Fotballbøker

[Big George]

"Nå har jeg selv kun bøkene fra VM i 82, 86 og 90 i besittelse"
Det er danske Per Høyer Hansen og nettopp de tre VM bøkene med mye kvalikk stoff også
samme tre bøkene har jeg
Per Høyer Hansen som døde kun 59 år gammel skrev fast i Fodboldmagasinet Tipsbladet
Den klart beste fotballjournalisten og utenriksreporteren (Han kombinerte begge deler i sine reiser)
jeg har hatt glede av å lese mye av.

Foruten VM bokene fra 82,86 og 90 har jeg Det Høyer som er utgitt etter hans død i 2001
og som er et utvalg av mannens reportasjer.

Det jeg husker best var en beskrivelse av Frankrikes nest største spiller etter Michel Platini
og samtidig trolig den minste spilleren på verdensklasse-nivå Alain Giresse
"Han var på størrelse med en paraply" skrev Per Høyer Hansen. Giresse var 163 cm høy.

Spesielt interesserte kan sikkert finne bøker på antikvariat.net

[mikemodano]

Aller mest i dybden går forfatteren i kapitlene om de britiske lagene, noe som etter min mening gjør dem til bokas beste.

Det er også min oppfatning så langt. For meg går det tregt; jeg har ikke kommet lenger enn til kapittelet om England. Og ja, det Scragg skriver om Home Nations er absolutt godt stoff. Her har han dybdekunnskap, og avslører også enkelte saker som i alle fall ikke jeg hadde kjennskap til fra før. Passasjen om Jock Steins brå bortgang er også drivende godt fortalt.

Dessverre synes jeg nok ikke helheten lever opp til forventningene. Jeg ønsket så gjerne at dette skulle være øverste hylle, for som jeg har nevnt tidligere, så har jeg definitivt sansen for Scragg som forfatter; han skriver godt. Nå har altså jeg fortsatt et stykke igjen før jeg er i mål, men helhetsinntrykket til nå er at det blir litt for lite som skjer under overflaten. En del av dette kunne du og jeg like gjerne ha forfattet. Beretningene om de øvrige lagene mangler litt substans. Kan hende tar det seg opp i siste halvdel, men enn så lenge er jeg nok litt skuffet.

[mashadar]

Dessverre synes jeg nok ikke helheten lever opp til forventningene. Jeg ønsket så gjerne at dette skulle være øverste hylle, for som jeg har nevnt tidligere, så har jeg definitivt sansen for Scragg som forfatter; han skriver godt. Nå har altså jeg fortsatt et stykke igjen før jeg er i mål, men helhetsinntrykket til nå er at det blir litt for lite som skjer under overflaten. En del av dette kunne du og jeg like gjerne ha forfattet. Beretningene om de øvrige lagene mangler litt substans. Kan hende tar det seg opp i siste halvdel, men enn så lenge er jeg nok litt skuffet.

Ja, du har nok et poeng her. Jeg omtalte først og fremst det jeg synes var positivt med boka, men kan si meg enig i at han nok blir litt overfladisk enkelte steder.
Savner også litt mer innlevelse i kampene som blir referert (med et hederlig unntak i England-Argentina), selv om det kanskje er vanskelig når forfatteren ikke selv var ringside i Mexico (og ikke minst mtp. at boka er skrevet 35 år etter at mesterskapet fant sted). Dette er jo hva f.eks. Michelet og Solstad er så gode på, at man nærmest opplever spenningen i kampene på nytt selv om man for lengst vet utfallet.

[mikemodano]

Jeg omtalte først og fremst det jeg synes var positivt med boka

Og det skal du for all del gjøre! Det er et tema så ubegripelig fengende at man vanskelig kan stille seg nøytral. Da skal man også ta med de lyspunkter som finnes, for de er der jo, og det er flere av dem.

Savner også litt mer innlevelse i kampene som blir referert (med et hederlig unntak i England-Argentina), selv om det kanskje er vanskelig når forfatteren ikke selv var ringside i Mexico (og ikke minst mtp. at boka er skrevet 35 år etter at mesterskapet fant sted). Dette er jo hva f.eks. Michelet og Solstad er så gode på, at man nærmest opplever spenningen i kampene på nytt selv om man for lengst vet utfallet.

Ja, samtidsaspektet sto som en påla for våre to VM-skribenter. De leverte helt andre typer fortellinger enn hva vi får fra Scragg, men nå skal jeg holde meg god for å dra ytterligere paralleller. På tide å heller lese seg ferdig.