25.10.2023

[immediately]

Myndi betyr å forme/skape, mer er vi eller jeg. Heim of bodit betyr et hjem eller hus med store ord av forkynning, bud, påbud eller innbydning. It som er siste det av bodit henspeiler de noe annet enn det rette, noe som kan godtas av folket. At det er et hus eller kirke kommer av ordet tyrftak, som betyr behov for et tak eller et rom som folket bør forholde seg til. Det er religionene som skapes her er mitt tips, slik at folk får en trygg plass for tanken sin. Dette mens taleren og skaperen av dette hus står på stranden av det evige hav inne i oss, det samme sted hvor Ask og Embla ble skapt. Veldig spennende syns jeg, så får vi se om den røde tråden fortsetter etterhvert...

Forresten, jeg holder meg til din tolkning av Heimskringla,
som jeg først trodde var gammelt viking-gnål.
Men som viser seg at vikingenes gamle Håvamål
gjør meg så glad at jeg får lyst til å rope ut: «Halleluja!»

[Albananas]

Myndi betyr å forme/skape, mer er vi eller jeg. Heim of bodit betyr et hjem eller hus med store ord av forkynning, bud, påbud eller innbydning. It som er siste det av bodit henspeiler de noe annet enn det rette, noe som kan godtas av folket. At det er et hus eller kirke kommer av ordet tyrftak, som betyr behov for et tak eller et rom som folket bør forholde seg til. Det er religionene som skapes her er mitt tips, slik at folk får en trygg plass for tanken sin. Dette mens taleren og skaperen av dette hus står på stranden av det evige hav inne i oss, det samme sted hvor Ask og Embla ble skapt. Veldig spennende syns jeg, så får vi se om den røde tråden fortsetter etterhvert...

Forresten, jeg holder meg til din tolkning av Heimskringla,
som jeg først trodde var gammelt viking-gnål.
Men som viser seg at vikingenes gamle Håvamål
gjør meg så glad at jeg får lyst til å rope ut: «Halleluja!»

Jeg fikk bakoversveis når jeg fikk fram denne teksten. Men det må jo påpekes at jeg er en amatør og en anldri så liten nerd imellom. Mvh.

[immediately]

Jeg fikk bakoversveis når jeg fikk fram denne teksten. Men det må jo påpekes at jeg er en amatør og en anldri så liten nerd imellom. Mvh.

Håper du ikke mistet ett eneste hårstrå på ditt hode.
Har ikke peiling på om dette kalles lyrikk, ode eller strofe,
men bra skrevet, vil jeg si. Fortsett med det, din nerd.
Fortsett med tolkningen av Heimskringla, til du blir lærd.

MVH IM

[virrvarr]

Jeg har hverken pistol eller maskingevær,
men jeg har en gammal Krag.
Med den kan jeg skyte både i hytt og vær,
men om jeg kan treffe en som er så sær -
vel; det kan vise seg en vakker dag.

Mvh

BE
mulig rimsmed

Nå skjønner jeg hvordan uttrykket hytt og gevær er oppstått, men at det var en gammal Krag innblandet ville jeg aldri trodd.

Jeg har forsåvidt et valg - jeg har også en gammal kammerlader (google det, om du ikke vet hva det er) fra attennoenogførr, men den tør jeg neiggu ikke å prøve! Den har ikke så mye til rekkevidde, men kaliberet er grovt ... jeg mener GROVT!

Mvh

BE

Nå sies det jo om gamle slitte Krag'er at den er farligere for den som er bak enn den som er foran våpenet, så kanksje dette stemmer for kammerladere også.

[BlackEagle]

Nå sies det jo om gamle slitte Krag'er at den er farligere for den som er bak enn den som er foran våpenet, så kanksje dette stemmer for kammerladere også.

Nettopp - det er derfor jeg ikke tør å bruke den!

Dessuten ville jeg måttet ha hjelp for å lade den...

Mvh

BE

[immediately]

Nå skjønner jeg hvordan uttrykket hytt og gevær er oppstått, men at det var en gammal Krag innblandet ville jeg aldri trodd.

Jeg har forsåvidt et valg - jeg har også en gammal kammerlader (google det, om du ikke vet hva det er) fra attennoenogførr, men den tør jeg neiggu ikke å prøve! Den har ikke så mye til rekkevidde, men kaliberet er grovt ... jeg mener GROVT!

Mvh

BE

Nå sies det jo om gamle slitte Krag'er at den er farligere for den som er bak enn den som er foran våpenet, så kanksje dette stemmer for kammerladere også.

Huttemegtu!
Blir rett og slett
å spille russisk rulett.
Skrekk og gru!

[immediately]

Min egen tolkning av noen vers i Hovamål:

I omslaget til boken min i bokhylla, sies det om ham,
Snorre Sturlason, at han var en lovkyndig mann.
På den tiden var han også suverent rikeste på Island,
og litt av en mannssjåvinist, kvinnekjær og trollmann.

Har boken. Kjøpte den i Finnsnes gjenbruksbutikk
da kona og jeg var på handletur for ca. 3 måneder siden.
Så boka og tenkte: Den inneholder ikke god etikk!
Hva er det å lære av vikingenes drapsfeider på den tiden?

I mitt voksne liv har jeg, omtrent midt på ryggen,
brydd meg om Heimskringla, vikingenes seder og skikker,
gudene Tor, Balder, Fenrik, Loke, Tyr og Odin-fyren,
vikingers drikkevaner, mjød og andre alkoholholdige drikker.

Men som visesangeren Øystein Sunde sier: Kjekt å ha!
Kan aldri vite når jeg får bruk for den en vakker dag.
Kunne være av etisk verdi å vite om nidkjære folkeslag.
Betalte ekspeditøren, reiste hjem og plasserte den i bokhylla.



Nå har jeg bladd frem og tilbake i Heimskringla.
Men finner ikke versene du bygger dine tolkninger på.
Derfor føler jeg meg, Albananas, tvunget til å meddele deg nå
at versene du bygger tolkningene på, finner jeg ingenting av.

Derimot leser jeg om moralsk grums fra umenneskelig tid.
Beretninger om barbariske nidkjære nidingers vrede.
Blodhevn, sverdbruk og konger med hverandre i strid,
Om kong Håkons fall, lagde Øyvind Skaldespille et kvede:

Gautatyr sendte
Gondul og Skogul
for å kåre blant kongene
hvem av Yngves ætt
skulle gå til Odin

Bjørns bror fant de,
brynjekledd sto han,
den herlige kongen,
kommet under kampfanen;
spydene seg senket,
seiersmerket ristet,
så i gang kom kampen.

Han ropte til håløyger
og til holmryger,
jarlers banemann
gikk til striden;
godt følge av nordmenn
fulgte den gavmilde,
øydaners skrekk
sto under eirhjelm.

Han reiv av seg hærklærne;
heiv brynja i bakken,
hirdmenns herre,
før til hogg han tok;
leikte med mennene,
andet vil han verge,
gladlynte kongen,
stod under gullhjelmen.

Så beit da sverdet
i stridsmannens hand
gjennom Odins krigsklær
som i klart vann;
brodder brakte,
brutt ble skjoldene,
klinger skrangler
mot hærmenns skaller.

Gullringers gud
gikk over til skjoldene
og nordmenns hauser
med harde sverdføtter,
det var kamprop på øya,
kongene i rødfarget
skinnende skjoldborg
i stridsmenns blod.

Sverdflammer brente
i blodige sår,
langspyd lutet
for liv å ta,
blodsjøen bruste
mot sverdneset,
flo av piler falt
i fjæra på Stord.

Skjoldene blandet seg
Som røde skyer,
Skoguls vær leikte
mot sjølve himmelen,
blodelva stønnet
i Odins stormvær,
da segnet mange
i sverdstrømmen.

Der satt de, heltene,
med dragne sverd,
med skar i skjoldet
og sundskutte brynjer.
Den hær var ikke
i hugen glad,
som til Valhall gikk vegen.

Slik talte Gondul,
støttet til spydskaftet:
Nå vokser guders venneflokk,
for Håkon er
med hær så stor
bedt heim til bindende makter.

Vel hørte kongen
det valkyrjene sa,
de strålende, høyt fra hesten;
sindig de talte,
satt der hjelmkledd
og hadde skjold ved sida.

Håkon kvad:
Hvorfor skifter du slik
slik striden, Skogul?
Vi var da verdige til seier fra guder-

Skogul kvad:
Vi voldte det
at du vollen fikk holde,
og dine fiender flyktet.
Vi to må ride,
sa mektige Skogul;
til guders grønne heim,
og si til Odin
at nå vil storkongen
komme og se ham sjøl.

Hermod og Brage,
sa hærguden,
gå og møt gramen
for nå en konge
som kjempe må kalles,
komme hit til hallen.

Kongen talte,
fra kamp var han kommet,
sto der badet i blodet;
illsinnet synes jeg
Odin ser,
jeg er redd han er hard i hugen.

Alle einherjers
fred skal du eie,
drikk du av æsers øl;
jarlers uvenn,
her inne har du
åtte brødre, sa Brage.

Klær og våpen,
sa den gode kongen,
vil vi sjøl ha hos oss;
hjelm og brynje
skal du vokte vel,
godt er å ha dem for handa.

Da fikk de vite
at fyrsten hadde
vernet hovene vel
da Håkon ble
hilst velkommen
av alle rådende æser.

I en god stund
den gram ble født
som fikk seg slikt et sinn,
hans alder
alltid vil
minnes med det gode.

Ubuden
mot menneskers heim
vil Fenrisulven fare
før igjen det kommer
en jamgod konge
i hans øde fotspor.

Fe dør,
frender dør,
landet legges i øde,
siden Håkon fór
til hedenske guder
er mang en mann blitt kuet.

Bra diktning av Øyvind Skaldespille, det må jeg medgi.
På den tiden var han sikkert et diktergeni.
Men om du mener Heimskringlas etikk er god,
skal jeg heller begynne å lese Donald Duck og CO.

[Albananas]

[/quote]
Men om du mener Heimskringlas etikk er god,
skal jeg heller begynne å lese Donald Duck og CO.
[/quote]

Snorre skrev ned sagaene for å bevare de, samtidig med andre prester på Island i en enkel og lekende form som kirken kunne avfeie som røverhistorier. Altså det som kalles den Yngre Edda. Men den Eldre Edda ble gjemt vekk slik at ikke Kirken skulle ødelegge den, slik som de hadde gjort med andre kjettersk tekster andre steder i verden. Den var bortgjemt på en gård på Island i 400 år før tiden var moden til dens gjenoppdagelse. Men den eldre Edda er skrevet på et vannsklig språk og derfor ikke lett å oversette. Når jeg en gang leste Håvamål på norsk fant jeg ingen rød tråd i teksten, mange artige vendinger her og der, men stort sett meningsløst diktning. Derfor ville jeg prøve og oversette selv. Nå ser jeg på alle mytene som allegorier forfattet av smarte Skalder. Jeg jobber med en bok om saken hehe, men det drøyer nok en stund før det blir en realitet. Det er ca ti år siden jeg jobbet med denne, jeg kom ca halvveis med Håvamål før jeg ga med den. Men vil nok ta den opp senere. Du kan lese min prøvende tekst her, og gjør du det så ta det med en klype salt, for jeg er en amatør Mvh.

1
På alle veier
som dies av fortid,
der misstillit vokser
og frykten gror,
til en verden
hvor uvenn
vil råde ditt rom.

2.
Slipp fortiden, bli hel!
Gjest på vei inn,
vil gjesten være i ro og lære?
svært nær nuet er den,
som står ved døra
og vil sin egen erfaring gjøre.

3.+
Varme trenger den,
som vil inn
og er kald til beinet:
behov har den
som gir opp ferden,
i fortids fjell.

4.+
Vann trenger den,
som venner seg
den rette vei,
den beste drikk
som metter og skaper,
slik opprinnelig ment.

5.+
Kunnskapen trenger den,
som inne vil finne;
og bli kjent hjemme;
ikke en tings kjennskap
vendt mot nuet,
der visdom har sete.

6.+
Menneskets potensial
er skjult for tanken,
bedre å varsomt sanse:
slik taushet er gull
når noe kan læres,
og målet er i sikte,
fordums feiltrinn
er pålitelig venn
for den med god forstand.

7.+
Inn kommer gjesten
vendt rett vei,
klar for å kjenne det skjulte;
ører hører,
øyne ser;
smaker det nye mens kilden fører.

8.+
Den er god
som lar seg lede
mot sitt eget potensial;
og stritter ikke,
med sin mening
når den ikke veien kan.

9.+
Glad er den
som selv erfarer
og får vite mens en lever;
et dårlig råd
er plan og slutning
fundert på fortids fjær.

10.+
Den største byrde
bæres i bakken
opp eget innbilt fjell;
de bedrar seg selv
som på ukjent sted
tydelig viser sin misstillit.

11.+
Den største byrde
bæres i bakken
opp eget innbilt fjell;
den verste virkning
er tankens rus
som retter på det rette.

12.+
Ikke så godt
som fortelles
er virkning av gammel drikke,
avløpets dram
fyller de fleste
og hindrer menneskets vekst.

13. +
Glemselsriket kalles
gamle virkningers rus,
den stjeler menneskenes vekst;
slik ormens gift virker
satt lenken om min fot,
drillet til strid og misstillit.

14.+
Ør ble jeg
og fremmed,
så forlot jeg fortids festen.
for det beste råd
er å vende om
til kildens gode grunn.

15.+
Fredlige og stødige
er frigjørerens barn (den skjulte kongens barn)
kjemper modig for det gode;
velvillig og glade
formes de av kilden,
hver eneste dag i sitt liv.

16.+
Den som ignorerer
næres av tanken,
i kamp mot skapelsen;
for selvvalgt bør
gir ikke fred,
i kamp mot fortids tanke.

17.+
De gaper og glaner
i sitt besøk på jord,
mye vil de eie;
med forestilling som føde,
vil føden forme,
den fulle uten næring.

18.+
Alene på smal sti
går den som finner,
fjernt fra flokkens føde;
der kan den sanse,
som ledes av kilden
og får vite ved hjelp av kunnskapen.

19.+
Lær av det du finner,
drikk gjerne den gode øl,
nyttig er tale, men stillhet best,
ikke er det naturlig
at forestilling avler,
utviklingens stagnasjon.

20.+
Umettelig er den,
som av skade ikke ser,
sin sorgs tomme skrott;
så kommer kvelden,
for den som bommer,
da muligheten svinner med mørket.

21.+
Buskapen vet,
når tiden er inne,
og vender nesa hjem;
mens folk som trår
på troens vei,
går mot eget mål.

22.+
Ulykkelig er den
som formes av byrden
og ikke kjenner livets skaper;
I kjølvannet ser de ikke,
behovet for å vende om,
og mangelen blir en vane.

23.
Uten tillit er de
som legger en plan
vurderer det ukjente grundig;
trøtte blir de,
i kamp mot demring,
med krav om demrings gaver.

24.
Uten visdom er de
som mener så mangt,
ler godt av gode råd;
ved bordet de taler,
om det de ikke kjenner,
belærer visdommen selv.

25.+
Uten visdom er den
som mener så mangt,
og ler godt av gode råd;
veien som finnes,
til det viktigste møtet,
lukkes av den lukkedes motiv.

26.+
Uten visdom er den
som tror de vet alt,
seg selv kjenner de ikke;
ruset på fortid
blir talen bundet,
åpenbar er deres erfaring.

27.+
Uten visdom er de,
som med tiden blir mange,
det beste for dem, er å tie:
at de ingenting vet,
kan de jo de vite,
og aktsomt tale med andre;
for når de møtes
med hver sin mening,
kjemper de om retten til rett.

28,+
Klok vil den framstå,
som full av svar
er fanget av flokkens forventning:
ingenting skjult
har de lært å kjenne,
som stagnerte ved gammel tanke.

29.+
De som dømmer
er lukket for gaven,
på luft tufter de slott;
de puster blindt seilet
peiler inn sitt mål,
og blir tomme for ånde.

30.+
Vendt mot nuet
er den som vil vokse,
menneskets naturlige mål;
mangt kan virke trolig,
og svarer livets gåte,
når innbilt innsikt tordner.

31.+
Rasjonell synsing,
er motivet de følger,
der gjester dyrker sine bilder;
om hjelpen er nær,
flirer de av tilbudet,
og favner sitt falske ego.

32. +
Den dødes kraft
gir flokken sine,
i sitt bilde vil den skape;
med døden som kompass
vil det forme gjester,
på vakt mot sin neste.

33. +
Jamt får den påfyll
som mot det skjulte er vendt,
åpen for gaven som venter;
bundet av forventning,
er den fulle,
av tankes egne gaver.

34.+
Bortkommen er den
med den vonde venn,
formet på eget tun,
men den gode venn
er alltid nær,
selv om den synes fjern.

35. +
Alltid på vei
er gjestens natur
fortid lar den fare;
glemmes den gode vei,
vil den svinne
og fortid blir egen grunn.

36.+
Det beste hus,
kan virke lite,
kilden er menneskets hjem;
på inngjerda tun,
er mistillitens slaver,
å be er det beste for dem.

37.+
Det beste hus,
kan virke lite,
kilden er menneskets bo;
fylt av blod det gode hjerte,
den som ber
er full av tro.

38. +
Foredlet blir evner,
når det gamle svinner,
naturlig veller det frem;
feil vei er den vendt,
som tvunget av fortid,
kjemper for sin tro.

39.+
Ikke har de fred
som av fortid er fulle,
derfor ber de om gaver,
forestilte gaver
av vane tenkt ut,
sin tankes egen frukt.

40.+
Forestilte gaver,
fra fortid hentet,
den fredlige tåler slikt;
når fortid er sterk,
er det godt å huske,
at øye en har på målet.

41.+
Fortidens tro og evner,
skulle slikt ha skaperkraft?
det er den stagnertes syn;
fortid slippes atter,
og endrer galt til venn
for den som bier rett.

42.+
Den beste venn
er den som skaper oss,
der gave erstatter gave;
som lag på lag
den skjulte arv,
annet snakk er løgn.

43.+
Den beste venn,
har den beste eng
som skaper oss;
holdes uvenn kjær
er engen skjult,
og uvenn en ens venn.

44.+
Ingen tvil, om egen slekt,
i tillit blir du formet
og gamle slør forsvinner,
hos skaperen sanser du
der gavene styrker,
at ofte skal du komme.

45.+
Er du med den vonde slekt,
med fortiden som skaper,
formet vil du bli;
fagert vil du tale,
mens tanken er på vakt,
der løgn møter slekt.

46.+
Den som formes
uten tillit
styres av misstillit,
tom for glede
med tvungen tale;
forventes formerens virkning.

47.
I mine yngre dager,
falt jeg ensom i grøfta med meg selv,
veien min gjorde meg sint og utmattet;
trengende og sliten uten kampvilje,
da fant jeg noe annet,
menneskets gave er hva det kan bli.

48.
Fredlige og åpne mennesker
har det beste liv,
som aldri avler bekymring;
men de som ignorerer
og hva som helst frykter,
er rasjonelt bekymret
for det de har fått.

49.
Mitt gamle skall
rev jeg til grunnen
med tvilens to stivnede sider;
uten retning vandret jeg,
med selvbildets seil revet;
naken uten tankens sverd.

50.
Som et inntørket tre
på en åpen plass,
hverken bark eller kvist gir ly;
slik er det også med de villfarene,
som ikke er åpen for spiren.
Hva slags næring kan de ta til seg?

51.
Fortids hete løfter
brenner begjærlig opp
fredens gode dager,
og muligheten svinner
for den som lukkes,
svanger med siste vers.

52.
Stor er gaven
som de åpne arver;
kom ofte er den lille lov,
med brutt brød
og påfylt kopp
fikk jeg halve riket.

53.
lite er et sandkorn
liten er en dråpe
liten er den lukkedes tillit;
derfor burde de
om det ukjente tie;
med rom for det de ikke vet.

54.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss; (av kildens skjulte manna)
et skritt av gangen;
åpenhet fører de
som godt liv har,
og kjennskap til mangt.

55.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss,
et skritt av gangen;
slik fylles hjertet
med visdommens gave,
for den med øye på mål.

56.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss,
et skritt av gangen;
på hver sin vei
og lærdom tar,
den har sorgløst liv.

57.
Ilden foredler sine
innenfra brønnen,
fornyet av åndens flamme;
vendt mot kilden
og sitt potensial,
for de som veien kjenner.

58.
Tider vil komme,
da spirer aner sløret
og velger rikdom og liv;
fienden mangler det viktigste
og lærer ikke av feil,
sovende nær sin seier.

59.
Tider vil komme,
da spirer preget av dråper,
virker på den besøkendes ferd;
selv om mange drøyer,
formes de mot våkn rolig reise,
åpen for Skaperens delakt.

60.
Moden for fast føde
våkner den rette slekt,
og går med strømmen,
fra hele jord,
fra aske til stor kraft
mot møte med sin slekt.

61.
Uten forestilling
kommer de til møtet
uten tanke på å ta seg ut;
fri og naken
skammer de seg ikke,
alene og åpne
i tillit til det gode.

62.
Glade skuer de,
over evig hav,
hvor slekten hører hjemme;
slik alle folk,
er ment å komme
til sin menings mål.

63.
Svar finnes
i kildens klare lys,
der sløret svinner;
alene får man svar
de andre ikke,
uviten er flokken,
om den opplystes fred.

64.
I din ferd på jord
gå med visdom frem
kilden gir råd på veien;
spiren som er sådd
vil vokse på veien,
med din kjærlige pleie.

[BlackEagle]

Til im og Al Bananas:

Dere er noen artige skruer begge to,
som nok intet vondt vil volde.
Men når man leser - hva skal man tro,
og skal man bare sitt skjold høyt holde?

Det man leser, bør man ta med salt -
en klype eller to; dét får holde.
Vanskelig er det lell å få med seg alt,
så andre får heller ta seg en bolle.

Dog likevel kan et lite hint
være greit å gjemme i skallen:
Det som leses, tydes ei likt
av alle som har hørt om Valhallen.

Ta derfor og tenk dere om,
for det meste kan vri og vrenges!
Bibler, koraner; ja, skaldekvad med
kan nyttes når noen skal denges!

Mvh

BE
den fånyttige

[Karatel]

Men om du mener Heimskringlas etikk er god,
skal jeg heller begynne å lese Donald Duck og CO.
[/quote]

Snorre skrev ned sagaene for å bevare de, samtidig med andre prester på Island i en enkel og lekende form som kirken kunne avfeie som røverhistorier. Altså det som kalles den Yngre Edda. Men den Eldre Edda ble gjemt vekk slik at ikke Kirken skulle ødelegge den, slik som de hadde gjort med andre kjettersk tekster andre steder i verden. Den var bortgjemt på en gård på Island i 400 år før tiden var moden til dens gjenoppdagelse. Men den eldre Edda er skrevet på et vannsklig språk og derfor ikke lett å oversette. Når jeg en gang leste Håvamål på norsk fant jeg ingen rød tråd i teksten, mange artige vendinger her og der, men stort sett meningsløst diktning. Derfor ville jeg prøve og oversette selv. Nå ser jeg på alle mytene som allegorier forfattet av smarte Skalder. Jeg jobber med en bok om saken hehe, men det drøyer nok en stund før det blir en realitet. Det er ca ti år siden jeg jobbet med denne, jeg kom ca halvveis med Håvamål før jeg ga med den. Men vil nok ta den opp senere. Du kan lese min prøvende tekst her, og gjør du det så ta det med en klype salt, for jeg er en amatør Mvh.

1
På alle veier
som dies av fortid,
der misstillit vokser
og frykten gror,
til en verden
hvor uvenn
vil råde ditt rom.

2.
Slipp fortiden, bli hel!
Gjest på vei inn,
vil gjesten være i ro og lære?
svært nær nuet er den,
som står ved døra
og vil sin egen erfaring gjøre.

3.+
Varme trenger den,
som vil inn
og er kald til beinet:
behov har den
som gir opp ferden,
i fortids fjell.

4.+
Vann trenger den,
som venner seg
den rette vei,
den beste drikk
som metter og skaper,
slik opprinnelig ment.

5.+
Kunnskapen trenger den,
som inne vil finne;
og bli kjent hjemme;
ikke en tings kjennskap
vendt mot nuet,
der visdom har sete.

6.+
Menneskets potensial
er skjult for tanken,
bedre å varsomt sanse:
slik taushet er gull
når noe kan læres,
og målet er i sikte,
fordums feiltrinn
er pålitelig venn
for den med god forstand.

7.+
Inn kommer gjesten
vendt rett vei,
klar for å kjenne det skjulte;
ører hører,
øyne ser;
smaker det nye mens kilden fører.

8.+
Den er god
som lar seg lede
mot sitt eget potensial;
og stritter ikke,
med sin mening
når den ikke veien kan.

9.+
Glad er den
som selv erfarer
og får vite mens en lever;
et dårlig råd
er plan og slutning
fundert på fortids fjær.

10.+
Den største byrde
bæres i bakken
opp eget innbilt fjell;
de bedrar seg selv
som på ukjent sted
tydelig viser sin misstillit.

11.+
Den største byrde
bæres i bakken
opp eget innbilt fjell;
den verste virkning
er tankens rus
som retter på det rette.

12.+
Ikke så godt
som fortelles
er virkning av gammel drikke,
avløpets dram
fyller de fleste
og hindrer menneskets vekst.

13. +
Glemselsriket kalles
gamle virkningers rus,
den stjeler menneskenes vekst;
slik ormens gift virker
satt lenken om min fot,
drillet til strid og misstillit.

14.+
Ør ble jeg
og fremmed,
så forlot jeg fortids festen.
for det beste råd
er å vende om
til kildens gode grunn.

15.+
Fredlige og stødige
er frigjørerens barn (den skjulte kongens barn)
kjemper modig for det gode;
velvillig og glade
formes de av kilden,
hver eneste dag i sitt liv.

16.+
Den som ignorerer
næres av tanken,
i kamp mot skapelsen;
for selvvalgt bør
gir ikke fred,
i kamp mot fortids tanke.

17.+
De gaper og glaner
i sitt besøk på jord,
mye vil de eie;
med forestilling som føde,
vil føden forme,
den fulle uten næring.

18.+
Alene på smal sti
går den som finner,
fjernt fra flokkens føde;
der kan den sanse,
som ledes av kilden
og får vite ved hjelp av kunnskapen.

19.+
Lær av det du finner,
drikk gjerne den gode øl,
nyttig er tale, men stillhet best,
ikke er det naturlig
at forestilling avler,
utviklingens stagnasjon.

20.+
Umettelig er den,
som av skade ikke ser,
sin sorgs tomme skrott;
så kommer kvelden,
for den som bommer,
da muligheten svinner med mørket.

21.+
Buskapen vet,
når tiden er inne,
og vender nesa hjem;
mens folk som trår
på troens vei,
går mot eget mål.

22.+
Ulykkelig er den
som formes av byrden
og ikke kjenner livets skaper;
I kjølvannet ser de ikke,
behovet for å vende om,
og mangelen blir en vane.

23.
Uten tillit er de
som legger en plan
vurderer det ukjente grundig;
trøtte blir de,
i kamp mot demring,
med krav om demrings gaver.

24.
Uten visdom er de
som mener så mangt,
ler godt av gode råd;
ved bordet de taler,
om det de ikke kjenner,
belærer visdommen selv.

25.+
Uten visdom er den
som mener så mangt,
og ler godt av gode råd;
veien som finnes,
til det viktigste møtet,
lukkes av den lukkedes motiv.

26.+
Uten visdom er den
som tror de vet alt,
seg selv kjenner de ikke;
ruset på fortid
blir talen bundet,
åpenbar er deres erfaring.

27.+
Uten visdom er de,
som med tiden blir mange,
det beste for dem, er å tie:
at de ingenting vet,
kan de jo de vite,
og aktsomt tale med andre;
for når de møtes
med hver sin mening,
kjemper de om retten til rett.

28,+
Klok vil den framstå,
som full av svar
er fanget av flokkens forventning:
ingenting skjult
har de lært å kjenne,
som stagnerte ved gammel tanke.

29.+
De som dømmer
er lukket for gaven,
på luft tufter de slott;
de puster blindt seilet
peiler inn sitt mål,
og blir tomme for ånde.

30.+
Vendt mot nuet
er den som vil vokse,
menneskets naturlige mål;
mangt kan virke trolig,
og svarer livets gåte,
når innbilt innsikt tordner.

31.+
Rasjonell synsing,
er motivet de følger,
der gjester dyrker sine bilder;
om hjelpen er nær,
flirer de av tilbudet,
og favner sitt falske ego.

32. +
Den dødes kraft
gir flokken sine,
i sitt bilde vil den skape;
med døden som kompass
vil det forme gjester,
på vakt mot sin neste.

33. +
Jamt får den påfyll
som mot det skjulte er vendt,
åpen for gaven som venter;
bundet av forventning,
er den fulle,
av tankes egne gaver.

34.+
Bortkommen er den
med den vonde venn,
formet på eget tun,
men den gode venn
er alltid nær,
selv om den synes fjern.

35. +
Alltid på vei
er gjestens natur
fortid lar den fare;
glemmes den gode vei,
vil den svinne
og fortid blir egen grunn.

36.+
Det beste hus,
kan virke lite,
kilden er menneskets hjem;
på inngjerda tun,
er mistillitens slaver,
å be er det beste for dem.

37.+
Det beste hus,
kan virke lite,
kilden er menneskets bo;
fylt av blod det gode hjerte,
den som ber
er full av tro.

38. +
Foredlet blir evner,
når det gamle svinner,
naturlig veller det frem;
feil vei er den vendt,
som tvunget av fortid,
kjemper for sin tro.

39.+
Ikke har de fred
som av fortid er fulle,
derfor ber de om gaver,
forestilte gaver
av vane tenkt ut,
sin tankes egen frukt.

40.+
Forestilte gaver,
fra fortid hentet,
den fredlige tåler slikt;
når fortid er sterk,
er det godt å huske,
at øye en har på målet.

41.+
Fortidens tro og evner,
skulle slikt ha skaperkraft?
det er den stagnertes syn;
fortid slippes atter,
og endrer galt til venn
for den som bier rett.

42.+
Den beste venn
er den som skaper oss,
der gave erstatter gave;
som lag på lag
den skjulte arv,
annet snakk er løgn.

43.+
Den beste venn,
har den beste eng
som skaper oss;
holdes uvenn kjær
er engen skjult,
og uvenn en ens venn.

44.+
Ingen tvil, om egen slekt,
i tillit blir du formet
og gamle slør forsvinner,
hos skaperen sanser du
der gavene styrker,
at ofte skal du komme.

45.+
Er du med den vonde slekt,
med fortiden som skaper,
formet vil du bli;
fagert vil du tale,
mens tanken er på vakt,
der løgn møter slekt.

46.+
Den som formes
uten tillit
styres av misstillit,
tom for glede
med tvungen tale;
forventes formerens virkning.

47.
I mine yngre dager,
falt jeg ensom i grøfta med meg selv,
veien min gjorde meg sint og utmattet;
trengende og sliten uten kampvilje,
da fant jeg noe annet,
menneskets gave er hva det kan bli.

48.
Fredlige og åpne mennesker
har det beste liv,
som aldri avler bekymring;
men de som ignorerer
og hva som helst frykter,
er rasjonelt bekymret
for det de har fått.

49.
Mitt gamle skall
rev jeg til grunnen
med tvilens to stivnede sider;
uten retning vandret jeg,
med selvbildets seil revet;
naken uten tankens sverd.

50.
Som et inntørket tre
på en åpen plass,
hverken bark eller kvist gir ly;
slik er det også med de villfarene,
som ikke er åpen for spiren.
Hva slags næring kan de ta til seg?

51.
Fortids hete løfter
brenner begjærlig opp
fredens gode dager,
og muligheten svinner
for den som lukkes,
svanger med siste vers.

52.
Stor er gaven
som de åpne arver;
kom ofte er den lille lov,
med brutt brød
og påfylt kopp
fikk jeg halve riket.

53.
lite er et sandkorn
liten er en dråpe
liten er den lukkedes tillit;
derfor burde de
om det ukjente tie;
med rom for det de ikke vet.

54.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss; (av kildens skjulte manna)
et skritt av gangen;
åpenhet fører de
som godt liv har,
og kjennskap til mangt.

55.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss,
et skritt av gangen;
slik fylles hjertet
med visdommens gave,
for den med øye på mål.

56.
Vis på naturlig vis
skaper kilden oss,
et skritt av gangen;
på hver sin vei
og lærdom tar,
den har sorgløst liv.

57.
Ilden foredler sine
innenfra brønnen,
fornyet av åndens flamme;
vendt mot kilden
og sitt potensial,
for de som veien kjenner.

58.
Tider vil komme,
da spirer aner sløret
og velger rikdom og liv;
fienden mangler det viktigste
og lærer ikke av feil,
sovende nær sin seier.

59.
Tider vil komme,
da spirer preget av dråper,
virker på den besøkendes ferd;
selv om mange drøyer,
formes de mot våkn rolig reise,
åpen for Skaperens delakt.

60.
Moden for fast føde
våkner den rette slekt,
og går med strømmen,
fra hele jord,
fra aske til stor kraft
mot møte med sin slekt.

61.
Uten forestilling
kommer de til møtet
uten tanke på å ta seg ut;
fri og naken
skammer de seg ikke,
alene og åpne
i tillit til det gode.

62.
Glade skuer de,
over evig hav,
hvor slekten hører hjemme;
slik alle folk,
er ment å komme
til sin menings mål.

63.
Svar finnes
i kildens klare lys,
der sløret svinner;
alene får man svar
de andre ikke,
uviten er flokken,
om den opplystes fred.

64.
I din ferd på jord
gå med visdom frem
kilden gir råd på veien;
spiren som er sådd
vil vokse på veien,
med din kjærlige pleie.
[/quote]

Det ligger oversettelser av Håvamål ut på nettet, da antar jeg at du selv vet at du oversetter veldig fritt?

[Albananas]

Til im og Al Bananas:

Dere er noen artige skruer begge to,
som nok intet vondt vil volde.
Men når man leser - hva skal man tro,
og skal man bare sitt skjold høyt holde?

Det man leser, bør man ta med salt -
en klype eller to; dét får holde.
Vanskelig er det lell å få med seg alt,
så andre får heller ta seg en bolle.

Dog likevel kan et lite hint
være greit å gjemme i skallen:
Det som leses, tydes ei likt
av alle som har hørt om Valhallen.

Ta derfor og tenk dere om,
for det meste kan vri og vrenges!
Bibler, koraner; ja, skaldekvad med
kan nyttes når noen skal denges!

Mvh

BE
den fånyttige

Det meste kan vris å vrenges til det ugjenkjennelige. Mine tolkninger går nok rett i den store glemmeboken tenker jeg. Men artig å prøve. Nå er det Harbardsljod og Skirnirsmål jeg jobber med, der Brage selv er Hyrden i begge diktene. Men det er nok utenfor temaet i denne tråden. Mvh en tulling

[Albananas]

Til Karatel. Jeg har lest de fleste versjonene
Egnunds tolkning er nok den mest leste. Mvh.

[Karatel]

Til Karatel. Jeg har lest de fleste versjonene
Egnunds tolkning er nok den mest leste. Mvh.

Jeg regnet med at du kjente en eller flere oversettelser, det ville vært rart ellers. Og nå lager du din egen vri og det må du jo få lov til. Lykke til.

[immediately]

Til im og Al Bananas:

Dere er noen artige skruer begge to,
som nok intet vondt vil volde.
Men når man leser - hva skal man tro,
og skal man bare sitt skjold høyt holde?

Det man leser, bør man ta med salt -
en klype eller to; dét får holde.
Vanskelig er det lell å få med seg alt,
så andre får heller ta seg en bolle.

Dog likevel kan et lite hint
være greit å gjemme i skallen:
Det som leses, tydes ei likt
av alle som har hørt om Valhallen.

Ta derfor og tenk dere om,
for det meste kan vri og vrenges!
Bibler, koraner; ja, skaldekvad med
kan nyttes når noen skal denges!

Mvh

BE
den fånyttige

[immediately]

Mvh en tulling

Kjære Albananas, det syns jeg da aldeles ikke.
Du er ingen tulling, som skald har du din integritet i behold.
Og du må for all del ikke fra Fri diskusjon.no stikke.
Mange betydningsfulle gamle og nye tanker i din skaldeknoll.

Kommer du i mål en vakker uværsdag og utgir bok,
vil jeg gjerne være førstemann til å bestille den.
Bare tips meg i god tid, Albananas, gamle bragevenn.
Og ikke lån øre til Black Eagle, på Håvamål er du mere klok.

Men vi har beveget oss langt vekk fra Arnes hovedtema.
Mod, 4pLaY, kunne finne på å stenge også denne tråd. *
Slik det gikk til med tråden til Saint. Det er mitt råd!
La oss se om alt stemmer med Arnes profetiske tidsskjema.

* viewtopic.php?t=6844&start=210

[immediately]

Du har, i likhet med BE, ennå ikke svart på mitt direkte spørsmål om hva du ville gjort om en morder truet din familie med voldtekt, tortur og drap. Du svarer at det ikke er mulig å vite hvordan du ville reagert i en slik situasjon, også i likhet med BE, så dere vrir dere og vegrer dere for å ta et ja eller nei standpunkt.... Hykleri kaller jeg det.

Du har allerede fått svar på spørsmålet du stilte meg,
hva jeg vil gjøre i din beskrevne voldssituasjon.
Men du får ikke fra meg et bestemt ja eller et bestemt nei.
For slik leser jeg profeten i den kristne religion:

Matteus 5, 36:
Heller ikke skal du sverge…

Den jeg var i går, er ikke den jeg er i dag.
Og den jeg er i dag, er ikke den jeg er i morgen.
I dag tror jeg på sannheten, i morgen kanskje på løgn på bedrag.
I dag er jeg grepet av lykke, i morgen kanskje av sorgen.

Ingen kjenner morgendagen, hva den vil bringe.
Heller ikke du, Arne, om du er aldri så mye til seer og profet.
Du vil jeg skal sverge? Prøv! Meg nytter det ikke å tvinge.
Enten du prøver deg med ondskap eller godhet.

Lev med det. Nytter ikke å få meg til å sverge
på at jeg vet hva jeg gjør i din beskrevne situasjon.
Sannheten er at jeg ikke vet om jeg vil gripe til «sverdet».
Ikke alle er sterke i ånden som profeten i den kristne religion.

[Arne Magnus Aasen]

Du har, i likhet med BE, ennå ikke svart på mitt direkte spørsmål om hva du ville gjort om en morder truet din familie med voldtekt, tortur og drap. Du svarer at det ikke er mulig å vite hvordan du ville reagert i en slik situasjon, også i likhet med BE, så dere vrir dere og vegrer dere for å ta et ja eller nei standpunkt.... Hykleri kaller jeg det.

Du har allerede fått svar på spørsmålet du stilte meg,
hva jeg vil gjøre i din beskrevne voldssituasjon.
Men du får ikke fra meg et bestemt ja eller et bestemt nei.
For slik leser jeg profeten i den kristne religion:

Matteus 5, 36:
Heller ikke skal du sverge…

Den jeg var i går, er ikke den jeg er i dag.
Og den jeg er i dag, er ikke den jeg er i morgen.
I dag tror jeg på sannheten, i morgen kanskje på løgn på bedrag.
I dag er jeg grepet av lykke, i morgen kanskje av sorgen.

Ingen kjenner morgendagen, hva den vil bringe.
Heller ikke du, Arne, om du er aldri så mye til seer og profet.
Du vil jeg skal sverge? Prøv! Meg nytter det ikke å tvinge.
Enten du prøver deg med ondskap eller godhet.

Lev med det. Nytter ikke å få meg til å sverge
på at jeg vet hva jeg gjør i din beskrevne situasjon.
Sannheten er at jeg ikke vet om jeg vil gripe til «sverdet».
Ikke alle er sterke i ånden som profeten i den kristne religion.

Jeg har ikke bedt deg legge hånden på bibelen å sverge ved den, for jeg stilte deg et enkelt spørsmål som du kunne svart enkelt på. Du velger å gå rundt grøten og det har du full rett til. Da er det på sin plass at spørsmålstilleren åpenbarer sitt svar på et slikt spørsmål, et spørsmål jeg stilte her i tråden til dem som ikke lar en eneste anledning til å håne Jahve som åpenbart ville drepe dem som truet med å drepe hans utvalgte folk. Hvordan ville det tatt seg ut om Jahve skulle snudd ryggen til alle dem som opp gjennom historien har forsøkt å utrydde det utvalgte folk? Ville det overhodet vært en eneste igjen av dem? Neppe.

Noen vil nok spørre hvorfor Jahve ikke reddet sitt utvalgte folk fra Holocaust, og det er et meget omdiskutert og ikke minst et omstridt spørsmål. Men her viser Jahve at hens veier er virkelig uransakelig. Det kan nemlig syntes som at hen ofret seks millioner av sitt utvalgte folk for at folket skulle få seg et hjem å vende tilbake til fra alle verdens hjørner, slik hen hadde profetert skulle skje gjennom profeten Jeremia. "Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende." J. 31/8. For er det noen som tror at det jødene noensinne skulle få vende tibake til Israel? Det ville ALDRI ha skjedd uten Holocaust, for verden så for første gang med medlidenhetens øyne på jødene. Denne kortvarige og intense sympatien resulterte i at det ble flertall i FN for opprettelse av staten Israel og dermed ble Jahves profeti oppfylt.

Så til mitt svar på spørsmålet om hva jeg ville gjort hvis min familie ble truet av en morder som ville voldta, torturere og drepe dem. Jeg ville brutt med det femte bud.

[BlackEagle]

Så til mitt svar på spørsmålet om hva jeg ville gjort hvis min familie ble truet av en morder som ville voldta, torturere og drepe dem. Jeg ville brutt med det femte bud.

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

[Arne Magnus Aasen]

Så til mitt svar på spørsmålet om hva jeg ville gjort hvis min familie ble truet av en morder som ville voldta, torturere og drepe dem. Jeg ville brutt med det femte bud.

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet. Jeg kan beskrive hva jeg ville gjort med morderen.Tre spark hadde holdt, tenker jeg.

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

[Karatel]

Så til mitt svar på spørsmålet om hva jeg ville gjort hvis min familie ble truet av en morder som ville voldta, torturere og drepe dem. Jeg ville brutt med det femte bud.

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet. Jeg kan beskrive hva jeg ville gjort med morderen.Tre spark hadde holdt, tenker jeg.

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

[Arne Magnus Aasen]

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet. Jeg kan beskrive hva jeg ville gjort med morderen.Tre spark hadde holdt, tenker jeg.

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

I følge deg ville vel Jahve vært mer fornøyd med min foreslåtte reaksjon.

[immediately]

Jeg ville brutt med det femte bud.

Og du ber oss om å holde de 10 bud? Merkelig tale!
Har du da ikke lest at den som holder hele loven,
men bryter ett av budene, har forbrutt seg mot dem alle?
Høres ikke ut som du representer en gud fra oven.

[Arne Magnus Aasen]

Jeg ville brutt med det femte bud.

Og du ber oss om å holde de 10 bud? Merkelig tale!
Har du da ikke lest at den som holder hele loven,
men bryter ett av budene, har forbrutt seg mot dem alle?
Høres ikke ut som du representer en gud fra oven.

Hvorfor tror du jeg legger hodet på stabben?

[BlackEagle]

Så til mitt svar på spørsmålet om hva jeg ville gjort hvis min familie ble truet av en morder som ville voldta, torturere og drepe dem. Jeg ville brutt med det femte bud.

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet.

Nei, det er nettopp det jeg sier - og har sagt det aller meste av mitt liv - d'ække mye å lite på det gudefanteriet. Snakker om tivoli-frelser!

[BlackEagle]

Da noterer jeg at du ikke liter så mye på dine guder (vel; gud eller guder) at du ville bedt til dem (vedkommende gud/guder) om å berge din familie. Takk for opplysningen.

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet. Jeg kan beskrive hva jeg ville gjort med morderen.Tre spark hadde holdt, tenker jeg.

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

"Tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør!" (biber'n - ett eller annet sted - eller flere, for alt jeg vet)

Mvh

BE

[Karatel]

Arne svarer:

Så sterkt tror jeg ikke på bønnens makt at jeg ville lite på hjelp fra det holdet hvis jeg stod midt i en sådan trussel situasjon som beskrevet. Jeg kan beskrive hva jeg ville gjort med morderen.Tre spark hadde holdt, tenker jeg.

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

"Tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør!" (biber'n - ett eller annet sted - eller flere, for alt jeg vet)

Mvh

BE

Arnulf Øverland sa det slik:

"Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!"

Men så var han jo ateist og hadde stått for retten tiltalt og frifunnet for blasfemi.

[BlackEagle]

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

"Tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør!" (biber'n - ett eller annet sted - eller flere, for alt jeg vet)

Mvh

BE

Arnulf Øverland sa det slik:

"Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!"

Men så var han jo ateist og hadde stått for retten tiltalt og frifunnet for blasfemi.

Motta en vel fortjent virtuell tommel.

Mvh

BE

[immediately]

Før det første sparket hadde morderen bare ett ansikt. Det ansiktet var glatt og pent å se til. Det satt foran som hos alle andre, men ikke for lenge, for snart satt det i bakhodet etter å ha blitt sparket inn og kommet ut på andre siden. Dette ansiktet skulle snart bli et trist syn, for ikke bare var det blitt sparket inn, nå skulle det sparkes opp også. Det andre sparket traff pungen hans, og etter å ha ristet mandlene på sin vei opp gjennom halsen kom testiklene ut; en i hvert øre, og den edleste delen kom ut av munnen hans i forlengelsen av noe som lignet en sprøstekt tunge. Øyeeplene falt ut og ble hengende som to store snørrbobler; en i hvert nesebor, og adamseplet ble hermetisert. Det tredje sparket gjorde det av med ham, og han ble senere solgt som hundemat i kjøttdisken ved Kjøttbasaren som dau mann på boks; en salig blanding av kalde skuldre, leverpostei, lungemos, blodpudding, drittsekk, røkte knoker, smeltet ørevoks og knuste kneskåler.

Du føyer deg fint inn i rekken av tidligere kristne
som på den mest grusomme måte forrettet sadisme.
Ikke hurtig død, nei, det måtte smertes langsommelig i hjel.
Tro om årsaken kan være noe du har lest i din bibel?

Hva skal jeg begynne å mene om deg, Arne?
Du ser mest ut som en fanget fisk som spreller i garnet.
Ingen kan befri deg fra garnet, få deg fra garnet løst.
Og som det er med fiskens død, er det hodet som råtner først.

[immediately]

Helt unødvendig og overflødig sadisme når et eneste øksehugg i skallen hadde vært nok.

"Tilgi ham, for han vet ikke hva han gjør!" (biber'n - ett eller annet sted - eller flere, for alt jeg vet)

Mvh

BE

Arnulf Øverland sa det slik:

"Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!"

Men så var han jo ateist og hadde stått for retten tiltalt og frifunnet for blasfemi.

Motta en vel fortjent virtuell tommel fra meg også!

[Arne Magnus Aasen]

Jeg la hodet på blokken og dere grep øksen begjærlig. For noen hyklerer dere er.