Lærerstreiken

[TheBaseline]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken. Hva mener dere, er dere positive eller negative? Jeg er på venstresiden, men sliter allikevel med å ha sympati for lærerne. De fikk 3,84 % som alle andre i lønnsoppgjøret i år. Lønnsoppgjøret var lavt og det er ingen som er fornøyd, det blir jo reallønnsnedgang fordi prisstigningen er på over 6 %. Allikevel er det altså lærerne, som en av få grupper, som velger å gå til streik. Jeg skjønner at de er irritert over dårlige oppgjør de siste årene, men de er da ikke de eneste! Jobber selv i det offentlige. Har også hatt dårlige lønnsoppgjør. Kommunene sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft fordi man tjener 100-200k kroner mer i privat sektor. Dette gjelder altså ikke bare lærerne. Jeg er fullstendig enig i at noe må gjøres med lærerlønningene, men jeg mener streik er problematisk, spesielt etter flere år med pandemi og elever som trenger utdanning. Dette bør kanskje ses på som en problemstilling og noe son ligger utenfor lønnsoppgjørene. Jeg ville gjerne tjent 100k mer selv, men vet at det ikke er realistisk i offentlig sektor. Egentlig burde offentlig sektor tilbudt en lønn som er tilsvarende privat sektor, for å tiltrekke kompetent arbeidskraft, men igjen er dette noe som må tas på et høyere nivå. Man kan ikke forvente at flere år med dårlige lønnsoppgjør blir løst i ett lønnsoppgjør! Man må ta det gradvis over tid og det må i tillegg komme noen føringer ovenfra om kommuneøkonomien og hvordan tiltrekke dyktige folk. Jeg tror ikke kommunesammenslåing er løsningen, lønna må opp. Det må være bred politisk støtte til dette.

[Rainmaker]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken. Hva mener dere, er dere positive eller negative? Jeg er på venstresiden, men sliter allikevel med å ha sympati for lærerne. De fikk 3,84 % som alle andre i lønnsoppgjøret i år. Lønnsoppgjøret var lavt og det er ingen som er fornøyd, det blir jo reallønnsnedgang fordi prisstigningen er på over 6 %. Allikevel er det altså lærerne, som en av få grupper, som velger å gå til streik. Jeg skjønner at de er irritert over dårlige oppgjør de siste årene, men de er da ikke de eneste! Jobber selv i det offentlige. Har også hatt dårlige lønnsoppgjør. Kommunene sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft fordi man tjener 100-200k kroner mer i privat sektor. Dette gjelder altså ikke bare lærerne. Jeg er fullstendig enig i at noe må gjøres med lærerlønningene, men jeg mener streik er problematisk, spesielt etter flere år med pandemi og elever som trenger utdanning. Dette bør kanskje ses på som en problemstilling og noe son ligger utenfor lønnsoppgjørene. Jeg ville gjerne tjent 100k mer selv, men vet at det ikke er realistisk i offentlig sektor. Egentlig burde offentlig sektor tilbudt en lønn som er tilsvarende privat sektor, for å tiltrekke kompetent arbeidskraft, men igjen er dette noe som må tas på et høyere nivå. Man kan ikke forvente at flere år med dårlige lønnsoppgjør blir løst i ett lønnsoppgjør! Man må ta det gradvis over tid og det må i tillegg komme noen føringer ovenfra om kommuneøkonomien og hvordan tiltrekke dyktige folk. Jeg tror ikke kommunesammenslåing er løsningen, lønna må opp. Det må være bred politisk støtte til dette.

"Lønn er en problemstilling som ligger utenfor lønnsoppgjørene"

Spenstig vinkling på saken må jeg si...

[TheBaseline]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken. Hva mener dere, er dere positive eller negative? Jeg er på venstresiden, men sliter allikevel med å ha sympati for lærerne. De fikk 3,84 % som alle andre i lønnsoppgjøret i år. Lønnsoppgjøret var lavt og det er ingen som er fornøyd, det blir jo reallønnsnedgang fordi prisstigningen er på over 6 %. Allikevel er det altså lærerne, som en av få grupper, som velger å gå til streik. Jeg skjønner at de er irritert over dårlige oppgjør de siste årene, men de er da ikke de eneste! Jobber selv i det offentlige. Har også hatt dårlige lønnsoppgjør. Kommunene sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft fordi man tjener 100-200k kroner mer i privat sektor. Dette gjelder altså ikke bare lærerne. Jeg er fullstendig enig i at noe må gjøres med lærerlønningene, men jeg mener streik er problematisk, spesielt etter flere år med pandemi og elever som trenger utdanning. Dette bør kanskje ses på som en problemstilling og noe son ligger utenfor lønnsoppgjørene. Jeg ville gjerne tjent 100k mer selv, men vet at det ikke er realistisk i offentlig sektor. Egentlig burde offentlig sektor tilbudt en lønn som er tilsvarende privat sektor, for å tiltrekke kompetent arbeidskraft, men igjen er dette noe som må tas på et høyere nivå. Man kan ikke forvente at flere år med dårlige lønnsoppgjør blir løst i ett lønnsoppgjør! Man må ta det gradvis over tid og det må i tillegg komme noen føringer ovenfra om kommuneøkonomien og hvordan tiltrekke dyktige folk. Jeg tror ikke kommunesammenslåing er løsningen, lønna må opp. Det må være bred politisk støtte til dette.

"Lønn er en problemstilling som ligger utenfor lønnsoppgjørene"

Spenstig vinkling på saken må jeg si...

Ja, problemstillingen om høyere lønn i offentlig sektor løses ikke gjennom ett eneste lønnsopgjør. Det skjønner da alle. Det må løses ved hjelp av flere lønnsoppgjør og også en bredere forståelse blant politikerne om å øke bevilningene til kommunene for å få lønningene opp.

[Rainmaker]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken. Hva mener dere, er dere positive eller negative? Jeg er på venstresiden, men sliter allikevel med å ha sympati for lærerne. De fikk 3,84 % som alle andre i lønnsoppgjøret i år. Lønnsoppgjøret var lavt og det er ingen som er fornøyd, det blir jo reallønnsnedgang fordi prisstigningen er på over 6 %. Allikevel er det altså lærerne, som en av få grupper, som velger å gå til streik. Jeg skjønner at de er irritert over dårlige oppgjør de siste årene, men de er da ikke de eneste! Jobber selv i det offentlige. Har også hatt dårlige lønnsoppgjør. Kommunene sliter med å få tak i kompetent arbeidskraft fordi man tjener 100-200k kroner mer i privat sektor. Dette gjelder altså ikke bare lærerne. Jeg er fullstendig enig i at noe må gjøres med lærerlønningene, men jeg mener streik er problematisk, spesielt etter flere år med pandemi og elever som trenger utdanning. Dette bør kanskje ses på som en problemstilling og noe son ligger utenfor lønnsoppgjørene. Jeg ville gjerne tjent 100k mer selv, men vet at det ikke er realistisk i offentlig sektor. Egentlig burde offentlig sektor tilbudt en lønn som er tilsvarende privat sektor, for å tiltrekke kompetent arbeidskraft, men igjen er dette noe som må tas på et høyere nivå. Man kan ikke forvente at flere år med dårlige lønnsoppgjør blir løst i ett lønnsoppgjør! Man må ta det gradvis over tid og det må i tillegg komme noen føringer ovenfra om kommuneøkonomien og hvordan tiltrekke dyktige folk. Jeg tror ikke kommunesammenslåing er løsningen, lønna må opp. Det må være bred politisk støtte til dette.

"Lønn er en problemstilling som ligger utenfor lønnsoppgjørene"

Spenstig vinkling på saken må jeg si...

Ja, problemstillingen om høyere lønn i offentlig sektor løses ikke gjennom ett eneste lønnsopgjør. Det skjønner da alle. Det må løses ved hjelp av flere lønnsoppgjør og også en bredere forståelse blant politikerne om å øke bevilningene til kommunene for å få lønningene opp.

Hvordan kan den løses i flere lønnsoppgjør dersom den ligger utenfor nettopp lønnsoppgjørene...?

[Harduetforslag]

Sutring er en vesentlig del av pensum for å bli lærer.

[Queenie]

Ikke noe støtte fra meg, de er en av landets mest beskyttede og priviligerte grupper.

[Skraevadottir]

Lønna bør selvsagt opp, da det har blitt mer og mer å gjøre som lærer mens man relativt sett får mindre og mindre igjen for det. Det gjør jo at man mister mange flinke folk, både av de som i utgangspunktet kunne tenke seg å bli lærere og de som faktisk er lærere. En skal ikke undervurdere hvor viktig lønn er som motivasjonsfaktor. Det er selvsagt de som er født lærere og alt de vil er å bli lærere og de er det liksom tvers gjennom sjela, og de blir lærere uansett. Ikke nødvendigvis gode lærere, men lærere. Men så er det andre som kanskje både har faglige og sosiale evner, men som ikke velger læreryrket fordi det ikke er attraktivt nok. Det er klart det er et problem at så å si ingen av disse blir lærere. De fleste lærere er helt vanlige folk med helt vanlige evner både faglig og menneskelig, og det gjelder etter min mening også de fleste lærerstudentene jeg har vært borti. Noen blir bra lærere fordi de legger ned en helsikes innsats, andre blir dårlige lærere fordi de ikke legger ned en innsats i det hele tatt, mens de fleste blir helt gjennomsnittlige lærere. Men man vil jo helst ha lærere som er virkelig flinke, og som motiverer, skaper godt læringsmiljø, og som beriker barns og ungdommers liv både faglig og sosialt -- og det er ikke til å stikke under stol at de er det nok ikke mange nok av. Så spørsmålet blir hvordan man får de der inn i yrket i større grad. Da mener jeg at man faktisk må begynne med penger. Det er synd å si det, men sånn er det.

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen. Hvis man i tillegg har fått en klasse med snille og motiverte elever, så vil det etter hvert gå nesten av seg selv, og da trenger man nesten ikke tenke seg om en gang før man skal ha en time. En kan også "ta seg råd til" å ta seg noen turer, se film, spille fotball eller finne på andre morsomme ting sammen med dem hvis en har motiverte elever. De blir gjerne mer motiverte av det også, så det er en vinn-vinn-situasjon. Da føler man at man ikke jobber så hardt eller så mye heller, og da føles ikke lønna fullt så ille som den gjør om man må jobbe rævva av seg dag ut og dag inn.

For å tenke litt helhetlig, så vil en lønnsheving sørge for at flere talenter velger læreryrket. De er gjerne interesserte i å lære litt utover det som står i lærebøkene også, og da kommer de gjerne inn i yrket med kunnskaper som gjør at de ikke trenger å bruke sykt mye tid på å lære seg pensum utenat og slå opp hvert eneste ord når de skal rette. Når de i tillegg får litt mer erfaring, vil de i stor grad kunne undervise uten å bruke så mye mer tid på forberedelser enn det de allerede har gjort, så kan de heller bruke tid på litt oppfrisking og oppdatering, mens resten av tida kan brukes på å skape et godt læringsmiljø og bli venn med elevene. Hvis de liker deg, så vil de ikke bare gjøre ting for seg selv, men også for at de liker deg som lærer og som person og ønsker at du skal bli stolt av det de får til.

[Harduetforslag]

Lønna bør selvsagt opp, da det har blitt mer og mer å gjøre som lærer mens man relativt sett får mindre og mindre igjen for det. Det gjør jo at man mister mange flinke folk, både av de som i utgangspunktet kunne tenke seg å bli lærere og de som faktisk er lærere. En skal ikke undervurdere hvor viktig lønn er som motivasjonsfaktor. Det er selvsagt de som er født lærere og alt de vil er å bli lærere og de er det liksom tvers gjennom sjela, og de blir lærere uansett. Ikke nødvendigvis gode lærere, men lærere. Men så er det andre som kanskje både har faglige og sosiale evner, men som ikke velger læreryrket fordi det ikke er attraktivt nok. Det er klart det er et problem at så å si ingen av disse blir lærere. De fleste lærere er helt vanlige folk med helt vanlige evner både faglig og menneskelig, og det gjelder etter min mening også de fleste lærerstudentene jeg har vært borti. Noen blir bra lærere fordi de legger ned en helsikes innsats, andre blir dårlige lærere fordi de ikke legger ned en innsats i det hele tatt, mens de fleste blir helt gjennomsnittlige lærere. Men man vil jo helst ha lærere som er virkelig flinke, og som motiverer, skaper godt læringsmiljø, og som beriker barns og ungdommers liv både faglig og sosialt -- og det er ikke til å stikke under stol at de er det nok ikke mange nok av. Så spørsmålet blir hvordan man får de der inn i yrket i større grad. Da mener jeg at man faktisk må begynne med penger. Det er synd å si det, men sånn er det.

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen. Hvis man i tillegg har fått en klasse med snille og motiverte elever, så vil det etter hvert gå nesten av seg selv, og da trenger man nesten ikke tenke seg om en gang før man skal ha en time. En kan også "ta seg råd til" å ta seg noen turer, se film, spille fotball eller finne på andre morsomme ting sammen med dem hvis en har motiverte elever. De blir gjerne mer motiverte av det også, så det er en vinn-vinn-situasjon. Da føler man at man ikke jobber så hardt eller så mye heller, og da føles ikke lønna fullt så ille som den gjør om man må jobbe rævva av seg dag ut og dag inn.

For å tenke litt helhetlig, så vil en lønnsheving sørge for at flere talenter velger læreryrket. De er gjerne interesserte i å lære litt utover det som står i lærebøkene også, og da kommer de gjerne inn i yrket med kunnskaper som gjør at de ikke trenger å bruke sykt mye tid på å lære seg pensum utenat og slå opp hvert eneste ord når de skal rette. Når de i tillegg får litt mer erfaring, vil de i stor grad kunne undervise uten å bruke så mye mer tid på forberedelser enn det de allerede har gjort, så kan de heller bruke tid på litt oppfrisking og oppdatering, mens resten av tida kan brukes på å skape et godt læringsmiljø og bli venn med elevene. Hvis de liker deg, så vil de ikke bare gjøre ting for seg selv, men også for at de liker deg som lærer og som person og ønsker at du skal bli stolt av det de får til.

- Lærere tjener ikke dårlig, yrket har mange fordeler, både lønnsmessig og ikke minst stabilitet/trygghet
- Problemstillingen er ikke unik for lærere.

[Skraevadottir]

Lønna bør selvsagt opp, da det har blitt mer og mer å gjøre som lærer mens man relativt sett får mindre og mindre igjen for det. Det gjør jo at man mister mange flinke folk, både av de som i utgangspunktet kunne tenke seg å bli lærere og de som faktisk er lærere. En skal ikke undervurdere hvor viktig lønn er som motivasjonsfaktor. Det er selvsagt de som er født lærere og alt de vil er å bli lærere og de er det liksom tvers gjennom sjela, og de blir lærere uansett. Ikke nødvendigvis gode lærere, men lærere. Men så er det andre som kanskje både har faglige og sosiale evner, men som ikke velger læreryrket fordi det ikke er attraktivt nok. Det er klart det er et problem at så å si ingen av disse blir lærere. De fleste lærere er helt vanlige folk med helt vanlige evner både faglig og menneskelig, og det gjelder etter min mening også de fleste lærerstudentene jeg har vært borti. Noen blir bra lærere fordi de legger ned en helsikes innsats, andre blir dårlige lærere fordi de ikke legger ned en innsats i det hele tatt, mens de fleste blir helt gjennomsnittlige lærere. Men man vil jo helst ha lærere som er virkelig flinke, og som motiverer, skaper godt læringsmiljø, og som beriker barns og ungdommers liv både faglig og sosialt -- og det er ikke til å stikke under stol at de er det nok ikke mange nok av. Så spørsmålet blir hvordan man får de der inn i yrket i større grad. Da mener jeg at man faktisk må begynne med penger. Det er synd å si det, men sånn er det.

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen. Hvis man i tillegg har fått en klasse med snille og motiverte elever, så vil det etter hvert gå nesten av seg selv, og da trenger man nesten ikke tenke seg om en gang før man skal ha en time. En kan også "ta seg råd til" å ta seg noen turer, se film, spille fotball eller finne på andre morsomme ting sammen med dem hvis en har motiverte elever. De blir gjerne mer motiverte av det også, så det er en vinn-vinn-situasjon. Da føler man at man ikke jobber så hardt eller så mye heller, og da føles ikke lønna fullt så ille som den gjør om man må jobbe rævva av seg dag ut og dag inn.

For å tenke litt helhetlig, så vil en lønnsheving sørge for at flere talenter velger læreryrket. De er gjerne interesserte i å lære litt utover det som står i lærebøkene også, og da kommer de gjerne inn i yrket med kunnskaper som gjør at de ikke trenger å bruke sykt mye tid på å lære seg pensum utenat og slå opp hvert eneste ord når de skal rette. Når de i tillegg får litt mer erfaring, vil de i stor grad kunne undervise uten å bruke så mye mer tid på forberedelser enn det de allerede har gjort, så kan de heller bruke tid på litt oppfrisking og oppdatering, mens resten av tida kan brukes på å skape et godt læringsmiljø og bli venn med elevene. Hvis de liker deg, så vil de ikke bare gjøre ting for seg selv, men også for at de liker deg som lærer og som person og ønsker at du skal bli stolt av det de får til.

- Lærere tjener ikke dårlig, yrket har mange fordeler, både lønnsmessig og ikke minst stabilitet/trygghet
- Problemstillingen er ikke unik for lærere.

Ja, det har faktisk mange fordeler, som også jeg er inne på, men fordelene er ikke store nok til at mange nok flinke nok folk velger å bli lærere. Dessuten framstår fordelene ubetydelige om de blir spist opp av at man må jobbe seg ihjel, men det kan igjen være et produkt av at det skorter litt på evnene, som igjen er et argument for at yrket må bli mer attraktivt for å rekruttere folk som virkelig er flinke. Ellers er det selvsagt ikke slik at dette er noen unik problemstilling for lærere, slik er det jo i mange yrker, men nå er det faktisk lærerstreiken vi diskuterer. Det blir litt sånn whataboutism å trekke inn alt annet; det kan man gjøre i en egne saker, selv om det naturligvis er greit å ha et visst sammenligningsgrunnlag.

Et annet problem med det hele er at lærere gjerne får stempel som ei yrkesgruppe som sutrer mye, og det kan jeg forstå. Noen sutrer nok også for mye. Samtidig er det jo et produkt av at man har blitt "underverdsatt" gang på gang, og da blir det også streik gang på gang. Jeg tror faktisk at man hadde gjort alle en tjeneste ved å bare smelle til med en real lønnsøkning, for da hadde man kanskje fått fornøyde lærere som ikke klager like mye, som igjen hadde skapt mer positivitet rundt yrket blant folket, som igjen kunne ført til økt rekruttering.

Samtidig skal man være forsiktig med å snakke ned yrket for mye også, for det er veldig mye bra med det om man har det som trengs og greier å finne balansen i forholdet mellom arbeid og fritid. Det kan også være et veldig morsomt yrke om man liker å være sammen med barn og ungdom. Man blir kjent med massevis av herlige personer som man kan dele fine opplevelser med, og ingen dager er jo like i jobben.

[Dani_e]

Jeg jobber innen helse i privat sektor og fått 3,3% lønnsøkning. Hurra.

[HNilsen]

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen.

Noen fakta:

- Lærerstudenter er de studentene som bruker minst tid på studiet sitt sammenlignet med studenter i andre og beslektede profesjonsstudier.
- Lærere bruker minst tid på faglig oppdatering sammenlignet med profesjonsutøvere i beslektede yrker.
- Sammenlignet med andre yrker, så er lærere den yrkesgruppen som i størst grad forventer at yrket skal bli uforandret i fremtiden - uavhengig samfunnsendringer og teknologisk utvikling.
- Lærere har avspaseringsordninger som forutsetter at de må jobbe 43,5 timer i uka for at alle avspaseringene skal arbeides inn.
- De fleste lærere er på arbeidsplassen sin rundt 31 timer i uka - noe som da forutsetter hjemmearbeid.
- I Elevundersøkelsen melder elevene om synkende motivasjon gjennom skoleløpet. Undervisningen er for teoretisk og for lite variert.
- Frafallet i videregående opplæring er blant de høyeste av land vi kan sammenligne oss med.
- Norske skoleelevers resultater i internasjonale undersøkelser er i beste fall middelmådige.

Kanskje skulle disse faktaene tilsi at en del lærere burde bruke MER tid på forberedelser?

[Jonasar]

Denne er en av tingene som burde gått til tvungen med en gang, dette går utover barn som trenger utdannelse og de som vil det selv.

[anbessa]

Fiffig å tro at noen tusenlapper ekstra i året skal holde lærerne i skolen. Er nok andre saker som veier tyngre. Personlig mener jeg åtte uker sommerferie er verdt MYE penger.

[B.O.B.]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

[HNilsen]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

Dette inngår i lærernes arbeidstidsavtale. Feriene er å regne som avspaseringer, og avspaseringene skal arbeides inn. Derfor er lærernes arbeidsuka 43,5 timer. Det er imidlertid ingen som kontrollerer at man faktisk bruker 43,5 timer per uke. Lærere stempler ikke inn eller ut av arbeidsplassen sin. Faktisk er det lagt opp til at lærere skal bruke rundt 13 timer på forberedelser hjemme. Dette fordi lærere bare er på arbeidsplassen sin ca. 31 timer per uke - det som kalles tilstedeværelse i arbeidstidsavtalen.

[Skraevadottir]

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen.

Noen fakta:

- Lærerstudenter er de studentene som bruker minst tid på studiet sitt sammenlignet med studenter i andre og beslektede profesjonsstudier.
- Lærere bruker minst tid på faglig oppdatering sammenlignet med profesjonsutøvere i beslektede yrker.
- Sammenlignet med andre yrker, så er lærere den yrkesgruppen som i størst grad forventer at yrket skal bli uforandret i fremtiden - uavhengig samfunnsendringer og teknologisk utvikling.
- Lærere har avspaseringsordninger som forutsetter at de må jobbe 43,5 timer i uka for at alle avspaseringene skal arbeides inn.
- De fleste lærere er på arbeidsplassen sin rundt 31 timer i uka - noe som da forutsetter hjemmearbeid.
- I Elevundersøkelsen melder elevene om synkende motivasjon gjennom skoleløpet. Undervisningen er for teoretisk og for lite variert.
- Frafallet i videregående opplæring er blant de høyeste av land vi kan sammenligne oss med.
- Norske skoleelevers resultater i internasjonale undersøkelser er i beste fall middelmådige.

Kanskje skulle disse faktaene tilsi at en del lærere burde bruke MER tid på forberedelser?

Jeg snakka om at man ikke trenger å bruke ekstremt mye tid på forberedelse av timer hvis man kan faget sitt godt og kjenner elevgruppa. Da kan man heller bruke tida på nettopp faglig oppdatering, som jeg skrev. Det er ikke noe problem å få til dette om man selv er nysgjerrig, åpen og lærevillig, for da har man gjerne en såpass god kunnskapsbase når man skal ut i yrket, og hvis man i tillegg liker egne undervisningsfag vil det ikke føles som arbeid på samme måte. Problemet oppstår når man ikke har nettopp disse evnene eller egenskapene, for da må en bruke så mye tid på å sette seg inn i faget og lage undervisningsopplegg at det ikke er tid til faglig oppdatering utover det som er et minimum for daglig "drift" av timer -- og lærere som verken behersker fag eller pedagogikk skaper naturlig nok ikke motiverte elever eller gode resultater. En stor andel lærere i skolen i dag er ikke en gang lærere. Det sier seg vel selv at det er et problem. Et annet problem er at mange blir satt til å undervise i fag de ikke har undervisningskompetanse i.

Alt dette henger sammen med at yrket ikke er attraktivt nok, og lista du bidrar med her inneholder jo nok av eksempler på hvorfor man trenger flinkere lærere. Da må man nok friste med betydelig høyere lønn, for det man har holdt på med fram til nå har jo helt åpenbart ikke funka, noe lista di igjen understøtter.

Så er det selvsagt store regionale og lokale variasjoner. Det fins mange steder i landet hvor resultatene er svært gode. Ellers kan man vel trekke fram at trivselen blant elever på skolen i Norge generelt sett er veldig bra, og det er vel ikke noe en skal kimse av -- for å få fram noe som er positivt oppi alt dette.

[HNilsen]

Når det er sagt, så har man jo som lærer visse goder som ofte ikke kommer med i slike diskusjoner, og det er at man har lange ferier (ok, en del av det er avspasering, men den avpaseringa er veldig godt betalt i forhold til den jobben man trenger å legge ned) og i utgangspunktet fri hver helg hvis man jobber litt på ettermiddagene med forberedelser, oppfølging og retting. Noen flinke piker bruker en time per tentamen de skal rette og retter alle ord som er skrevet feil med rødstrek og skriver side opp og side ned med kommentarer, og noen bruker timesvis på å memorere pensum og legge opp et undervisningsopplegg som er så detaljert at det går ned til minuttet. Det er klart at man blir utbrent når man skal holde på sånn og samtidig ikke heve mer enn en gjennomsnittlig lønn. Men hvis man har gode allmennkunnskaper, er litt kjapp i hodet, ikke stresser, og heller tenker litt større linjer, så trenger man faktisk ikke å bruke så mye tid verken forberedelser eller retting. For da vet man det meste fra før av og man vet hva som er viktig og hvor man vil. Greier man å komme dit, så trenger en ikke bruke mye tid på verken forberedelse av timer eller retting, og da sitter man plutselig der med ganske mye fritid og lite stress i hverdagen.

Noen fakta:

- Lærerstudenter er de studentene som bruker minst tid på studiet sitt sammenlignet med studenter i andre og beslektede profesjonsstudier.
- Lærere bruker minst tid på faglig oppdatering sammenlignet med profesjonsutøvere i beslektede yrker.
- Sammenlignet med andre yrker, så er lærere den yrkesgruppen som i størst grad forventer at yrket skal bli uforandret i fremtiden - uavhengig samfunnsendringer og teknologisk utvikling.
- Lærere har avspaseringsordninger som forutsetter at de må jobbe 43,5 timer i uka for at alle avspaseringene skal arbeides inn.
- De fleste lærere er på arbeidsplassen sin rundt 31 timer i uka - noe som da forutsetter hjemmearbeid.
- I Elevundersøkelsen melder elevene om synkende motivasjon gjennom skoleløpet. Undervisningen er for teoretisk og for lite variert.
- Frafallet i videregående opplæring er blant de høyeste av land vi kan sammenligne oss med.
- Norske skoleelevers resultater i internasjonale undersøkelser er i beste fall middelmådige.

Kanskje skulle disse faktaene tilsi at en del lærere burde bruke MER tid på forberedelser?

Alt dette henger sammen med at yrket ikke er attraktivt nok, og lista du bidrar med her inneholder jo nok av eksempler på hvorfor man trenger flinkere lærere. Da må man nok friste med betydelig høyere lønn, for det man har holdt på med fram til nå har jo helt åpenbart ikke funka, noe lista di igjen understøtter.

Det er ikke lønn som er hovedårsaken til at man ikke rekrutterer nye lærere, men blant annet yrkets rykte. et rykte lærere og deres organisasjoner har vært veldig dyktige til å bidra til selv.

[Skraevadottir]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

Dette er rett og slett feil. Det er ingen lærere som har ni uker sommerferie, og det er et problem at eldre lærere er så utslitte at de går av eller går ned i undervisningsstilling tidligere enn det som i utgangspunktet var ønskelig. Jeg vet om drøssevis av helt konkrete eksempler på nettopp dette fra eget arbeidsliv. Hvorfor slenger du bare rundt deg med påstander som dette?

[HNilsen]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

et problem at eldre lærere er så utslitte at de går av eller går ned i undervisningsstilling tidligere enn det som i utgangspunktet var ønskelig.

Rent statistisk - skiller lærerne seg her fra yrker det er naturlig å sammenligne seg med, eksempelvis sykepleiere?

[HNilsen]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

Dette er rett og slett feil. Det er ingen lærere som har ni uker sommerferie

Nei, de aller fleste har 7-8 uker. I tillegg til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie hele påskeuka.

[Skraevadottir]

Noen fakta:

- Lærerstudenter er de studentene som bruker minst tid på studiet sitt sammenlignet med studenter i andre og beslektede profesjonsstudier.
- Lærere bruker minst tid på faglig oppdatering sammenlignet med profesjonsutøvere i beslektede yrker.
- Sammenlignet med andre yrker, så er lærere den yrkesgruppen som i størst grad forventer at yrket skal bli uforandret i fremtiden - uavhengig samfunnsendringer og teknologisk utvikling.
- Lærere har avspaseringsordninger som forutsetter at de må jobbe 43,5 timer i uka for at alle avspaseringene skal arbeides inn.
- De fleste lærere er på arbeidsplassen sin rundt 31 timer i uka - noe som da forutsetter hjemmearbeid.
- I Elevundersøkelsen melder elevene om synkende motivasjon gjennom skoleløpet. Undervisningen er for teoretisk og for lite variert.
- Frafallet i videregående opplæring er blant de høyeste av land vi kan sammenligne oss med.
- Norske skoleelevers resultater i internasjonale undersøkelser er i beste fall middelmådige.

Kanskje skulle disse faktaene tilsi at en del lærere burde bruke MER tid på forberedelser?

Alt dette henger sammen med at yrket ikke er attraktivt nok, og lista du bidrar med her inneholder jo nok av eksempler på hvorfor man trenger flinkere lærere. Da må man nok friste med betydelig høyere lønn, for det man har holdt på med fram til nå har jo helt åpenbart ikke funka, noe lista di igjen understøtter.

Det er ikke lønn som er hovedårsaken til at man ikke rekrutterer nye lærere, men blant annet yrkets rykte. et rykte lærere og deres organisasjoner har vært veldig dyktige til å bidra til selv.

Men ryktet er jo dårlig (riktignok ikke hos alle mennesker; lærere får jo også mye støtte) fordi protestene som regel handler om nettopp lønn, så du kommer ikke utenom at lønn er en av hovedårsakene uansett. Hadde lønna vært bedre, hadde antageligvis ikke protestene kommet, og da hadde også ryktet vært bedre, som igjen hadde tiltrukket seg flere dyktige folk. Denne sammenhengen bør være ganske enkel å se.

[Downlight]

Vi trenger en egen tråd om denne streiken.

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

Hehe.
Alle har gått på skolen og tror de dermed vet alt om lærerens situasjon, arbeidstid og lønn.
De er nedlesset med all mulig rapportering og papirarbeid i tillegg til vanlig undervisning. I tillegg er foreldregruppen blitt mye mere krevende.
Dette er er yrkesgruppe som fortjener all lønn de kan få.
Hadde dette vært privat sektor hadde lønnen skutt i været.
Er ikke lærer selv.

[Skraevadottir]

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

et problem at eldre lærere er så utslitte at de går av eller går ned i undervisningsstilling tidligere enn det som i utgangspunktet var ønskelig.

Rent statistisk - skiller lærerne seg her fra yrker det er naturlig å sammenligne seg med, eksempelvis sykepleiere?

Det vet jeg ikke, men det gjør ikke saken noe bedre om det er et problem i andre viktige yrkesgrupper også.

[Skraevadottir]

Ehh nei, det gjør vi ikke.

Lærere tjener bra nok, de har ni uker sommerferie og du har aldri sett en utslitt lærer ved pensjonsalder.

Dette er rett og slett feil. Det er ingen lærere som har ni uker sommerferie

Nei, de aller fleste har 7-8 uker. I tillegg til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie hele påskeuka.

Ikke helt riktig det heller, da en solid del av dette er avspasering. Men tross alt bra med ferie, ingen tvil om det.

[HNilsen]

Dette er rett og slett feil. Det er ingen lærere som har ni uker sommerferie

Nei, de aller fleste har 7-8 uker. I tillegg til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie hele påskeuka.

Ikke helt riktig det heller, da en solid del av dette er avspasering. Men tross alt bra med ferie, ingen tvil om det.

Folk forstår veldig godt at dette er avspasering - noe jeg har redegjort for lenger oppe. Poenget er at lærerne har fri alle disse tidspunktene, og at dette forutsetter 43,5 timers arbeidsuke. Hvor mange lærere arbeider faktisk 43,5 timer per uke?

[HNilsen]

et problem at eldre lærere er så utslitte at de går av eller går ned i undervisningsstilling tidligere enn det som i utgangspunktet var ønskelig.

Rent statistisk - skiller lærerne seg her fra yrker det er naturlig å sammenligne seg med, eksempelvis sykepleiere?

Det vet jeg ikke, men det gjør ikke saken noe bedre om det er et problem i andre viktige yrkesgrupper også.

Disse andre gruppene går ikke til streik med dette som sitt hovedargument. Det er den store forskjellen.

[HNilsen]

Alt dette henger sammen med at yrket ikke er attraktivt nok, og lista du bidrar med her inneholder jo nok av eksempler på hvorfor man trenger flinkere lærere. Da må man nok friste med betydelig høyere lønn, for det man har holdt på med fram til nå har jo helt åpenbart ikke funka, noe lista di igjen understøtter.

Det er ikke lønn som er hovedårsaken til at man ikke rekrutterer nye lærere, men blant annet yrkets rykte. et rykte lærere og deres organisasjoner har vært veldig dyktige til å bidra til selv.

Men ryktet er jo dårlig (riktignok ikke hos alle mennesker; lærere får jo også mye støtte) fordi protestene som regel handler om nettopp lønn, så du kommer ikke utenom at lønn er en av hovedårsakene uansett. Hadde lønna vært bedre, hadde antageligvis ikke protestene kommet, og da hadde også ryktet vært bedre, som igjen hadde tiltrukket seg flere dyktige folk. Denne sammenhengen bør være ganske enkel å se.

Lønnsutviklingen til adjunkter og lektorer har ikke sakket akterut sammenlignet med andre yrker i offentlig sektor. Og dette er tross alt disse gruppene som i all hovedsak er lærere i skolen. I dag er alle som blir uteksaminert fra lærerutdanningene lektorer. Det er grupper med lavere eller ikke godkjent utdanning som trekker ned lærernes samlede lønnsutvikling. Dessuten har du ingen dokumentasjon på at det faktisk er lønnsutvikling som gjør at søkertallet til lærerutdanningene har gått ned de siste årene. Dette er noe som har blitt et narrativ lærerorganisasjonene dyrker - la oss få tall på det!

[Skraevadottir]

Nei, de aller fleste har 7-8 uker. I tillegg til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie hele påskeuka.

Ikke helt riktig det heller, da en solid del av dette er avspasering. Men tross alt bra med ferie, ingen tvil om det.

Folk forstår veldig godt at dette er avspasering - noe jeg har redegjort for lenger oppe. Poenget er at lærerne har fri alle disse tidspunktene, og at dette forutsetter 43,5 timers arbeidsuke. Hvor mange lærere arbeider faktisk 43,5 timer per uke?

For å være helt ærlig: Jeg tror mange gjør det, men jeg tror også det er mange som ikke gjør det. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke jobba 43,5 timer i snitt det siste undervisningsåret mitt.

[HNilsen]

Ikke helt riktig det heller, da en solid del av dette er avspasering. Men tross alt bra med ferie, ingen tvil om det.

Folk forstår veldig godt at dette er avspasering - noe jeg har redegjort for lenger oppe. Poenget er at lærerne har fri alle disse tidspunktene, og at dette forutsetter 43,5 timers arbeidsuke. Hvor mange lærere arbeider faktisk 43,5 timer per uke?

For å være helt ærlig: Jeg tror mange gjør det, men jeg tror også det er mange som ikke gjør det. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke jobba 43,5 timer i snitt det siste undervisningsåret mitt.

Jeg tror trygt vi kan si at de fleste ikke gjør det. Lærere skulle hatt mye mer tid bundet til arbeidsplassen - tid rektor kunne disponere til samarbeid i kollegiet. Lærere vet ikke hvor heldige de er. Deres arbeidstidsavtale er gullkantet.

[Skraevadottir]

Det er ikke lønn som er hovedårsaken til at man ikke rekrutterer nye lærere, men blant annet yrkets rykte. et rykte lærere og deres organisasjoner har vært veldig dyktige til å bidra til selv.

Men ryktet er jo dårlig (riktignok ikke hos alle mennesker; lærere får jo også mye støtte) fordi protestene som regel handler om nettopp lønn, så du kommer ikke utenom at lønn er en av hovedårsakene uansett. Hadde lønna vært bedre, hadde antageligvis ikke protestene kommet, og da hadde også ryktet vært bedre, som igjen hadde tiltrukket seg flere dyktige folk. Denne sammenhengen bør være ganske enkel å se.

Lønnsutviklingen til adjunkter og lektorer har ikke sakket akterut sammenlignet med andre yrker i offentlig sektor. Og dette er tross alt disse gruppene som i all hovedsak er lærere i skolen. I dag er alle som blir uteksaminert fra lærerutdanningene lektorer. Det er grupper med lavere eller ikke godkjent utdanning som trekker ned lærernes samlede lønnsutvikling. Dessuten har du ingen dokumentasjon på at det faktisk er lønnsutvikling som gjør at søkertallet til lærerutdanningene har gått ned de siste årene. Dette er noe som har blitt et narrativ lærerorganisasjonene dyrker - la oss få tall på det!

Nja, det kommer an på hvilke tall du bruker og hvordan du bruker dem. I hvert fall viser tallene lærerorganisasjonene opererer med en tydelig forfordeling av lærere i flere år. Ellers har jeg selvsagt ikke tall på at lønna skaper dårligere søketall i seg selv, for det fins vel ikke tall på dette i det hele tatt. Samtidig er det vel ingen tvil om at det er en del av helheten som har gjort ryktet noe frynsete, helt uavhengig av om det er en direkte årsak eller indirekte årsak. Så lenge en går til streik på grunnlag av lønnsutvikling og dette igjen vil henge sammen med hvordan folk ser på lærere, så må man kunne si at det er sammenheng mellom lønn og rykte.