Do Not Disturb (1999) av Dick Maas
Her møter vi på en "helt vanlig" amerikansk familie på visitt til treskoens land og hvor deres unge og fantasirike datter snart skal ende opp med å få se noe hun ikke skulle ha gjort, og vips så forvandles det som var ment som en hyggelig liten tur innom Amsterdam by, om til å bli et kaotisk "mareritt" i de sene nattetimer.
Gjensyn med denne Nederlandske thrilleren, og som med Braindead, fant igjen et eldre innlegg man skrev, for et par år tilbake:
Nederlandsk thriller (vel, kanskje mer passende å kalle det ufrivillig komedie) av Dick Maas.
En mann med mange "talenter", der han er både regissør, manusforfatter, produsent, og står også for musikken.
På skuespillersiden møter vi William Hurt (i en nokså tam og lettglemt rolle), Jennifer Tilly (som ei hysterisk og overbeskyttende mamma) samt Michael Chiklis (som filmens hovedskurk, eller rettere sagt filmens ufrivillige komiske klovn).
Dennis Leary dukker også opp her og der, da som uteligger eller noe lignende, og har vel heller ikke så mye å by opp til annet enn noen random scener spredt utover i handlingen. Ellers er vel egentlig filmens virkelige "stjerne" den unge Francesca Brown som spiller en stum jente, der takket være et rikt fantasiliv og ingen måte å få kommunisert (på normalt vis), blir regelrett kjeppjaget gjennom store deler av filmen.
Denne kom jeg over ved ren tilfeldighet tilbake i sommer 2005 (husker til og med at det var ubehagelig varmt den natta) og fikk ikke sove. Som vanlig var det stort sett dritt over det hele på alle kanalene, og endte opp med å gi da denne nederlandske filmen en grei sjanse. Underholdende var den, meget sådan. Her skjedde det ting, hele tiden. Virket som den ble omtalt i mildt sagt lite pene ord på det gamle IMDb forumet, og der det nærmest "florerte" med titler som: "Tidenes verste" (vel, stort sett nesten hver eneste film virket å ha minst en, slik tråd liggende på lur) osv, men for min del syntes jeg denne var mer passende i ufrivillig (selv man er litt i tvil) komisk genren.
Dette er rett og slett Hjemme Alene satt til Nederland, og et meget luksuriøst hotell i Amsterdam, og selv om Do Not Disturb ikke bringer noe særlig nytt til bordet, så er det i alle fall en ting den ikke er, og det er kjedelig. Ubrukelige skurker, pedofile Marilyn Manson kloner samt en hysterisk Michael Chiklis (sprøtt hvor mye hår/klær har å si, da dette er samme mann som bare et par år senere, sto bakom en av de tøffeste TV karakterene i nyere historie da som Vic Mackey) men her er det rett og slett umulig å se noe særlig annet enn komedie i hver bidige ting han foretar seg, da som den sleske businessmannen Rudolph Hartman.
En annen stjerne i filmen er Amsterdam by, og da store deler av handlingen foregår på natt/kveldstid er det blitt unnagjort mange flotte og nokså imponerende scener, hvor byen virkelig får vist seg frem, og det skal Dick Maas ha, dette er actionfylt og meget flott til tross for en ekstremt tullete film, spekket med klisjeer.
Vil vel tro at for William Hurt så var dette en grei film å gjøre unna på et par dager, og deretter ta seg en fin liten ferie i Nederland på samme tid, men kan jo selvfølgelig hende at han virkelig trengte pengene, for dette er jo b-film så det suser, men en som er milevis unna (synes nå jeg) å være blant "tidenes verste" kandidater. Til det er denne altfor underholdende og idiotisk (positivt) og det ble et meget vellykket gjensyn og med det så ender man til slutt opp med en utrolig snill:
6/10
Ikke mye å oppdatere om, verken rating eller tanker, fortsatt ei meget fartsfylt b-film, med et a-film galleri av talenter og hvor nevnte Chiklis virkelig jobber for penga, og bruken av Amsterdams vakre og sjarmerende men trange smug, kanaler og gater, bidrar i at tempoet og stemningen sitter i taket, fra start til slutt.
Glad man så den igjen, for utmerket sen natte film, og burde nesten (i likhet med Hjemme Alene filmene) kommet ei oppfølger, med den amerikanske familien på ferd til en annen storby, og nok en runde med psykopatiske drapsmenn, rett i hæla på datteren, og nei, kanskje like greit å gi seg på "topp".
