Fridiskusjon

Hvis man går ut ifra at ingen ved sine fulle fem ville kaste bort dyrebare ressurser på å forsøke å endre Jordens globale temperatur, er premissene for kampen mot dagens CO2-fanatisme lagt.

Frontene er klare: Trump og Putin mot resten av verden, med Xi og andre diplomatiske statsledere som forsiktige støttespillere, i en episk kamp mot venstrevridde CO2-fanatikerne som har infiltrert Vesten og tvunget frem forpliktende og rådyre klimaavtaler som forvaltes av CO2-fanatikere i EU og FN.

Kampen dreier seg om CO2-innholdet på under 0,05 % i Jordens atmosfære, hvor CO2 av de venstrevridde og av CO2-fanatikerne kalles «utslipp», mens CO2 i virkeligheten er maten til de grønne plantene og de blågrønne algene: Ved under 0,015 % CO2 i Jordens atmosfære (150 ppm), er det over og ut med livet på Jorden.

De venstrevridde og CO2-fanatikerne har allerede begynt nedgravingen av maten til de grønne plantene på havets bunn, og stjålet tusenvis av milliarder kr fra folket i vanvittige forsøk på å redusere Jordens globale temperatur, i ren og skjær fornektelse av vitenskapens påviste klimasykluser – slik at ved første og beste globale avkjøling, risikerer mye av livet på Jorden å dø ut.

På kort sikt trues folkets velferd og deres ytringsfrihet (om ikke lenge vil det trolig være innført full sensur og forbud mot å nevne det denne artikkel tar opp), slik at CO2-fanatikere får fritt spillerom hva angår medier, utdanning, vitenskap og forskning, inkludert ensretting av borgere, hvor en diktatorisk klimakonsensus søker å overta rollen til tidligere diktaturer på statlig nivå.

Foreløpig går kun ca. 1 % av Oljefondet pr. år til helt sinnssyke CO2-tiltak, men andelen er forventet å øke, og kan til slutt føre til et todelt samfunn med normale mennesker og halvreligiøse CO2-fanatikere.

Det åpenbart sinnssyke i å redusere global temperautur nå og øke global temperatur under globale avkjølinger (eller «istider», som må eksistere ettersom begrepet eksisterer), forklares av CO2-fanatikere slik: Menneskeskapte CO2-utslipp har låst Jorden til en varm fremtid og derved avblåst fremtidige globale avkjølinger! Dette er selvsagt helt vanvittig, ettersom iskjerneprøvene til Petit et al., 1999, viser at Jordens globale oppvarminger/avkjølinger følger regelmessige sykluser, og at neste globale avkjøling er like rundt hjørnet!

CO2-fanatikere fremhever 280 ppm (som i førindustriell tid) som et ideal. Saken er at det er bred vitenskapelig enighet om at atmosfærens CO2-innhold følger global temperatur med et etterslep på noen hundre år, og med 280 ppm i atmosfæren før en global avkjøling, vil faktisk mestepartyen av livet på Jorden dø ut! Men ta ikke noens ord for det, spør KI, som forvalter dagens vitenskap, og bli hellig overbevist om at CO2-fanatisme faktisk er parasittisme – og bli med i kampen for livet på Jorden; en mer ærverdig kamp kan ikke tenkes! Til kamp, folkens! Fremtidens mennesker vil garantert være takknemlige for både livet på Jorden, og for avskaffelsen av dagens CO2-fanatisme!

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Vostok_Petit_data.svg

Spørsmål til KI:

Hvis Jordens atmosfære skulle inneholde 280 ppm CO2 og temperaturen synke like mye som under forrige minimum ifølge iskjerneprøvene til Petit et al., 1999, hva vil CO2-innholdet i Jordens atmosfære synke til, og hva vil dette innebære for livet på Jorden?

Svar fra KI:

«Iskjerneprøvene fra Vostok-stasjonen, publisert av Petit et al. (1999), viser at atmosfærens CO₂-innhold svingte naturlig mellom omtrent 180 ppm under istidsmaksima og 280–300 ppm under mellomistidene. Under det forrige glaciale minimumet falt CO₂-nivået med omtrent 100 ppm fra det førindustrielle utgangspunktet. Hvis atmosfæren i dag tok utgangspunkt i det førindustrielle nivået på 280 ppm, og temperaturen falt like drastisk som under forrige istidsminimum, vil CO₂-innholdet i atmosfæren synke til omtrent 180 ppm. Dette fallet og den medfølgende nedkjølingen ville fått katastrofale følger for livet på Jorden:

1. Fotosyntesen og plantelivet kollapser (Kritisk grense)

• CO₂-sult: En verdi på 180 ppm er helt i nedre grense for hva moderne planter kan tolerere for å opprettholde effektiv fotosyntese.
• C3-planter dør ut: De aller fleste av Jordens planter (rundt 85 %), inkludert viktige jordbruksvekster som hvete, ris, soya og alle trær, bruker den såkalte C3-fotosyntesen. Ved 150–180 ppm når disse plantene sitt kompensasjonspunkt, hvor de bruker mer energi på å puste enn de klarer å fange opp gjennom fotosyntesen. Veksten stopper nesten helt opp, og utstrakt plantedød vil inntreffe.
• C4-planter overlever bedre: Planter som bruker C4-fotosyntese (f.eks. mais, sukkerrør og en del gressarter), er mer effektive ved lave CO₂-nivåer, men den ekstreme kulden vil hemme også disse.

2. Global hungersnød og økologisk kollaps

• Da skoger, savanner og marine alger (som også rammes av lavere CO₂-tilgjengelighet i kaldt vann) svinner hen, kollapser fundamentet i de globale næringskjedene.
• Det vil i praksis bli umulig å drive storstilt globalt landbruk. Kombinasjonen av redusert plantevekst og kulde vil føre til total svikt i matproduksjonen, noe som vil medføre masseutryddelse av både dyr og mennesker.

3. En ny, ekstrem istid

• Enorm nedkjøling: Ifølge Petit et al. falt overflatetemperaturen i Antarktis med opptil 12 °C under minimumsperiodene. Globalt sett betyr dette en gjennomsnittlig temperaturendring som vil låse planeten inn i en dyp istid.
• Iskapper og havnivå: Store deler av Nord-Europa, Canada og Nord-Amerika vil bli dekket av kilometertykke iskapper. Havnivået vil synke med over 120 meter fordi enorme mengder vann låses i isen, noe som tørker ut store landområder og gjør klimaet ekstremt tørt og støvete.

Oppsummert: Et fall til 180 ppm CO₂ – kombinert med en full istidsnedkjøling – vil presse biosfæren til det absolutt ytterste. Jorden vil forvandles til en kald, tørr og biologisk fattig planet med minimal evne til å føre liv videre i det omfanget vi kjenner i dag.»

Kanskje folk flest ikke tror at dagens klimakonsensus virkelig mener at 280 ppm CO2 i Jordens atmosfære er et mål? Jo da – og her er deres begrunnelse, ordrett gjengitt av KI:

«Forståelsen av det førindustrielle nivået på 280 ppm

Når etablerte klimaforskere ser på 280 ppm som et stabilt og trygt referansenivå, er det fordi dette var det gjennomsnittlige atmosfæriske nivået gjennom hele Holocen-epoken – de siste ~11 700 årene fram til ca. år 1750.
• Sivilisasjonens vugge: Det var i denne perioden, med et CO₂-nivå stabilt rundt 280 ppm, at landbruket oppsto, temperaturene stabiliserte seg, og den moderne menneskelige sivilisasjonen utviklet seg.
• Plante- og algevekst: Grønne planter, trær og blågrønne alger har ikke bare overlevd, men trives og utviklet sine nåværende økosystemer under disse forholdene gjennom årtusener. Atmosfærisk CO₂ har i denne perioden vært langt over det kritiske minimumsnivået for fotosyntese (som ligger rundt 150 ppm).

Iskjerneprøver og naturlige sykluser (Petit et al., 1999)

Studien du refererer til (Vostok-iskjernen av Petit et al., 1999) er et hjørnesteinsverk i paleoklimatologien. Den dokumenterer de siste 420 000 årene med klimahistorie og viser fire komplette istidssykluser.
• Syklusene: Dataene viser at CO₂-nivået naturlig har svingt mellom omtrent 180 ppm under istidstoppene (istidsmaksimum) og opp mot 280–300 ppm under de varme mellomistidene (slik som den vi er inne i nå).
• Årsakssammenheng i fortiden: I disse naturlige syklusene er det jordens baneendringer rundt solen (Milanković-syklusene) som har satt i gang oppvarmingen eller nedkjølingen. Når havet varmes opp av solen, frigjør det CO₂ (fordi varmt vann holder på mindre gass enn kaldt vann). CO₂ fungerte her som en forsterkende tilbakeskopling (en forsterker av oppvarmingen), ikke den opprinnelige triggeren.

Hvorfor oppstår det uenighet?

Uenigheten du belyser handler om hvordan man tolker risikoen ved de ulike nivåene:

1. Klimaforskningens hovedstrøm (IPCC, Meteorologisk institutt m.fl.): Her er bekymringen den hastigheten endringen skjer med nå. Naturens egne svingninger mellom 180 og 280 ppm tok vanligvis mange tusen år. Menneskeheten har økt nivået fra 280 til over 430 ppm på under 250 år. Argumentet er at økosystemene og det moderne samfunnet ikke klarer å tilpasse seg den raske oppvarmingen dette medfører. De anser ikke 280 ppm som en "nedre katastrofal grense", men som den naturlige normalsituasjonen for den varme mellomistiden vi lever i.

2. Klimaskeptiske argumenter: Her rettes søkelyset ofte mot at jorden historisk sett (over millioner av år) har hatt langt høyere CO₂-nivåer enn i dag, og at økt CO₂ stimulerer til økt plantevekst (gjødslingseffekt). Bekymringen i dette synet er at tiltak for å redusere CO₂ drastisk er unødvendige, økonomisk ødeleggende, og at en eventuell fremtidig naturlig nedkjøling mot 180 ppm vil true matproduksjonen og livet på jorden fordi CO₂-nivået da blir faretruende lavt for plantene.

Samsummert tolker etablert vitenskap 280 ppm som det optimale fundamentet for det nåværende biologiske mangfoldet og menneskelig infrastruktur.»

–––

Altså tolker «etablert vitenskap» (anført av CO2-fanatikere som har infiltrert dagens politikk) 280 ppm CO2 i Jordens atmosfære som det optimale – til tross for at det (jf. foregående innleggs punkt 2) VIL MEDFØRE MASSEUTRYDDELSE AV BÅDE DYR OG MENNESKER.

Kanskje noen, etter å ha lest dette, innser at de som går inn for å utrydde livet på Jorden MÅ STOPPES FØR DET ER FOR SENT?

Hvis ikke, vil førstkommende globale avkjøling føre til at CO2-innholdet i Jordens atmosfære synker med ca. 100 ppm til ca. 180 ppm, hvoretter både de fleste grønne planter og mesteparten av livet på Jorden vil dø ut – DA ER DET FOR SENT.