Hvilken film så du sist?
-
Frank.N.Steen
Re: Hvilken film så du sist?
Robbo: The Bryan Robson Story (2021)
Var altfor ung til å få med meg Bryan Robsons storhetstid, men han var nå likevel et navn og en spiller som ble nevnt jevnt og trutt av eldre fotballinteresserte i familie og vennekrets, både før ens egen fotballinteresse for alvor begynte å ta av, da først og fremst med fotball VM 94, og når en falt pladask for Manchester United rundt 1995-96, med Cantona, Beckham, Solskjær og kanskje aller mest Schmeichel som de store idolene, tidlig ut. Så er kanskje først senere, at spillere som Robson, Whiteside og Hughes har blitt mer gjeldende.
1 time og 40 minutter (til og fra), er muligens ikke på langt nær dekkende for en hel fotballkarriere, både for ulike klubber (før og etter United) samt landslaget, men av det man har hørt, lest og sett, og ikke minst da også via denne filmen, fremstår jo typer som Bryan Robson som en meget sjelden spiller, der først og fremst satte laget og medspillerne sine foran egen personlig vinning, og på den måte, vant frem både respekt i egne rekker, men også hos motspillerne.
I stedet for å gå for ei "bænkers" hattrick, så ville han heller gi bort straffen sin til en lagkompis, som muligens hadde en dårlig dag foran boksen, og på den måten bidra i fremheve lagmoralen, enn enkeltindividet.
Har vel oftest hørt og lest Robson bli fremstilt som en modig og uredd kriger, der ville løfte medspillerne ved å ofte "ta en for laget" og kaste seg inn, selv med visshet om at det ville medføre i potensielle skader, men heldigvis fremhever filmen langt mer av det pene spillet, der byr opp til noen spektakulære mål og kamper, og tross av å være en av de kanskje beste spillerne i sin tid, så var nå Manchester United langt unna å være en like dominerende og fryktinngytende vinner maskin på 80-tallet, som det de skulle etter hvert bli, utover 90-tallet. Så moro at Robson fikk avslutte United karrieren med å endelig løfte det etterlengtende seriegullet, 2 ganger, tross av at han ikke på langt nær var like aktiv på banen som før, men hadde nok en stor innflytelse innad blant United gutta, spesielt de yngre britiske spillerne, som hadde idolisert ham som guttunger.
Alt i alt, en absolutt godkjent sportsdokumentar, men ja, hadde man vært vært fan av Robson og Manchester United under 80-talls eraen, like mye som det en var som guttunge på midten av 90-tallet, ja, da ville nok ratingen ha sett langt sterkere ut.
6,5/10
Var altfor ung til å få med meg Bryan Robsons storhetstid, men han var nå likevel et navn og en spiller som ble nevnt jevnt og trutt av eldre fotballinteresserte i familie og vennekrets, både før ens egen fotballinteresse for alvor begynte å ta av, da først og fremst med fotball VM 94, og når en falt pladask for Manchester United rundt 1995-96, med Cantona, Beckham, Solskjær og kanskje aller mest Schmeichel som de store idolene, tidlig ut. Så er kanskje først senere, at spillere som Robson, Whiteside og Hughes har blitt mer gjeldende.
1 time og 40 minutter (til og fra), er muligens ikke på langt nær dekkende for en hel fotballkarriere, både for ulike klubber (før og etter United) samt landslaget, men av det man har hørt, lest og sett, og ikke minst da også via denne filmen, fremstår jo typer som Bryan Robson som en meget sjelden spiller, der først og fremst satte laget og medspillerne sine foran egen personlig vinning, og på den måte, vant frem både respekt i egne rekker, men også hos motspillerne.
I stedet for å gå for ei "bænkers" hattrick, så ville han heller gi bort straffen sin til en lagkompis, som muligens hadde en dårlig dag foran boksen, og på den måten bidra i fremheve lagmoralen, enn enkeltindividet.
Har vel oftest hørt og lest Robson bli fremstilt som en modig og uredd kriger, der ville løfte medspillerne ved å ofte "ta en for laget" og kaste seg inn, selv med visshet om at det ville medføre i potensielle skader, men heldigvis fremhever filmen langt mer av det pene spillet, der byr opp til noen spektakulære mål og kamper, og tross av å være en av de kanskje beste spillerne i sin tid, så var nå Manchester United langt unna å være en like dominerende og fryktinngytende vinner maskin på 80-tallet, som det de skulle etter hvert bli, utover 90-tallet. Så moro at Robson fikk avslutte United karrieren med å endelig løfte det etterlengtende seriegullet, 2 ganger, tross av at han ikke på langt nær var like aktiv på banen som før, men hadde nok en stor innflytelse innad blant United gutta, spesielt de yngre britiske spillerne, som hadde idolisert ham som guttunger.
Alt i alt, en absolutt godkjent sportsdokumentar, men ja, hadde man vært vært fan av Robson og Manchester United under 80-talls eraen, like mye som det en var som guttunge på midten av 90-tallet, ja, da ville nok ratingen ha sett langt sterkere ut.
6,5/10
-
Frank.N.Steen
Escape to Witch Mountain (1975)
Disney film, der innehar en solid porsjon overnaturlig skrekkfilm stemning, kanskje ikke så rart når en har Donald Pleasance som en av skurkene (i hop med Ray Milland), samt at barna i filmen, medvirket jo i den småkomiske Devil Dog: Hound from Hell, ikke så mange årene etter.
Uansett, ei forglemmelig familiefilm, med en viss sjarm, der tja, tviler på at man vil ta seg bryet med å se fortsettelsen.
Jenta (Kim Richards) sjokkerte jo mange, ved å dukke opp i kult-filmen Assault on Precinct 13 (1976) av John Carpenter, hvor hun så har en kort men ganske så brutal cameo, men kanskje best kjent som søt Disney barneskuespiller.
5/10
Disney film, der innehar en solid porsjon overnaturlig skrekkfilm stemning, kanskje ikke så rart når en har Donald Pleasance som en av skurkene (i hop med Ray Milland), samt at barna i filmen, medvirket jo i den småkomiske Devil Dog: Hound from Hell, ikke så mange årene etter.
Uansett, ei forglemmelig familiefilm, med en viss sjarm, der tja, tviler på at man vil ta seg bryet med å se fortsettelsen.
Jenta (Kim Richards) sjokkerte jo mange, ved å dukke opp i kult-filmen Assault on Precinct 13 (1976) av John Carpenter, hvor hun så har en kort men ganske så brutal cameo, men kanskje best kjent som søt Disney barneskuespiller.
5/10
-
Neptun
Prey på Disney +.
Et slags kapittel i Predator sagaen.
110% WOKE, kvinnelig helt, tapre indianere og feige hvite avskum. (standard Disney)
Men ganske severdig så gir den 6.5/10 hvilket er høyt til å være en ny film i 2022.
Et slags kapittel i Predator sagaen.
110% WOKE, kvinnelig helt, tapre indianere og feige hvite avskum. (standard Disney)
Men ganske severdig så gir den 6.5/10 hvilket er høyt til å være en ny film i 2022.
-
Frank.N.Steen
Paradise Alley (1978) av Sylvester Stallone
3 italienske brødre bosatt i Hells Kitchen, forsøker å komme seg fremover ved å benytte seg av deres gatesmarte overlevelsestaktikker samt noe naive men sterke lillebror.
Aldri sett, men visstnok en film der ble til før Rocky-eventyret, men utgitt etter nevnte kulturfenomen, og ja, i følge Stallone ble det endelige resultatet, ei rørete og meget halvert utgave, hvor mange hele scener ble fjernet så tempoet skulle bli mer "tilfredsstillende".
Dessverre vil vi nok aldri få vite om det kunne ha hjulpet denne tidvis ufrivillig komiske og ujamne drama-komedien opp et par hakk, for det er jo mye bra gående, stemningen, karakterene og en viss sjarm, men alt i alt innehar den også litt for mye tåpelige og cheesy scener, der bare går og går og aldri tar slutt. Antar at en tidlig ut skjønner tegninga, med latterlig sakte/freeze-frame bilder av Stallones forvrengte ansikt, hoppende over hustak, alt til den enda mer over-the-top theme låta av lillebror Frank Stallone.
Heldigvis er det flust av interessante og likandes karakterskuespillere, der Joe Spinnell, Frank McRae, Kevin Conway samt Tom Waits alle stiller opp, og så får en Armand Assante i sin debut, pluss flotte Anne Archer.
101 Films har også gjort denne filmen en solid jobb, med bilde og lyd, der kom med ei DVD/Blu-ray pluss svær filmposter på innsiden, men ei utgave mest myntet på die hard fansen av Sly, og tvilsomt noe en vil gidde å beholde eller se igjen en runde nummer 2.
5/10
Housesitter (1992) av Frank Oz
I et forsøk på å kapre drømmedama, bestemmer den drømmende arkitekten Newton Davis (Steve Martin) seg for å fri til sin utkårede, da like greit gjennom å bygge et hus til henne. Men lykken blir heller kort, når han får et rungende nei i retur, og huset forblir værende tomt, inntil Newton i et svakt øyeblikk treffer på den søte "ungarske" servitøren Gwen (Goldie Hawn).
Sett før, men en god stund siden, og kan vel like greit konkludere med at denne komedien med Martin og Hawn er total overlegen deres senere 90-talls samarbeid og tidvis forferdelige The Out Of Towners (1999), som må være noe av de det verste de to rota seg bort i, men heldigvis er ting langt hyggeligere og mer moro i denne komedien, tross av at det ikke er i nærheten av Martins beste filmer.
Satt også og undret på om tomta huset er bygd på, er den samme som i Chevy Chase komedien Funny Farm (1988), men sikkert ikke uvanlig å benytte seg av de samme lokalene/tomtene i filmbransjen.
Uansett, Goldie Hawn så nå meget snasen ut i de trange jeansene i starten, spesielt der hun spankulerte rundt i huset, og kameraet virkelig holder stå fokus på hennes bakdel, som virkelig fyller ut buksene og vel så det.
Som nevnt, langt fra noen Martin klassiker, men kjemien mellom han og Hawn, samt koselige småby stemning, bidrar i at denne går akkurat i pluss, og blir så med en:
6/10
3 italienske brødre bosatt i Hells Kitchen, forsøker å komme seg fremover ved å benytte seg av deres gatesmarte overlevelsestaktikker samt noe naive men sterke lillebror.
Aldri sett, men visstnok en film der ble til før Rocky-eventyret, men utgitt etter nevnte kulturfenomen, og ja, i følge Stallone ble det endelige resultatet, ei rørete og meget halvert utgave, hvor mange hele scener ble fjernet så tempoet skulle bli mer "tilfredsstillende".
Dessverre vil vi nok aldri få vite om det kunne ha hjulpet denne tidvis ufrivillig komiske og ujamne drama-komedien opp et par hakk, for det er jo mye bra gående, stemningen, karakterene og en viss sjarm, men alt i alt innehar den også litt for mye tåpelige og cheesy scener, der bare går og går og aldri tar slutt. Antar at en tidlig ut skjønner tegninga, med latterlig sakte/freeze-frame bilder av Stallones forvrengte ansikt, hoppende over hustak, alt til den enda mer over-the-top theme låta av lillebror Frank Stallone.
Heldigvis er det flust av interessante og likandes karakterskuespillere, der Joe Spinnell, Frank McRae, Kevin Conway samt Tom Waits alle stiller opp, og så får en Armand Assante i sin debut, pluss flotte Anne Archer.
101 Films har også gjort denne filmen en solid jobb, med bilde og lyd, der kom med ei DVD/Blu-ray pluss svær filmposter på innsiden, men ei utgave mest myntet på die hard fansen av Sly, og tvilsomt noe en vil gidde å beholde eller se igjen en runde nummer 2.
5/10
Housesitter (1992) av Frank Oz
I et forsøk på å kapre drømmedama, bestemmer den drømmende arkitekten Newton Davis (Steve Martin) seg for å fri til sin utkårede, da like greit gjennom å bygge et hus til henne. Men lykken blir heller kort, når han får et rungende nei i retur, og huset forblir værende tomt, inntil Newton i et svakt øyeblikk treffer på den søte "ungarske" servitøren Gwen (Goldie Hawn).
Sett før, men en god stund siden, og kan vel like greit konkludere med at denne komedien med Martin og Hawn er total overlegen deres senere 90-talls samarbeid og tidvis forferdelige The Out Of Towners (1999), som må være noe av de det verste de to rota seg bort i, men heldigvis er ting langt hyggeligere og mer moro i denne komedien, tross av at det ikke er i nærheten av Martins beste filmer.
Satt også og undret på om tomta huset er bygd på, er den samme som i Chevy Chase komedien Funny Farm (1988), men sikkert ikke uvanlig å benytte seg av de samme lokalene/tomtene i filmbransjen.
Uansett, Goldie Hawn så nå meget snasen ut i de trange jeansene i starten, spesielt der hun spankulerte rundt i huset, og kameraet virkelig holder stå fokus på hennes bakdel, som virkelig fyller ut buksene og vel så det.
Som nevnt, langt fra noen Martin klassiker, men kjemien mellom han og Hawn, samt koselige småby stemning, bidrar i at denne går akkurat i pluss, og blir så med en:
6/10
Var det jeg tenkte meg, så da står jeg fint over denne.Neptun skrev: tir aug 09, 2022 9:36 pm Prey på Disney +.
Et slags kapittel i Predator sagaen.
110% WOKE, kvinnelig helt, tapre indianere og feige hvite avskum. (standard Disney)
Men ganske severdig så gir den 6.5/10 hvilket er høyt til å være en ny film i 2022.
-
Neptun
Har da også sett min første film (omsider) på Viaplay, en egenproduksjon.
"Nobody" med Bob Odenkirk (Better Call Saul) i en uvant rolle som en slags tøff familiefar alá Liam Neeson.
Den var bedre enn forventet, ser den har fått god score på imbd 7,2 og det synes jeg den var verdt.
Vil faktisk gi den 7,5 for underholdningsverdien.
"Nobody" med Bob Odenkirk (Better Call Saul) i en uvant rolle som en slags tøff familiefar alá Liam Neeson.
Den var bedre enn forventet, ser den har fått god score på imbd 7,2 og det synes jeg den var verdt.
Vil faktisk gi den 7,5 for underholdningsverdien.
-
Frank.N.Steen
The Naked City (1948)
Ei film satt til New York by, og hvor tempen på dens innbyggere og stemning settes tidlig ut, i det et brutalt drap på ei ung kvinne, finner sted på et travelt hotell. Heretter og ut møter man på en rekke ulike mennesker fra forskjellige kår, der forsøker å "hjelpe" politiet i den kaotiske etterforskningen, og hvor alt leder mot en haug med forskjellige forklaringer og desto mer tvilsomme vitner.
En av disse klassiske 40-talls krim-noir filmene, en lenge har hatt lyst til å se, og så typisk at den DVDen man plukka opp for ei tid tilbake, har gjort en så bedriten og slett innsats i lyd og selvsagt ingen tekst, samt at man måtte skru volumet opp og ned, gjennom hele jævla filmen. Nei, denne får jeg vel prøve å jakte ei forhåpentligvis mye bedre Blu-ray utgave av, for lydtrøbbel og gamle filmer, uteksta = frustrasjon og sinne, og slikt går kjapt utover filmopplevelsen.
Heldigvis var jo ikke alt helt nedtur. Mye flotte scener og bilder, der enkelte må ha vært til stor innflytelse for senere New York lignende krim-filmer, tenker jo særlig på French Connection, Death Wish osv fra tidlig 70-tallet, og masser av stemning er det jo også, så nei, kjipt at noen av disse impulskjøpene på DVD, er av en så slett "kvalitet", for filmen er nok mer verdig en høyere rating, men kan kun gå uti fra hva en fikk igjen fra i går kveld, og blir så med:
6,5/10
Ei film satt til New York by, og hvor tempen på dens innbyggere og stemning settes tidlig ut, i det et brutalt drap på ei ung kvinne, finner sted på et travelt hotell. Heretter og ut møter man på en rekke ulike mennesker fra forskjellige kår, der forsøker å "hjelpe" politiet i den kaotiske etterforskningen, og hvor alt leder mot en haug med forskjellige forklaringer og desto mer tvilsomme vitner.
En av disse klassiske 40-talls krim-noir filmene, en lenge har hatt lyst til å se, og så typisk at den DVDen man plukka opp for ei tid tilbake, har gjort en så bedriten og slett innsats i lyd og selvsagt ingen tekst, samt at man måtte skru volumet opp og ned, gjennom hele jævla filmen. Nei, denne får jeg vel prøve å jakte ei forhåpentligvis mye bedre Blu-ray utgave av, for lydtrøbbel og gamle filmer, uteksta = frustrasjon og sinne, og slikt går kjapt utover filmopplevelsen.
Heldigvis var jo ikke alt helt nedtur. Mye flotte scener og bilder, der enkelte må ha vært til stor innflytelse for senere New York lignende krim-filmer, tenker jo særlig på French Connection, Death Wish osv fra tidlig 70-tallet, og masser av stemning er det jo også, så nei, kjipt at noen av disse impulskjøpene på DVD, er av en så slett "kvalitet", for filmen er nok mer verdig en høyere rating, men kan kun gå uti fra hva en fikk igjen fra i går kveld, og blir så med:
6,5/10
-
Frank.N.Steen
Etter mye om og men, fant en til slutt igjen forrige omtale/besøk fra høst 2018 og VGD Sist sette film tråden:

The Mangler (1995) av Tobe Hooper
Amerikansk skrekkfilm, løst basert på ei Stephen King historie ved navn Nightshift, og der noe så oppfinnsomt som ei mannevond damprulle, på et gammelt og meget kaotisk vaskeri, skulle vise seg å være mer enn nok til å lage en nesten 2 timer film ut av.
Uansett, Tobe Hooper (ikke blant hans stolteste stunder vil jeg tro) har regien, og tror også han medvirket på manuset. På rollelisten finner man skrekklegenden Robert Englund, som den sadistiske fabrikkeieren, som dytter sine stakkars arbeidere til det helt ekstreme, og når da en rekke bisarre og grusomme uhell begynner å skje litt for ofte, blir en noe ustabil detektiv, spilt av Ted Levine, involvert og ting begynner å ta litt vel mye av.
Denne hadde jeg nok satt mye større pris på om jeg så den igjen 20 år (eller mer) tilbake i tid, da den jo innehar noen absolutt nasty og direkte avskyelige scener, og får litt tidlig Peter Jacksons splætter era følelse av enkelte av dem, dessverre er The Mangler en sånn film der virker lovende på papir, men sluttresultatet er alt annet enn imponerende. Skuespillet er så til de grader over-the-top, og det blir nok av ufrivillige komiske øyeblikk, hvor blant annet ei gammal kjerring blir spist i et jafs av den onde damprulla, og mens gamla blir most i stykker så blodet spruter og de ansatte skriker og uler i panikk, velger Robert Englunds latterlige figur å danse og sprette rundt og er helt bajas på sidelinja.

En annen scene er nær ved å toppe den ovenfor, og der blir svogeren til Levines karakter nær spist opp av et ondskapsfullt kjøleskap, og Levine ender så opp med å dælje løs på faenskapet med ei svær jernslegge! Joda, filmen har som sagt noen artige og minneverdige stunder, men skulle ønske den hadde lagt seg mer i retning av tidlig Peter Jackson skrekk/splatter komedie, der The Mangler har definitivt mer enn nok gørr/blod å by på, men handlingen og karakterene er alt annet enn like velskrevne som da i jacksons filmer.
The Mangler ble vel ei gedigen flopp da den kom ut, men ettersom den fikk 2 (eller flere) oppfølgere i de senere årene, vil jeg tro at den tjente inn greit på videoutleie markedet i ettertid. Av de mange Stephen King inspirerte skrekktitlene fra nittitallet er nok dette en av de absolutt svakeste og mest idiotiske, da hvor en besatt damprulle (skulle bare litt menneskeblod fra ei ung jomfru, til for å starte jævelen) har hovedrollen i en meget kaotisk og uryddig film, som jeg tviler sterkt på kunne vært gjort særlig bedre enn det den endte opp som.
Egentlig en film som ikke fortjener høyere enn terningkast 2, men den ufrivillige komedien samt de ekle og blodige scenene den byr opp til, samt Ted Levine som jeg sjeldent har sett i en hovedrolle (og da som the good guy) hadde helt klart fortjent en bedre film å spille i.
(Edit: Har gjort noen forandringer i anmeldelsen siden siste visitt)
Ga jo denne i grunn en skuffende 4/10 for snart 4 år tilbake, men nytt besøk i natt, via ei utsøkt Arrow Video Blu-ray versjon, og føler det er litt leit at slike trashy filmer får den slags kvalitetsbehandling, for bilde og lyd var meget imponerende, mens så mye annen god film forblir værende stadig uutgitt i Blu-ray formatet, og vel, på den annen side, så har altså gjensynet med The Mangler i ny "drakt", gjort at en har måtte omgjøre ratingen et lite men mer givende hakk oppat.
Englund og Levine er mye av grunnen, ingen tvil om det. Sistnevnte leverer en sterk innsats i en film der ikke fortjener slik dedikasjon, mens Englund ja, kjører den campy b-film stilen til topps, og ja, gørr og spesial effektene har faktisk holdt seg meget bra, og ser like grusomme og nasty ut, desto mer i denne nyversjonen, og lo ekstra godt ut, når Mangleren tar ei "Terminator" og starter å røre på seg, for så forfølge helten med 16 år gammel jomfru gjennom den dampfylte fabrikkgangene og ned ei trang og bratt kjellertrapp, for så og havne i kloakken, og det er så ellevilt og vanvittig, at en må bare le av alt sammen.
Nei, selvsagt ikke en film verdt 350 kroner, men okei, fikk mer igjen denne gang, og ender så med en veldig snill:
5/10

The Mangler (1995) av Tobe Hooper
Amerikansk skrekkfilm, løst basert på ei Stephen King historie ved navn Nightshift, og der noe så oppfinnsomt som ei mannevond damprulle, på et gammelt og meget kaotisk vaskeri, skulle vise seg å være mer enn nok til å lage en nesten 2 timer film ut av.
Uansett, Tobe Hooper (ikke blant hans stolteste stunder vil jeg tro) har regien, og tror også han medvirket på manuset. På rollelisten finner man skrekklegenden Robert Englund, som den sadistiske fabrikkeieren, som dytter sine stakkars arbeidere til det helt ekstreme, og når da en rekke bisarre og grusomme uhell begynner å skje litt for ofte, blir en noe ustabil detektiv, spilt av Ted Levine, involvert og ting begynner å ta litt vel mye av.
Denne hadde jeg nok satt mye større pris på om jeg så den igjen 20 år (eller mer) tilbake i tid, da den jo innehar noen absolutt nasty og direkte avskyelige scener, og får litt tidlig Peter Jacksons splætter era følelse av enkelte av dem, dessverre er The Mangler en sånn film der virker lovende på papir, men sluttresultatet er alt annet enn imponerende. Skuespillet er så til de grader over-the-top, og det blir nok av ufrivillige komiske øyeblikk, hvor blant annet ei gammal kjerring blir spist i et jafs av den onde damprulla, og mens gamla blir most i stykker så blodet spruter og de ansatte skriker og uler i panikk, velger Robert Englunds latterlige figur å danse og sprette rundt og er helt bajas på sidelinja.

En annen scene er nær ved å toppe den ovenfor, og der blir svogeren til Levines karakter nær spist opp av et ondskapsfullt kjøleskap, og Levine ender så opp med å dælje løs på faenskapet med ei svær jernslegge! Joda, filmen har som sagt noen artige og minneverdige stunder, men skulle ønske den hadde lagt seg mer i retning av tidlig Peter Jackson skrekk/splatter komedie, der The Mangler har definitivt mer enn nok gørr/blod å by på, men handlingen og karakterene er alt annet enn like velskrevne som da i jacksons filmer.
The Mangler ble vel ei gedigen flopp da den kom ut, men ettersom den fikk 2 (eller flere) oppfølgere i de senere årene, vil jeg tro at den tjente inn greit på videoutleie markedet i ettertid. Av de mange Stephen King inspirerte skrekktitlene fra nittitallet er nok dette en av de absolutt svakeste og mest idiotiske, da hvor en besatt damprulle (skulle bare litt menneskeblod fra ei ung jomfru, til for å starte jævelen) har hovedrollen i en meget kaotisk og uryddig film, som jeg tviler sterkt på kunne vært gjort særlig bedre enn det den endte opp som.
Egentlig en film som ikke fortjener høyere enn terningkast 2, men den ufrivillige komedien samt de ekle og blodige scenene den byr opp til, samt Ted Levine som jeg sjeldent har sett i en hovedrolle (og da som the good guy) hadde helt klart fortjent en bedre film å spille i.
(Edit: Har gjort noen forandringer i anmeldelsen siden siste visitt)
Ga jo denne i grunn en skuffende 4/10 for snart 4 år tilbake, men nytt besøk i natt, via ei utsøkt Arrow Video Blu-ray versjon, og føler det er litt leit at slike trashy filmer får den slags kvalitetsbehandling, for bilde og lyd var meget imponerende, mens så mye annen god film forblir værende stadig uutgitt i Blu-ray formatet, og vel, på den annen side, så har altså gjensynet med The Mangler i ny "drakt", gjort at en har måtte omgjøre ratingen et lite men mer givende hakk oppat.
Englund og Levine er mye av grunnen, ingen tvil om det. Sistnevnte leverer en sterk innsats i en film der ikke fortjener slik dedikasjon, mens Englund ja, kjører den campy b-film stilen til topps, og ja, gørr og spesial effektene har faktisk holdt seg meget bra, og ser like grusomme og nasty ut, desto mer i denne nyversjonen, og lo ekstra godt ut, når Mangleren tar ei "Terminator" og starter å røre på seg, for så forfølge helten med 16 år gammel jomfru gjennom den dampfylte fabrikkgangene og ned ei trang og bratt kjellertrapp, for så og havne i kloakken, og det er så ellevilt og vanvittig, at en må bare le av alt sammen.
Nei, selvsagt ikke en film verdt 350 kroner, men okei, fikk mer igjen denne gang, og ender så med en veldig snill:
5/10
-
SirJames
Day Shift (2022)
Ganske tynn suppe, men et delvis snasent soundtrack gjør mageplasket noe mindre.
5.5/10
Ganske tynn suppe, men et delvis snasent soundtrack gjør mageplasket noe mindre.
5.5/10
-
Frank.N.Steen

Eskimo Nell (1975) av Martin Campbell
Tre naive men pågående filmskapere, med et ganske så ulikt syn på hva de forbinder ekte filmkunst med, blir en dag hyret inn av en eksentrisk produsent for å lage en pornofilm ut av manuset om den barmfagre eskimokvinnen, Nell. Dessverre for trioen, så blir dette kjapt opptakten til ei rekke kompliserte og stadig villere eventyr, hvor alt fra pingviner, homofile cowboyer, pornostjerner til operasyngende kung-fu divaer skal med i manuset, og hvor det gjelder å holde hodet kaldt, for her blir det ikke bare lagd en film, nei, men hele 3 stykk samtidig, og hvor samtlige støttespillere vil ha sin del av kaka, men desto viktigere blir det at det endelige resultatet finner frem til riktig kinosal og dets publikum i tide.
Gikk ikke inn med for mye forventninger, men denne britiske sexkomedien var akkurat hva en trengte i går, og lo rått av flere av de elleville og tåpelige scenene og karakterene, og kunne ikke forstå hvorfor den hadde en så lav gjennomsnittsrate på IMDb, men tja, er man fan av Russ Meyer eller Mel Brooks The Producers, så er den absolutt ikke gæren å sjekke opp, og langt bedre enn sitt ry, synes nå jeg da.
88 Films har gjort en god innsats her, angåendee DVDen man nylig plukka opp, minus ingen tekst, men lyd og bilde var solid, og jommen meg var det ikke James Bond regissør Martin Campbell som sto bakom det hele.
7/10
-
Winnowill
Absolutley Fabolous - the movie (Disney+) - rating 3/10.
Funker som serie, funket ikke som film.
Sufat Chol (Netflix) - rating 6/10.
Her (Disney+) - rating 3/10.
Det her skjønner jeg ingenting av, at filmen har så gode anmeldelser. Folk rater den så høyt at den ligger på 8.0 i gjennomsnitt på IMDB.
Mens for meg er denne filmen er noe av det dummeste jeg har sett.
For å liksom skulle være et hyperintelligent OS-system så virket den jo utrolig uintelligent og banal.
Nei, jeg falt av fra starten og klarte aldri å syntes noe annet enn at filmen fremstod som vanvittig teit. Den får noen poeng for at jeg så den ferdig og at Joaq tross alt gjør en god rolle.
Funker som serie, funket ikke som film.
Sufat Chol (Netflix) - rating 6/10.
Her (Disney+) - rating 3/10.
Det her skjønner jeg ingenting av, at filmen har så gode anmeldelser. Folk rater den så høyt at den ligger på 8.0 i gjennomsnitt på IMDB.
Mens for meg er denne filmen er noe av det dummeste jeg har sett.
For å liksom skulle være et hyperintelligent OS-system så virket den jo utrolig uintelligent og banal.
Nei, jeg falt av fra starten og klarte aldri å syntes noe annet enn at filmen fremstod som vanvittig teit. Den får noen poeng for at jeg så den ferdig og at Joaq tross alt gjør en god rolle.
-
Frank.N.Steen

Sgt. Kabukiman N.Y.P.D. (1990) av Lloyd Kaufman og Michael Herz
"I was depressed, I was confused and I was turning Japanese."
Den til vanlig klønete men godhjerta politimannen Harry Griswald (Rick Gianasi), får livet fullstendig snudd på hodet, når han ved en ren tilfeldighet, havner midt opp i skuddlinjen under en kaotisk teaterforestilling, og som takk for innsatsen, blir han snart ny vert for den mektige Kabukiman ånden, der vil gi Harry uante krefter, samt bidra til at New York by kan få en endelig løsning på sitt problem med økende kriminalitet og korrupsjon.
Gjensyn med denne tidvis artige Troma superhelt filmen, der visstnok var et resultat av Lloyd Kaufmans besøk under filmingen med The Toxic Avenger Part II (1989), der foregikk i Japan og hvor videoselskapet Namco foreslo å samarbeide om en potensiell eventyrfilm med Kabuki som tema, og vips, ikke lenge etter, samt en solid økning på bankkontoen, smalt altså Troma til med sin mest påkosta produksjon i Sgt. Kabukiman N.Y.P.D. og resten er filmhistorie.
Visstnok var Namco ikke spesielt imponert, ettersom i klassisk Troma ånd, gikk selvsagt Kaufman fullt ut, med gørr, blod, dissende pupper og helgærne karakterer, og det Japanske selskapet så jo for seg noe mer barnevennlig, og vel, det endte så med at 2 ulike filmversjoner ble til, der en meget (aldri sett) kuttet og annerledes utgave slapp til først, men Tromas usensurerte og mer voldelige film, ikke ankom kinosalene før hele 6 år senere.
Ellers blir en jo vitner til en av de tøffeste bilstunt kræsjene fra den tid, der av en eller annen grunn, så var man sikker på at denne dukket først opp i nevnte The Toxic Avenger, allerede i 1984, men nei, vel, ankom altså i 1990 og har siden blitt brukt igjen og igjen, i flere Troma produksjoner, men tross av å ikke ha samme budsjett som større Hollywood film å stille opp med, så kunne de så absolutt sin action, og nesten synd de ikke satset mer på den slags, hvert fall i sin storhetstid på andre halvdel av 80 og tidlig 90-tallet:
Uansett, fra tidlig ut, får man følelsen av at Troma gjengen har forsøkt å gjenta suksessformelen som gjorde de om til en av de store kult-legendene innen b-film genren, da med The Toxic Avenger (1984) og vel, den var jo også en slags parodi på slasher film og superhelt genren, men hadde en mer nasty og effektiv bruk av splætter og gørr effekter, mens Sgt. Kabukiman blir kanskje litt for halvveis gjennomført, men løftes frem av en herlig hovedrolle innsats fra Rick Gianasi, der bærer mye av filmen på sine skuldre, og nesten litt synd at filmen aldri fikk en fortsettelse, da karakteren har jo forblitt populær, og hatt utallige cameos i ulike Troma produksjoner siden 1990, men ja, den falt kanskje litt mellom to bruer i sin tid, men vel verdt et gjensyn, og havner på en snill:
6,5/10
-
Frank.N.Steen

The Odessa File (1974) av Ronald Neame
En pågående og ung frilansjournalist (Jon Voight), blir fullstendig oppslukt i det han kommer over en nylig avdød jødisk manns personlige historier, da fra å ha overlevd under grusomme forhold i konsentrasjonsleirene fra andre verdenskrig. Og det tar ikke lange tiden før det blir avdekket at samtlige av krigens monstre, er stadig i live og ikke nok med det, de har skaffet seg en større innflytelse i samtlige maktstillinger i samfunnet, og hvor alt virker å lede mot den mystiske gruppen ved navn Odessa.
En av filmene til Jon Voight, man har lenge hatt til vurdering i å kjøpe inn, og fant jo nylig ei pent brukt DVD utgave, og tja, som så mange av disse kald krig/paranoia spion-thrillerne fra 60 og tidlig 70-tallet, blir det raskt laaaaange scener, og med oppunder 2 timer pluss, så ikke en film der var særlig lur å sette på når en allerede var halvveis i søvne i går kveld.
Likevel, Voight gjør så godt han kan, men den stadig tørt levere voice-overen, middels soundtracket og tidvis langsomme handlingen, gjør at dette aldri ble noen stor filmopplevelse, og trøster seg med at en ikke gikk for Blu-rayen til over 300 kroner, for det ville vært en kjip og kortvarig "investering", i noe som blir sett, og så er det rett ut igjen.
6/10
-
LondoMollari
- Innlegg: 186
Jeg driver på med en ny gjennomgang av Marvel Cinematic Universe, siste filmen jeg har sett, i går, for andre gang var Spider-Man Homecoming.
Veldig bra film selv om det var litt i overkant med tenåringstull. Kul twist ganske langt uti filmen.
Jeg elsker superheltfilmer, sikkert fordi jeg leste så mye Marvel tegneserier på 90tallet.
Veldig bra film selv om det var litt i overkant med tenåringstull. Kul twist ganske langt uti filmen.
Jeg elsker superheltfilmer, sikkert fordi jeg leste så mye Marvel tegneserier på 90tallet.
-
ElGuaje
Elvis
En kul film. Sikkert en del detaljer som har blitt utelatt som kunne vært interessant å fortelle om, men men, jeg koste meg selv om filmen tidvis føltes ganske lang ut med sine 2t30
I går var det 45 år siden Elvis gikk bort. Idag fyller Austin Butler 31 år. Så var jo en litt spesiell dag å se filmen på, selvom det var helt tilfeldig.
Tom Hanks god som Tom Parker, Austin Butler strålende som Elvis.
En kul film. Sikkert en del detaljer som har blitt utelatt som kunne vært interessant å fortelle om, men men, jeg koste meg selv om filmen tidvis føltes ganske lang ut med sine 2t30
I går var det 45 år siden Elvis gikk bort. Idag fyller Austin Butler 31 år. Så var jo en litt spesiell dag å se filmen på, selvom det var helt tilfeldig.
Tom Hanks god som Tom Parker, Austin Butler strålende som Elvis.
-
Hitherto

Bullet Train
Altfor hip. Det er grenser for hvor mye populærkulturell referanse-dialog jeg orker i actionfilmene mine, og her tøyer man grensene. Noe av grunnen til at John Wick fungerer så godt er at han holder kjeft. Han skryter aldri av hvor innmari ql han er og slike Deadpool-triks begynner jeg å bli lei av nå. Lo ikke en eneste gang, men en miserabel satan som meg har for lengst glemt hva komedie er. Dette er ikke akkurat Tarantino. Likner mer på en annenrangs Guy Ritchie, selv om Snatch og Lock, Stock... er milevis bedre.
At filmen var litt over to timer var forresten overraskende. Trodde den var nærmere fem. Føltes slik i alle fall.
Når det er sagt er ikke dette dårlig. Bare ikke så god som ryktet vil ha det til. Det er en likandes rundtur på japanske høyhastighetstog, og man skaper en liten verden med til dels interessante leiemordere. Foto er skarpt og alt ser ganske bra ut. Man sparer ikke på blodet heller, og det er en del dugelig tilrettelagt action her, men så stod jo mannen bak den Atomic Blonde filmen utenom arbeidet med J. Wick serien.
Jeg stiller likevel spørsmål ved hvor mange filmer folka som utroper dette til en "moderne klassiker" har sett.
5/10
-
ElGuaje
Vurderte å se denne på kino i dag, endte på Elvis.Hitherto skrev: ons aug 17, 2022 10:08 pm
Bullet Train
Altfor hip. Det er grenser for hvor mye populærkulturell referanse-dialog jeg orker i actionfilmene mine, og her tøyer man grensene. Noe av grunnen til at John Wick fungerer så godt er at han holder kjeft. Han skryter aldri av hvor innmari ql han er og slike Deadpool-triks begynner jeg å bli lei av nå. Lo ikke en eneste gang, men en miserabel satan som meg har for lengst glemt hva komedie er. Dette er ikke akkurat Tarantino. Likner mer på en annenrangs Guy Ritchie, selv om Snatch og Lock, Stock... er milevis bedre.
At filmen var litt over to timer var forresten overraskende. Trodde den var nærmere fem. Føltes slik i alle fall.
Når det er sagt er ikke dette dårlig. Bare ikke så god som ryktet vil ha det til. Det er en likandes rundtur på japanske høyhastighetstog, og man skaper en liten verden med til dels interessante leiemordere. Foto er skarpt og alt ser ganske bra ut. Man sparer ikke på blodet heller, og det er en del dugelig tilrettelagt action her, men så stod jo mannen bak den Atomic Blonde filmen utenom arbeidet med J. Wick serien.
Jeg stiller likevel spørsmål ved hvor mange filmer folka som utroper dette til en "moderne klassiker" har sett.
5/10
Får se om man gidder BT på kino, eller om man bare venter på streaming.
-
Cabal
Så Prey her om dagen. Meh, ikke noe spes. 4/10 kanskje.
Fikk meg til å begynne på en AvP (sett før), men tror ikke den blir sett ferdig
Fikk meg til å begynne på en AvP (sett før), men tror ikke den blir sett ferdig
-
Frank.N.Steen
Prey (1977) av Norman J. Warren
Nei, ikke den Prey, men eldre "klassikeren" til Norman J. Warren, der var altså inkludert i en nylig innkjøp 4 film bokssett, og tja, innser at dette virker å bli en nedtur, for heller ikke denne gang, imponeres man særlig over hva man får igjen. To lesbiske kvinner, bosatt utpå landet, får plutselig besøk fra verdensrommet, og noe så fælt som en mann attpåtil da, og en der har en kjip vane for å bli litt ekstra sulten, og får skumle øyne og huggtenner, og vips så forsvinner fugler, kaniner og en rev.
Alt i alt, en trio av lite sympatiske og tidvis meget irriterende karakterer, noe lesbisk sex og vel, tiden gikk heldigvis raskt unna, men greier ikke gi den noe mer enn maks ei:
4/10
Nei, ikke den Prey, men eldre "klassikeren" til Norman J. Warren, der var altså inkludert i en nylig innkjøp 4 film bokssett, og tja, innser at dette virker å bli en nedtur, for heller ikke denne gang, imponeres man særlig over hva man får igjen. To lesbiske kvinner, bosatt utpå landet, får plutselig besøk fra verdensrommet, og noe så fælt som en mann attpåtil da, og en der har en kjip vane for å bli litt ekstra sulten, og får skumle øyne og huggtenner, og vips så forsvinner fugler, kaniner og en rev.
Alt i alt, en trio av lite sympatiske og tidvis meget irriterende karakterer, noe lesbisk sex og vel, tiden gikk heldigvis raskt unna, men greier ikke gi den noe mer enn maks ei:
4/10
-
Hitherto

Orphan: First Kill
Esther/Leena er tilbake. Dersom du har sett originalen vet du at dette må være en prequel. Tittelen lyver forresten. Første scene impliserer at hendelsen dama opprinnelig ble beryktet for allerede hører fortiden til. Dette handler om hvordan hun kom seg til USA og hvordan det gikk med den første amerikanske familien hun infiltrerte.
Orphan ble berømt for tvisten i filmens siste 20 minutter, men siden vi allerede kjenner sannheten må man ty til en ny en her. For meg går det utover filmens troverdighet for her snakker vi om sammentreff og tilfeldigheter i universell skala. Det blir svært lite troverdig og noe nesten komisk når en såpass unik karakter "tilfeldigvis" valser inn i et såpass unikt scenario.
En annen ting er at man løper inn i samme problem som Don't Breathe 2 fra i fjor - et moralsk dystopia hvor det er vanskelig å holde med noen. Selv om Esther står ovenfor karakterer som er like ille som henne selv gjør det ikke henne til noen bedre og mer sympatisk person. Dette er typen "evil vs evil" scenario som er vanskelig å gjøre riktig. Kitamuras No One Lives er vel blant de filmene som hadde den beste og mest givende løsningen, og kanskje også Get Carter om vi ser langt nok tilbake i tid. Orphan: First Kill er ikke på høyde med dem.
Likte imidlertid den opphetede bitch-konflikten mellom Esther og karakteren til Julia Stiles. Filmens absolutte høydepunkt, men den får ikke nok tid til å leve.
Det var mye snakk om hvordan 24 år gamle Isabelle Fuhrman kunne repetere rollen fra 2009 da hun var 12 år gammel. Det rent fysiske ved karakteren hennes var en av tingene jeg synes man gjorde bra. Man legger selvsagt merke til at hun er eldre, men nå når vi vet hennes egentlige vesen føles det nesten riktig at det er noe unaturlig ved henne. Det føltes ikke mer plagsomt enn alle de andre problemene i filmen.
Verd å se om du likte den første, men langt ifra essensiell.
4/10
-
Frank.N.Steen

Zingo (1998) av Christjan Wenger
"Hva er vel mer skandinavisk enn en kåt elg?"
5 år siden sist, og noe leting frem og tilbake, men fant gamle omtalen fra forrige filmtråd:
Svensk "klassiker" med åpenbart forsøk på å gjøre deres egen Trainspotting møter Änglagård, der vi treffer på en rekke taperfigurer, ledet an av sjefen sjøl, junkien, livsnyteren, filmprodusenten og rikmannssønnen, Zingo, som i et siste desperate forsøk på å komme seg ut av gjeldsproblemene han har satt seg opp i, der inkluderer en rasende motorsykkel psykopat og en likegyldig far, drar til skogs for å gjøre tidenes "beste" pornofilm, med en avdanka svensk skuespiller og en kåt elg i hovedrollene.
Ideen høres ikke så gæli ut, og denne så jeg halvveis ferdig for 15-16 år sia, men husket aldri tittelen, bare at Martin Becks gamle politisjef (han med Clark Kent brillene) Per Moberg dukker opp som snobbete wannabe regissør, det og at et elghode kommer godt med i en rekke bizarre scener.
Filmen tar aldri helt av, og Trainspotting flørten er i perioder mer flau en morsom/underholdende. De rapper mer eller mindre flere deler av den berømte "Jeg vil bli akkurat som deg, helt normal osv" delen til Mark Renton. Et annet problem er at ingen av karakterene er særlig sympatiske eller likandes nok, og filmen virker i store perioder veldig uferdig/forhastet, som om de gikk tom for penger og bare ga faen og slapp filmen som den er. Alt i alt, milevis unna å være noen klassiker, men helt grei sommer "underholdning" og den kåte elg opplegget er så idiotisk og lavpanna at man ikke kan unngå å le et par ganger av det. Ekstra pluss også for den deilige Helena Af Sandeberg, som skuffende nok, beholder alle klærne på for denne gang.
5/10
Vel, en kjapp oppdatering fra nattens gjensyn, og vel, er kanskje ikke så langt unna hva en fikk igjen fra sommer 2017. Føles ut som et litt halvveis gjennomført film, der siste akt aldri benytter sjansen til å treffe med en skikkelig punchline, men okei, var muligens i mer rette humør runde 3 (så den jo også for evigheter siden på tv), samt at gjengen med svenske kjendiser har ei viss sjarm og kjemi i hop, det og fin sommerlig stemning bidrar i å bikke den opp et ørlite hakk, og blir dermed en:
6/10
-
zappadude
Deceived ( 1991 ) av Damian Harris - 5/10
Gossip ( 2000 ) av Davis Guggenheim - 6/10
Texas Rangers ( 2001 ) av Steve Miner - 6/10
Sometimes They Come Back ( 1991 ) av Tom McLoughlin - 7/10
The Krays ( 1990 ) av Peter Medak - 8/10
Gotti ( 1996 ) av Robert Harmon - 8/10
Den demokratiske terroristen ( 1992 ) av Per Berglund - 7/10
Vendetta ( 1995 ) av Mikael Håfström - 6/10
Hamilton ( 1998 ) av Harald Zwart - 6,5/10
Hamilton 2 - Men inte om det gäller din dotter ( 2012 ) av Tobias Falk - 6,5/10
Highlander II: The Quickening ( 1991 ) av Russell Mulcahy - 7/10
Licorice Pizza ( 2021 ) av Paul Thomas Anderson - 8/10
Antitrust ( 2001 ) av Peter Howitt - 4/10
Fallen ( 1998 ) av Gregory Hoblit - 7/10
Full Eclipse ( 1993 ) av Anthony Hickox - 6/10
New Jack City ( 1991 ) av Mario Van Peebles - 7,5/10
Gossip ( 2000 ) av Davis Guggenheim - 6/10
Texas Rangers ( 2001 ) av Steve Miner - 6/10
Sometimes They Come Back ( 1991 ) av Tom McLoughlin - 7/10
The Krays ( 1990 ) av Peter Medak - 8/10
Gotti ( 1996 ) av Robert Harmon - 8/10
Den demokratiske terroristen ( 1992 ) av Per Berglund - 7/10
Vendetta ( 1995 ) av Mikael Håfström - 6/10
Hamilton ( 1998 ) av Harald Zwart - 6,5/10
Hamilton 2 - Men inte om det gäller din dotter ( 2012 ) av Tobias Falk - 6,5/10
Highlander II: The Quickening ( 1991 ) av Russell Mulcahy - 7/10
Licorice Pizza ( 2021 ) av Paul Thomas Anderson - 8/10
Antitrust ( 2001 ) av Peter Howitt - 4/10
Fallen ( 1998 ) av Gregory Hoblit - 7/10
Full Eclipse ( 1993 ) av Anthony Hickox - 6/10
New Jack City ( 1991 ) av Mario Van Peebles - 7,5/10
-
Frank.N.Steen
Sometimes They Come Back ble litt hit og miss, tror jeg sovna litt halvveis og våkna igjen, og nei, mulig et nytt besøk vil bli litt mer suksess, og kom vel en eller to filmer til, som en stadig ikke har sett før.zappadude skrev: lør aug 20, 2022 2:45 pm Sometimes They Come Back ( 1991 ) av Tom McLoughlin - 7/10
Highlander II: The Quickening ( 1991 ) av Russell Mulcahy - 7/10
Full Eclipse ( 1993 ) av Anthony Hickox - 6/10
Den Highlander II utgaven, så du den ukutta Renegade versjonen, eller den andre?
Er litt usikker på hvem som er hvem, da jeg har 2 DVD utgaver med navnet Renegade Uncut Version, men ene har en spilletid på oppunder (står hvert fall på coveret) 2 timer og 20 minutter, og den andre en har, bikker oppom 1 time og 45 minutter.
Begge er SME (Star Media Entertainment) DVDer, og har alltids vært litt svak for de 2 første filmene, selv om det er klasse forskjell mellom 1 og 2.
Full Eclipse fant man ved en tilfeldighet i vår/sommer 2020 på Youtube, og likte kombinasjonen av buddy-cop action, varulv-skrekk og litt sci-fi oppå det hele. Usikker på om kanalen der hadde den liggende, fortsatt er i drift, men fant også ei slettes ikke så fæl action film med Louis Gossett Jr. og Bill Paxton fra rundt 1992-93, med tittelen Monolith, som også er oppe i sin helhet på Youtube, og tror den ikke er å finne i DVD eller Blu-ray format, så moro at den slags, er å få tak i gratis på slike sider.
-
Machine_Head
Tips til noe mørkt og spennende ikveld? Noe ala Se7en f. eks, men ikke den selv, den har jeg faktisk sett.
-
SirJames
This oneMachine_Head skrev: lør aug 20, 2022 4:57 pm Tips til noe mørkt og spennende ikveld? Noe ala Se7en f. eks, men ikke den selv, den har jeg faktisk sett.
https://www.imdb.com/title/tt0119167/?ref_=nv_sr_srsg_3
-
Machine_Head
Manhunter har jeg tenkt å se flere ganger, alltid vært spent på Brian Cox sin versjon av Dr Lecter. Håper den finnes på strømmetjeneste, forbanna pikk at det er tilnærmet alt av film tilgjengelig slik så mange tjenester det er nå.Ale skrev: lør aug 20, 2022 4:58 pmSpoorloos fra 1988 eller Manhunter fra 1986.Machine_Head skrev: lør aug 20, 2022 4:57 pm Tips til noe mørkt og spennende ikveld? Noe ala Se7en f. eks, men ikke den selv, den har jeg faktisk sett.
-
zappadude
Var den ukutta Renegade versjonen jeg så av Highlander II. Er glad i de tre første filmene av Highlander filmserien. Den 3 filmen har vokst på meg de siste årene der Mario Van Peebles har skurkerollen. Jeg er vel en av få som liker den. Har tilgode å se Highlander: The Series (1992–1998), Highlander: The Animated Series (1994–1996), Highlander: The Raven (1998–1999) og anime filmen Highlander: The Search for Vengeance (2007). De må vel anskaffes etterhvert eller ihvertfall sees.Frank.N.Steen skrev: lør aug 20, 2022 4:45 pmSometimes They Come Back ble litt hit og miss, tror jeg sovna litt halvveis og våkna igjen, og nei, mulig et nytt besøk vil bli litt mer suksess, og kom vel en eller to filmer til, som en stadig ikke har sett før.zappadude skrev: lør aug 20, 2022 2:45 pm Sometimes They Come Back ( 1991 ) av Tom McLoughlin - 7/10
Highlander II: The Quickening ( 1991 ) av Russell Mulcahy - 7/10
Full Eclipse ( 1993 ) av Anthony Hickox - 6/10
Den Highlander II utgaven, så du den ukutta Renegade versjonen, eller den andre?
Er litt usikker på hvem som er hvem, da jeg har 2 DVD utgaver med navnet Renegade Uncut Version, men ene har en spilletid på oppunder (står hvert fall på coveret) 2 timer og 20 minutter, og den andre en har, bikker oppom 1 time og 45 minutter.
Begge er SME (Star Media Entertainment) DVDer, og har alltids vært litt svak for de 2 første filmene, selv om det er klasse forskjell mellom 1 og 2.
Full Eclipse fant man ved en tilfeldighet i vår/sommer 2020 på Youtube, og likte kombinasjonen av buddy-cop action, varulv-skrekk og litt sci-fi oppå det hele. Usikker på om kanalen der hadde den liggende, fortsatt er i drift, men fant også ei slettes ikke så fæl action film med Louis Gossett Jr. og Bill Paxton fra rundt 1992-93, med tittelen Monolith, som også er oppe i sin helhet på Youtube, og tror den ikke er å finne i DVD eller Blu-ray format, så moro at den slags, er å få tak i gratis på slike sider.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute
