelte ting:

Du skriver: "Gud er i Paradis og Paradis er før The Big Bang." - kan du fortelle hva du bygger den påstanden på?

Du skriver videre: "Lysets engel, et kjært Guds barn." - HVA??? Har den kristeliøse guden satt barn på noen - UTEN å være gift - og for den del uten å ha noen å lage barn med??? Men for all del; fortell gjerne hva du bygger utsagnet på.

Videre: "Lysets engel, et kjært Guds barn, falt for fristelsen til å spise av det forbudte tre, kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis." - tja; her er det vel flere spørsmål å stille. Hva bygger du uttrykket "kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis." på? Om jeg ikke husker feil, står det visst i én eller flere av Mosebøkene at kunnskapens tre var på jorda; IKKE i Paradis (og jeg kan heller ikke se at det er nevnt at det fantes trær i paradiset i det hele tatt). Og jeg kan heller ikke huske noe om at kunnskapens tre er det samme som hukommelsens tre, men du vet helt, helt sikkert mer om hva som står i biber'n enn meg - om det er biber'n du mener å hente idéene dine fra; det kan jo ikke jeg vite sikkert. Derfor ville jeg sette pris på hva du legger til grunn for det utsagnet.

Det er fint om du svarer, men om du gjør: Jeg har muligens et spørsmål eller to til vedr. det siterte innlegget, men for at ting ikke skal bli altfor innvikla, stopper jeg her foreløpig. Så kommer jeg heller tilbake til flere spørsmål seinere. Én ting til: inderlig overbevisning og misjonstrang biter ikke på meg (jeg har tatt vaksine - eller snarere: jeg er født ferdig-vaksinert), så det trenger du ikke å bruke tid på.

Mvh
BE

[Zpiff]

Lysets engel

Åh ja, disse boson-englene er nå bare så lystige, i hvert fall om en sammenligner med lepton-englene.
(Nerde-humor fra fysikkens verden )

[seriemester2013]

Må man ha tatt syre for å få et slikt syn? jeg har aldri prøvd, men denne tilstanden virket litt kul i grunn.

[Zpiff]

Må man ha tatt syre for å få et slikt syn? jeg har aldri prøvd, men denne tilstanden virket litt kul i grunn.

Tror ikke det er behov for hallusinogener for å få slike (eller tilsvarende) forestillinger, men det kan nok "hjelpe" en god del.
Ut over det, så er jo menneskehjernen rimelig kompleks og varierende, så ("visuelle") forestillinger, ordbruk, handlinger.. kan så absolutt være av ymse(!) karakter, selv uten bruk av særskilte stimuli...

- Bare sånn for å besvare med en knusktørr (og selvsagt) forklaring..

[Arne Magnus Aasen]

Gud er i Paradis og Paradis er før The Big Bang. Lysets engel, et kjært Guds barn, falt for fristelsen til å spise av det forbudte tre, kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis. Alle Guds barn som lever evig i Paradiset, lever i øyeblikket og vet ikke av hukommelse, noe som er den lykkeligste tilstand av lykke. I hukommelsen ligger hemmeligheten om hvor Guds barn, mennesket, kommer i fra, fra tilstanden før Paradiset, livet i dødens mørke smerte, livet på Jorden i et døende univers, et ondt univers, hvor galakser, med et utall av livsvesener, kolliderer og dør en smertens død.

Lysets engel forviste seg selv fra Paradiset i sin ulydighet, og det store smellet fra porten som lukket Paradiset ute, er The Big Bang, uiversets begynnelse. Men for at det aller helligste, Guds lys i engelen, den øyeblikkelige tilstand, ikke skulle fortapes, sendte Gud to av sine barn, ett av hvert kjønn, sammen med lysets engel til fortapelsens sted, hukommelsens ildsted, universet, for at disse skulle formere seg og sile ut Guds lys fra lysets engel i fra milliarder av mennesker.

Universet, stedet hvor alt det ufattelig vakre bare er en blår som kastes i øynene, hvor sannheten er at alt liv kun formerer seg på den andre sin bekostning og hvor egoismen hersker. Universet, stedet hvor alt lys til slutt dør i et Big Crunch. Universet, alle menneskers fødested, dødsriket som Gud, den allmektige en gang frelste menneskeheten fra og førte til Paradiset, hvor den himmelske, øyeblikkelige tilstand befinner seg.

Guds lys er den øyeblikkelige og evige tilstand og tilbakevendelsen fra dødens univers til Paradiset kan bare oppnås ved utsiling av Guds lys fra universets utallige menneskelige skapninger. I Guds fravær er Guds lys silt ut i fra fortapelsens dødsmørke i mennesker som leder universets menneskehet. Disse lærerne farer rundt i universet og samler opp de sjelene som er villige til å ta i mot deres lære og lære den videre. Læren er enkel, men samtidig den vanskeligste lære av all lære, den som lærer at for å vende tilbake til Paradiset må sjelen vende seg til den fraværende Gud, den allmektige, som lærer alt liv i Paradiset den sanne lære, at egoismen må forlates og altruismen erobres og at alt vesen som elsker sin neste høyere enn seg selv tilhører den paradisiske tilstand, den tilstand som finnes i fruktene på Livets tre, den tilstand som lever i den øyeblikkelige evighet.

Uten intensjon om å fornærme - men hva i all verden har du røyka???

Jeg har røyka en del ulisensierte saker og ting sjøl, men er aldri blitt så skakk i huet. Men jeg vil nevne enkelte ting:

Du skriver: "Gud er i Paradis og Paradis er før The Big Bang." - kan du fortelle hva du bygger den påstanden på?

Du skriver videre: "Lysets engel, et kjært Guds barn." - HVA??? Har den kristeliøse guden satt barn på noen - UTEN å være gift - og for den del uten å ha noen å lage barn med??? Men for all del; fortell gjerne hva du bygger utsagnet på.

Videre: "Lysets engel, et kjært Guds barn, falt for fristelsen til å spise av det forbudte tre, kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis." - tja; her er det vel flere spørsmål å stille. Hva bygger du uttrykket "kunnskapens tre, som er hukommelsens tre i Paradis." på? Om jeg ikke husker feil, står det visst i én eller flere av Mosebøkene at kunnskapens tre var på jorda; IKKE i Paradis (og jeg kan heller ikke se at det er nevnt at det fantes trær i paradiset i det hele tatt). Og jeg kan heller ikke huske noe om at kunnskapens tre er det samme som hukommelsens tre, men du vet helt, helt sikkert mer om hva som står i biber'n enn meg - om det er biber'n du mener å hente idéene dine fra; det kan jo ikke jeg vite sikkert. Derfor ville jeg sette pris på hva du legger til grunn for det utsagnet.

Det er fint om du svarer, men om du gjør: Jeg har muligens et spørsmål eller to til vedr. det siterte innlegget, men for at ting ikke skal bli altfor innvikla, stopper jeg her foreløpig. Så kommer jeg heller tilbake til flere spørsmål seinere. Én ting til: inderlig overbevisning og misjonstrang biter ikke på meg (jeg har tatt vaksine - eller snarere: jeg er født ferdig-vaksinert), så det trenger du ikke å bruke tid på.

Mvh
BE

Jeg tror ikke jeg skal gå inn på en diskusjon når det gjelder innleggene mine i denne tråden, BE, noe du sikkert vil synes er kleint siden jeg tross alt har invitert til diskusjon ved å legge ut innleggene. Saken er den at jeg har ikke tid, men du vil finne svarene du leter etter i mine innlegg om du leser dem nøye. Jeg har ikke tid fordi jeg i disse dager avslutter en bok som heter: Guds kongstanke, Det nye testamentet i nytt lys. Der setter jeg søkelyset på to begreper som er herskende i tekstene. Guds rike og Den hellige ånd. I boken hevder jeg at med Guds rike mente Jesus; Guds kongstanke og med Den hellige ånd mente Jesus; Den hellige tanke. Og tanken er det nye bud; at du skal elske din neste høyere enn deg selv. Med denne idèen omskriver jeg hele DNT, og det er forbausende å se hvor mange mysterier som blir løst med dette grepet.

[fargeblind]

Verden må snart kvitte seg med denne overtroen.
Det eksisterer ingen gud. Det er bare tull.
Religionene er noe som er skapt av mennesker, for å undertrykke mennesker og gi makt til maktmennesker som benytter seg av folks hang til å la seg dupere.

[Arne Magnus Aasen]

Verden må snart kvitte seg med denne overtroen.
Det eksisterer ingen gud. Det er bare tull.
Religionene er noe som er skapt av mennesker, for å undertrykke mennesker og gi makt til maktmennesker som benytter seg av folks hang til å la seg dupere.

Hvis det ikke eksisterer noen Gud og at det bare er noe tull, da må jeg konkludere med at du bare er noe tull ettersom du ikke kan ha skapt deg selv. Tullete, ikke sant?

[seriemester2013]

Verden må snart kvitte seg med denne overtroen.
Det eksisterer ingen gud. Det er bare tull.
Religionene er noe som er skapt av mennesker, for å undertrykke mennesker og gi makt til maktmennesker som benytter seg av folks hang til å la seg dupere.

Hvis det ikke eksisterer noen Gud og at det bare er noe tull, da må jeg konkludere med at du bare er noe tull ettersom du ikke kan ha skapt deg selv. Tullete, ikke sant?

Evolusjon min kjære.
Av alle mulige umuligheter har vi altså blitt til gjennom millioner av år med evolusjon. Må da være godt og vite at ingen med vitende og vilje hadde skapt oss som vi er. Snakk om å hadde blitt holdt ansvarlig for ugjerningen...

[BlackEagle]

Hvis det ikke eksisterer noen Gud og at det bare er noe tull, da må jeg konkludere med at du bare er noe tull ettersom du ikke kan ha skapt deg selv. Tullete, ikke sant?

Jeg følger nok ikke helt med i svingene her, arma. Kan du forklare i litt mer detalj hvordan du kommer fram til den konklusjonen?

Eller er det bare fordi 42?

Mvh

BE

[return_of_drakkar]

Verden må snart kvitte seg med denne overtroen.
Det eksisterer ingen gud. Det er bare tull.
Religionene er noe som er skapt av mennesker, for å undertrykke mennesker og gi makt til maktmennesker som benytter seg av folks hang til å la seg dupere.

Fargeblind: Det finnes ingen gud
Gud: Det finnes ingen Fargeblind